Ågrip eller Ágrip af Nóregs konunga sögum er den eldste av de kjente norske kongesagaene. Tittelen på verket er laget i nyere tid og betyr Utdrag fra Norges kongesagaer. Ågrip ble skrevet en gang rundt 1190 av en ukjent forfatter, sannsynlig av en nordmann i Nidaros.

Det eneste eksisterende manuskriptet er fra første halvdel av 1200-tallet i en islandsk håndskrift og blir nå oppbevart på Den arnamagnæanske samling i København i Danmark, kategorisert som «AM 325 II 4to».

Håndskriftet

rediger
 
Håndskriftet Ágrip af Nóregskonungasögum, AM 325 II 4to.

Håndskriftet er fra tidlig 1200-tall, og er dermed en avskrift av originalen. Håndskriftet er skrevet med to eller tre ulike hender. Både begynnelsen og slutten mangler, og håndskriftet inneholder også enkelte lakuner inne i den eksisterende teksten (kapittel 55 og 59). Det er også mulig at originalen kan ha vært mer utførlig enn avskriften. Det finnes ikke noe navn på håndskriftet, rimelig nok siden begynnelsen mangler. Navnet Ágrip af Nóregs konunga sögum stammer fra en utgave fra 1835, og har siden festet seg.[1]

Sagaen

rediger

Ågrip er et sammendrag om historien om de norske kongene, skrevet på gammelnorsk. Den etterlatte teksten begynner med Halvdan Svartes død og ender med tiltredelsen av Inge Krokrygg. Det vil si fra ca. 880 og fram til ca. 1136. Både begynnelsen og slutten av verket har gått tapt.[2] Man antar at originalen har dekket en større periode, sannsynligvis helt opp til regimet til kong Sverre Sigurdsson. Det var muligens kong Sverre selv som initierte verket fordi han utover sin egen saga, som ble skrevet av Karl Jónsson, ønsket å se sitt livsverk i en større sammenheng.[3]

Ågrip blir ofte sammenlignet med to andre norske sammendrag av norsk historie fra samme periode, Historia Norvegiæ og Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium, skrevet av Theodoricus monachus. Begge disse ble skrevet på latin, mens Ågrip var banebrytende ved å benytte det språk som ble talt i Norge i samtiden.

Forfatteren

rediger

«Forfatteren har nyttet både latinske og norrøne skrifter, men også norsk tradisjon, særlig trøndersk, og han viser god kjennskap til norsk lovgivning. Noen god forteller er han ikke, og komposisjonen er ytterst klosset,» skriver brødrene Beyer i sin Norges litteraturhistorie.[4]

Den vanlige oppfatningen er at den ukjente forfatteren er en prest med nær tilknytting til erkebispesetet i Nidaros i Trøndelag.[4] I sin redegjørelse for det hardstyret Norge ble utsatt for etter slaget på Stiklestad, nevner han også skattebyrden som Svein Alfivason innførte.[5] Det gjelder tidsrommet like før 1035:

«Kvar mann som rodde på havet, skulde leggja landvorde til kongen kvar han så rodde ut ifrå, det er fem fiskar. Kvart skip som for burt frå landet, -på det skulde kongen lasta eitt rom tvers yver skipet. Kvar mann som for til Island, både innlendsk og utlendsk, skulde leggja landøyre.»[6]

Referanser

rediger
  1. ^ Bjarne Fidjestøl (1973), Innleiing til Ågrip or Noregs kongesoger, oversatt av Gustav Indrebø: 16-17.
  2. ^ Ågrip. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 26. januar 2017.
  3. ^ Bjarne Fidjestøl (1973), Innleiing til Ågrip or Noregs kongesoger, oversatt av Gustav Indrebø: 13-14.
  4. ^ a b Beyer, Harald og Edvard, Norges litteraturhistorie, Oslo 1978. Side 40.
  5. ^ Ågrip, s. 58
  6. ^ Ågrip or Noregs kongesoger, nynorsk umsetjing ved Gustav Indrebø, Det norske samlaget, 1973

Eksterne lenker

rediger