Slaget i Hafrsfjord

Slaget i Hafrsfjord
Ole Peter Hansen Balling - Harold the Fairhaired in the Battle at Hafrsfjord - NG.M.03750 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord slik Ole Peter Hansen Balling forestilte seg det på et maleri fra 1870.
Dato872
StedHafrsfjord, Rogaland
ResultatHarald Hårfagre får herredømme over Vestlandet
Kommandanter og ledere
Harald HårfagreKong Eirik av Hordaland (falt),
Kong Sulke av Rogaland (falt),
Kong Kjøtve av Agder (flyktet),
Sute Jarl, bror til Sulke (falt),
Tore (Kjøtvesson) Haklang (falt),
Roald Rygg fra Telemark,
Hadd den Harde, bror til Roald

Slaget i Hafrsfjord var et slag som fant sted i Hafrsfjord, mellom det som nå er Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. Når det fant sted og hvem som deltok er uvisst, men det kan ha vært i 872.

Som en del av nasjonalromantikken på 1800-tallet ble slaget i Hafrsfjord vurdert som sentralt i Norges historie. Det ble da regnet som det siste i Harald Hårfagres erobring av Norge som enekonge, slik at det markerte dannelsen av Norge som ett rike. Det er ikke kildegrunnlag for slike oppfatninger, siden et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før Knut den mektige ble konge over hele landet, og med Harald Hardrådes oppgjør med Opplandskongene i 1060-årene.[trenger referanse]

De fleste regner med at slaget har funnet sted. Langt større uenighet er det om hvem som var med i slaget, og hvilken betydning slaget hadde.

SlagetRediger

 
Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord, tegning av Erik Werenskiold til 1899-utgaven av Heimskringla.

I Haraldskvedet fortelles det at kongen kjempet mot Kjøtve den rike, som kom med knarrer (en type laste- eller handelsskip) østfra. Hovedpersonen kalles i kvadet «østmennenes[1] konge", som bodde på Utstein». Hovedpersonen felte flere motstandere, og resten flyktet østover med baken i været.[2]

Snorre Sturlason forteller at horder, ryger, egder og teler samlet skip og våpen for å gå imot Harald. Da Harald fikk høre dette, gjorde han klar sine egne skip, og seilte sydover. Dermed møttes de to hærene nord for Jæren, ved Hafrsfjord. Snorre forteller videre at det ble en hard kamp, men at kong Harald gikk av med seieren. Flere av småkongene falt, men Kjøtve den rike greide å flykte over til en holme der det lå en stor borg.[3] Etter dette slaget møtte Harald, ifølge Snorres beretning, ingen motstand i Norge.[4]

DeltakereRediger

Det er usikkert om Harald Hårfagre deltok i slaget.[5] Moderne kunnskap om slaget stammer i hovedsak fra Haraldskvedet, som er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere håndskrifter. Strofene 7–12 i diktet handler om slaget i Hafrsfjord. Kongen som kjempet i Hafrsfjord var «allvaldr austmanna» og bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han aldri omtalt.[6]

Snorre mente at småkonger fra Sørvestlandet, Agder og Telemark var med i slaget. Snorre lister opp følgende navn, men det vites ikke om han diktet eller hadde noen kilder:[7]

Kjøtve den rike og Tore Haklang nevnes også i Haraldskvedet.[8]

BeliggenhetRediger

Slaget skal ha blitt utkjempet i Hafrsfjord mellom Sola og Stavanger. Dykkere har lett etter mulige rester etter slaget, men ennå er ingenting funnet. Det er fortsatt uvisst nøyaktig hvor slaget sto, men man antar at den bygdeborgen som kong Kjøtve angivelig flyktet opp på ligger på Ytraberget ved Røyneberg i Sola kommune.[trenger referanse]

DateringRediger

Det er vanskelig å gi en presis datering av slaget i Hafrsfjord. Det tradisjonelle årstallet 872 er hentet fra fra de islandske annalene. Rudolf Keyser kom frem til samme år, idet han tok utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000 og regnet seg bakover i tid på grunnlag av antall år sagaene oppgir at kongene hersket. Flere rent subjektive avgjørelser lå til grunn for Keysers årstall, men resultatet 872 kom senere til å få stor utbredelse gjennom P.A. Munchs historieskrivning.[9]

Halvdan Koht tok også utgangspunkt i år 1000, men avviste sagaenes datering. Ved å regne antall ætteledd à ca. 30 år tilbake til Harald Hårfagre skal kongen ha vært født ca. 865 og dødd ca. 945. Han plasserer samtidig slaget til ca. 900. Dette var lenge en akseptert tidfestning i historikermiljøet.[9]

Ólafía Einarsdóttirs systematiske studier av sagakronologi plasserer imidlertid Haralds dødsår til 931/32, noe som tidfester Hafrsfjord til 870-75. Einarsdóttirs oppfatninger rundt Haralds dødsår er nå akseptert blant historikere, selv om dateringen av slaget i Hafrsfjord fortsatt er usikker. 880-tallet synes likevel akseptabelt for de fleste.[9]

Moderne historieforskningRediger

Ifølge Snorres fortelling om Harald Hårfagre var Vestfold hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at Sogn eller et annet sted på Vestlandet var utgangspunkt for rikssamlingen, kanskje Utstein, som er den eneste kongsgården på Vestlandet det er belegg for at Harald hadde før slaget i Hafrsfjord. Haraldskvedet, som til tross for at det er kort og inneholder få opplysninger, må regnes som mer pålitelig informasjon enn Snorres saga, som ble skrevet mer enn 300 år etter slaget. I Haraldskvedet står det at motstandere kom østfra, og dro tilbake samme veien etter at slaget var over. Det passer dårlig med fortellingen om at Harald var fra Øst-Norge. Noen[hvem?] mener at småkongeneAgder og i Viken i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.[trenger referanse]

Sannsynligvis ønsket Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunktet for den norske rikssamlingen fordi Vestfold og Viken på Snorres tid fortsatt var danskekongens interesseområde.[trenger referanse] Snorre skrev sine kongesagaer rundt 1230. Så sent som i 1204 var det danske kongen Valdemar Seier i Vestfold for å kontrollere kongevalget av baglernes konge Erling Steinvegg. Ikke før Valdemars død i 1241 sluttet danske konger – for en periode – å gjøre krav på Viken.[10][11]

Det mest sannsynlige er altså at Harald Hårfagre var en Vestlands-konge, og at det var på Vestlandet han hadde riket sitt. Vestlandet er også det han samlet til ett rike; ikke det som i dag er Norge. Skaldekvadene nevner fem kongesgårder; Utstein, Avaldsnes, Fitjar, Alrekstad og Seim. Det er trolig området rundt disse gårdene; omtrent det som i dag er Rogaland og Hordaland, som var Harald Hårfagres rike.[12]

MonumenterRediger

 
Sverd i fjell. Monument til minne om slaget ved Hafrsfjord.

Til minne om slaget i Hafrsfjord har det blitt satt opp en bronseskulptur ved Møllebukta helt øst Hafrsfjord; Sverd i fjell av Fritz Røed, 1983. På Røyneberg i Sola kommune er det reist en minnebauta ved 1100-års jubileet i 1972. Den ble avduket av kong Olav V.

På Hafrsfjorddagen den 18. juli 1872 ble riksmonumentet på Haraldshaugen ved Haugesund satt opp.[13] Man regnet da med at det var 1 000 år etter slaget. Når den 18. juli er regnet som dagen for slaget, er det basert på en misforståelse. Da riksmonumentet på Haraldshaugen skulle innvies, skjedde det den 18. juli. Grunnen til at datoen ble valgt var at datoen var avsatt til kronprinsens (den senere Oscar II)besøke.[trenger referanse]

KilderRediger

Kildene om slaget er blant annet:

  • Haraldskvedet inneholder noen strofer som omtaler slaget. Dette er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av uavhengige dikt. Det er vanligvis antatt at Harald Luva er den samme som Harald Hårfagre, men det er ikke sikkert.
  • I den eldste bevarte kongesaga fra slutten av 1100-tallet omtalte Theodoricus ikke slaget i Hafrsfjord.[14] Manglende opplysninger om slaget i fortellingen om Harald Hårfagre er også en kilde.
  • Ifølge sagaen Ågrip fra 1190-tallet var motstanderen Kong Brand, også kalt Skeidar Brand.[trenger referanse]
  • Kongesagen Fagrskinna, fra om lag 1220, gjengir strofene i Haraldskvedet om slaget.
  • I yngre sagaer fra 1200-tallet forteller Snorre Sturlason i Heimskringla (1220-tallet) og Egils saga (1200-tallet) om slaget, og at Harald Hårfagre var med.[trenger referanse]
  • Grettes saga beretter om hvordan Tore Haklang ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.[15][16]

LitteraturRediger

  • Krag, Claus (1999): 18. juli 1872 Et hus med mange rom. Arkeologisk museum i Stavanger Rapport 11B s. 505-510 – Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger.
  • Masdalen, Kjell-Olav: «Fra Lindesnes til Rygjarbit : dansk-norske maktrelasjoner på Agder i vikingtid og middelalder ». Aust-Agder-Arv 2006.
  • Moseng, Ole Georg, mfl (1999). Norsk historie I : 750-1537. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-518-3739-1. 

Omstendighetene rundt og følgene av slaget drøftes av professor Torgrim Titlestad i boken Slaget i Hafrsfjord (bok) fra 2017.

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Østmenn» var i vikingtid og middelalder en betegnelse på nordmenn (kilde =?).
  2. ^ Haraldskvedet, str. 7-9
  3. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 18
  4. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 19
  5. ^ Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag? Collegium Mediviale, 2011.
  6. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.
  7. ^ Harald Hårfagres saga, kapittel 18.
  8. ^ Haraldskvedet, str. 7 og 9
  9. ^ a b c Moseng, side 57
  10. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre fra Vestfold?». Hentet 26. januar 2017.
  11. ^ Krag, Claus: Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. I: Collegium medievale, 1990.
  12. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre – en vestlandskonge». Hentet 26. jan. 2017.
  13. ^ Vikse, Kristian Magnus (1933-) (2000). Ola Flytt og sundet hans: om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet. Haugesund: Akademisk fagforlag. s. 60. ISBN 8278680272. 
  14. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018.
  15. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  16. ^ Torgrim Titlestad (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8