Wikipedia

Fibromyalgi

Fibromyalgi (også kjent som «FM» og «fibro») er en betydelig årsak til kronisk smerte. Ifølge Norsk Helseinformatikk lider omkring 3 % av befolkningen av fibromyalgi, hvorav kvinner utgjør langt de fleste (cirka 90 %[1]).[2] Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 160 000 fibromyalgirammede. Forbundet ble stiftet i 1985 og hadde per 2019 cirka 7 000 medlemmer, fordelt i 17 fylkeslag og cirka 50 lokallag.

Fibromyalgi
Symptom(er)Kronisk utbredt smerte, allodyni, utmattelse, søvnforstyrrelse, depresjon, angst
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeM79.7
ICD-9-kode729.1
ICPC-2L18
MedlinePlus000427
eMedicinemed/790  med/2934 ped/777 pmr/47
MeSHD005356

Ifølge Norsk Revmatikerforbund er fibromyalgi et smertesyndrom som rammer åtte ganger så mange kvinner som menn. Typiske symptomer er verkende og brennende smerter i muskler og i muskelfestene rundt ledd. Mange plages av morgenstivhet og overveldende tretthet. Årsaken til sykdommen er ikke kjent.

Historikk rediger

Fibromyalgi, opprinnelig kjent som fibrositis, ble godkjent av American Medical Association som en reell sykdom og grunnlag for uførepensjon i 1987. Samme år kalte legen Goldenberg tilstanden for fibromyalgi i en artikkel i tidsskriftet Journal of the American Medical Association. Flere leger var fortsatt nølende i å akseptere fibromyalgi som en reell diagnose. Legers motvilje mot å bruke diagnosen skyldtes i stor grad mangel på objektiv evidens for tilstanden.

Fibromyalgi er tradisjonelt ansett å høre inn under de revmatiske lidelsene. Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer fibromyalgi som en bløtdels revmatisk lidelse som har fått eget diagnosenummer: ICD-10 M 79,9.[3]

Stadig flere forskere forklarer sykdommen som en defekt på immunforsvaret.[trenger referanse]

Fibromyalgi er blitt kalt en symptomdiagnose. Bakgrunnen for dette er at legene ikke kan stadfeste sykdommen gjennom patologiske prøver som nevnt over. Dette er også hovedgrunnen for at fibromyalgi er kalt et syndrom i stedet for en sykdom. Enkelte leger og forskere er heller ikke overbevist om at noen «bare» har fibromyalgi. De mistenker at andre sykdommer som for eksempel Lyme borreliose (også kalt Lymes sykdom), eller ryggproblemer forblir udiagnostisert og feilaktig diagnostisert som fibromyalgi eller andre syndromer som kronisk utmattelsessyndrom (også kalt myalgisk encefalopati) og Myofascial syndrom. Man mistenker at andre sykdommer ikke blir oppdaget og i stedet blir gitt merkelappen fibromyalgi.

Pasientene føler seg ofte mistrodde og lite respektert, og mange leger rangerer lidelsen nederst i det medisinske statushierarki.[trenger referanse]

Årsak rediger

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Enkelte leger og forskere mener at alle tilfeller av fibromyalgi har en årsak, som for eksempel nakkesleng, Arnold Chiari eller cervical stenose, Lyme borreliose (lymes sykdom), mykoplasma eller luftveisinfeksjon, kronisk mono Epstein Barr-virus, lupus eller revmatisk sykdom. Man vet foreløpig ikke noe sikkert om årsaken til fibromyalgi, men smertelege Bo C. Bertilson[4] ved Karolinska institutet påpeker at «det er vanskelig å treffe én pasient som ikke har tegn på en tidligere nakkeskade når det er snakk om fibromyalgi og ME».[5]

Fibromyalgidiagnosen kan utgjøre en risiko for pasienten fordi symptomer på annen sykdom tilskrives FM. Det er viktig at legen ikke overser samtidige revmatiske sykdommer.[6] Ifølge en rapport i tidsskriftet British Medical Journal, februar 2002, dør FM-diagnostiserte pasienter oftere på grunn av kreft enn andre pasienter fordi legene ikke tar symptomene og klagene deres seriøst. Den riktige kreftdiagnosen kan i slike tilfeller bli stilt for sent. Det er derfor hevdet at FM-diagnosen kan bidra til at man slutter å utrede pasienten for tidlig og dermed ikke oppdager hva som reelt feiler vedkommende.

Diagnose rediger

Et typisk trekk ved fibromyalgi er at laboratorietester er normale – også kalt negative. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av klinisk undersøkelse og sykehistorien. Prøver vil vanligvis ikke vise noe unormalt. Under klinisk undersøkelse er det vanlig at fibromyalgipasientene er følsomme overfor trykk på særskilte områder på kroppen, kalt ømme punkter.

For å tilfredsstille de tradisjonelle kriteria for fibromyalgi, må pasienten ha:

  • Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder
  • Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte ømme punkter

De 18 punktene er vanligvis samlet rundt nakke, skuldre, bryst, hofter, knær og albuer. Man har avdekket at det eksisterer 75 andre ømme punkter, men de er ikke brukt for diagnostisering.

Selv om kriteriene fokuserer på ømme punkter [7], ble det publisert en rapport i 1996 hvor 35 spesialister innen fibromyalgi var enige om at det ikke er absolutt nødvendig å ha de 11 punktene for å få diagnosen. Kriteriene ble opprinnelig nedfelt av hensyn til medisinsk forskning. Mange mennesker kan ha fibromyalgi med mindre enn 11 av de nevnte punktene, så lenge de har omfattende smerter og andre typiske symptomer som vanligvis er forbundet med fibromyalgi. Disse symptomene er gjerne muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og magebesvær.

Forskning som er publisert i en artikkel i Journal of Clinical Rheumatology i april 2007[8] forkaster teorien om ømme punkter som diagnosekriterium. Det hevdes at disse punktene generelt er ømme for de fleste mennesker.

Ifølge fibromyalgispesialisten Sigrid Hørven Wigers vil både pasient og lege tjene på at primærlegen gjennomfører tilstrekkelig utredning med ekstra tid til anamnese og grundig klinisk undersøkelse. Denne bør innbefatte leddstatus og orienterende nevrologisk undersøkelse samt registrering av spenningsnivå, tegn til myofasciell smerte og registrering av antall ømme punkter. Aktuelle blodprøver for å utelukke annen lidelse er Hgb, LPK, CRP, SR, TSH, Fr-T4, Na, Ca, ANA, Waaler, CK, vitamin B12, metylmalonsyre, homocystein og borreliaantistoff.

Fibromyalgi skal ikke forveksles med myofasciell smerte. Denne type smerte stammer fra myofascielle triggerpunkter som pga. nevrogen konvergens og divergens overfører smerte og trykkømhet til en for hvert triggerpunkt spesifikk utstrålingssone. Triggerpunktet, en palpabel, øm oppfylning i en stram muskelfiberstreng, er derfor sjelden lokalisert der pasienten kjenner smerten. Det er imidlertid ikke uvanlig at en pasient lider av både fibromyalgi og myofasciell smertesyndrom.[9]

Behandling rediger

Manglende forståelse av årsaken til fibromyalgi har gjort at man kurativt har hatt lite å tilby.

Det foreligger flest medikamentstudier. Trisykliske antidepressiver (amitriptylin) kommer bedre ut enn placebo med tanke på søvnkvalitet, total bedring, smerte, tretthet, ømhet og stivhet. Effekten er størst for søvn og minst for stivhet. Antiflogistika og kortison har ifølge studier ikke vist noen efekt på fibromyalgi, og effekten av vanedannende opioidanalgetika er dårlig dokumentert. Tramadolhydroklorid ser ut til å ha positiv effekt ifølge Hørven Wigers. Hun hevder at dette antakelig er det beste nåværende analgetikum ved fibromyalgi, som også kan kombineres med paracetamol.

Kognitiv terapi har vist seg å redusere smerte og depresjon/angst hos pasientene. Det samme gjelder avspenning kombinert med stressmestring, ifølge lege Sigrid Hørven Wigers.[10] Den svenske legen Birger Fagher hevder imidlertid at det er en myte at fibromyalgi er forårsaket av psykiske plager.[11] Han har bl.a. uttalt at pasientene ofte møtt med vantro, siden fibromyalgi er en usynlig lidelse.

Pregabalin (i Norge markedsført som Lyrica) har vist positive resultater i smertelindring og bedret søvn for noen pasienter. Pregabalin ble godkjent av Food and Drug Administration i USA i juni 2007,[12] for behandling av fibromyalgi. Leger som behandler fibromyalgi og pasientorganisasjoner har hevdet at dette innebærer en anerkjennelse av fibromyalgi som sykdom.[trenger referanse]

Pregabalin er også tilgjengelig i Norge og er fra 1. januar 2008 omfattet av ordningen med blå resept.[13][14]

Referanser rediger

  1. ^ Kåss, Erik & Kvien, Tore Kristian & Palm, Øyvind. (2019, 30. august). fibromyalgi. I Store medisinske leksikon. Hentet 20. oktober 2019 fra https://sml.snl.no/fibromyalgi
  2. ^ NHI (2019) Fibromyalgi. Norsk Helseinformatikk, 24.07.2019. Besøkt 2019-10-20
  3. ^ Verdens helseorganisasjon (WHO)
  4. ^ https://staff.ki.se/people/bo-bertilson
  5. ^ [1] Hanne Kreutz-Hansen: «Svenske forskere kobler ME til nakkeskader», VG helg, 1. februar 2020
  6. ^ Klinisk undersøkelse av fibromyalgi-pasienter
  7. ^ tenderpoints Arkivert 13. juli 2006 hos Wayback Machine.
  8. ^ Journal of Clinical Rheumatology: Division of Rheumatology, Chronic Pain and Fatigue Research Center, Clinical and Translational Research, University of Michigan
  9. ^ Tidsskriftet.no: Myofascielle smerter
  10. ^ lege Sigrid Hørven Wigers - "Fibromyalgi - en oppdatering", Tidsskrift for Norsk lægeforening, 2002
  11. ^ Lege Birger Fagher[død lenke]
  12. ^ FDA Topics
  13. ^ Legemiddelverket og utvidelse av blåreseptordningen[død lenke]
  14. ^ NAV: Medisiner[død lenke]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fibromyalgi&oldid=22195720»