Sykdom eller sjukdom er en unormal tilstand for kropp eller sinn som fører til misbehag, dysfunksjon eller andre plager for en person eller folk som er i kontakt med en person. Noen ganger blir sykdom brukt som et vidt begrep som inkluderer skader, lyter, syndromer, symptomer, avvikende oppførsel og atypiske variasjoner i struktur og funksjon. I andre tilfeller er dette sett på som egne, separate kategorier.

To personer med byllepest, som er best kjent fra epidemien Svartedauen.
Den siste tiden av det korte livet til Henrik Wergeland var preget av sykdom.

Begrepet sykdom kan defineres på mange ulike måter, og ulike personer har forskjellig forståelse av hva som ligger i begrepet. En tilstand som for en person blir sett på som en sykdom, kan oppfattes annerledes av en annen. Innenfor medisinen, er begrepet sykdom ofte relatert til diagnoser eller symptomer.

Sykdomsbegrepet i vår kultur kan sies å bestå av en personlig-subjektiv del og en vitenskapelig-objektiv del. I de nordiske språk dekker ordet sykdom både de subjektivt opplevde forandringer i helsetilstand og de objektive forandringer som av legen eller andre profesjonelle behandlere kan kategoriseres som en diagnose. I engelsk språk skilles det begrepsmessig mellom disse forholdene. Begrepet illness betyr den personlige opplevelsen av å være syk mens disease er uttrykk for den vitenskapelig-objektive diagnosen som behandleren har satt.

En person som ifølge norsk språk er syk kan ha en av tre ulike tilstander:

  • Personlig-subjektiv opplevelse av å være syk uten at vitenskapelig-objektiv diagnose er stilt (dvs. illness uten disease).
  • Personlig-subjektiv opplevelse av å være syk og med en diagnose som er stilt av skolemedisin (dvs. illness med disease).
  • En vitenskapelig-objektiv diagnose er stilt uten at pasienten har opplevd sykdom (disease uten illness, som for eksempel kreftformer i tidlige stadier som avdekkes ved screeninger).

Ordet sykdom kommer fra norrønt sjukr («syk»), som betyr «bekymret» eller «sørgende», og norrønt dómr, som betyr «vesen» eller «væremåte». Det betyr altså «en bekymret væremåte», som er et vanlig symptom på sykdom. Et beslektet ord er illr, som betyr «vond» (jamfør engelsk «illness»), igjen et vanlig symptom på sykdom.

Sykdommer har skiftet med tid og sted. I 1830-årene oppstod blant mannlige britiske statsfunksjonærer en epidemi av skrivekrampe som stålpennen fikk skylden for. For de første i det nye yrket lokomotivfører ble motvinden ansett som sykdomsrisiko, selv om togene gikk i 30 km/t. At hysteri en stund var utbredt diagnose, skyldtes Paris-legen Jean-Martin Charcot som inviterte sosieteten til sine ukentlige medisinske forelesninger med demonstrasjon av pasientenes kramper og besvimelser.[1] Diagnosen nevrasteni (= nervetretthet) høres knapt i dag, men fra den ble introdusert av den amerikanske legen George Miller Beard i 1870, ble den raskt vanlig i perioden 1880-1930. Mens lidelsen i USA rammet middelklassemenn med utdannelse, rammet den i Norge like godt bønder og fiskere, kvinner og mindreårige.[2] Stendhalsyndromet sies å være fremkalt av møtet med renessansekunst.[3] I Sverige er det langt flere amalgamofre enn i Norge; sykehuset i Huddinge opprettet en egen avdeling, «amalgamenheten»«».[4] I Norge stilles derimot diagnosen fibromyalgi 6-10 ganger oftere enn i de andre nordiske landene.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Finn Skårderud: «Om motelidelser», Dagbladet 19. oktober 1999
  2. ^ Nevrasteni, en historie
  3. ^ Mona Semb: «Stendhalsyndromet»
  4. ^ Antonis Georgellis: Amalgam och hälsa
  5. ^ Finn Skårderud: «Om motelidelser», Dagbladet 19. oktober 1999

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.