Funksjonær

Funksjonær er en eldre betegnelse på arbeidstaker som utførte kontorarbeid, i motsetning til arbeidstakere som utførte fysisk arbeid.[1] En funksjonær er en lønnsmottager som er ansatt i en tjenestestilling, primært innenfor handel- og kontorområdet, eller som utfører lagerarbeide eller tekniske eller kliniske bistandsytelser.[2] Funksjonærstatus medfører at lønnsmottageren erhverver visse rettigheter i forhold til sin arbeidsgiver, for eksempel et fastlagt oppsigelsesvarsel i forbindelse med fratredelse, avhengig av ansettelsesforholdets varighet. Funksjonærer har dessuten krav på at avskjedigelse skal være saklig begrunnet.

Funksjonærstatus erhverves automatisk, som utover krav til typen av arbeidsfunksjon, også spesifiserer at lønnsmottageren skal være ansatt gjennomsnittlig mere enn 8 timer om uken for å være omfattet av loven. Dessuten kreves det at det er tale om en ikke-ledende stilling, det vil si den ansatte skal være underlagt en overordnets instruksjoner for arbeidets utførelse.[3]

Funksjonærstatus er preceptiv, det vil si den ansatte er automatisk omfattet av loven, når vedkommendes ansettelsesforhold lever opp til lovens minimumskrav. Det er derfor ikke mulig å fraskrive seg sin status som funksjonær. I en ansettelseskontrakt er det mulig å avtale at en medarbeider hvor ansettelsesforholdet ikke lever opp til lovens minimumskrav, allikevel omfattes av funksjonærlovens beskyttelse. Omvendt er det ikke mulig å frata en ansatt sine funksjonærrettigheter, da disse automatisk erhverves iht. loven når lovens minimumskrav er oppfylt.

Betegnelsen ble brukt i navnene på flere tidligere fagforeninger, som Norges Funksjonærforbund og Funksjonærenes Sentralorganisasjon.

ReferanserRediger

  1. ^ funksjonær Store norske leksikon
  2. ^ Se funktionærloven § 1 litra a) til d)
  3. ^ funktionærloven §§ 1 stk. 1 og 2

Eksterne lenkerRediger