Tjodolv den kvinværske

norsk poet

Tjodolv den kvinværske (norrønt Þjóðólfr enn hvinverski eller Þjóðólfr ór Hvini) eller Tjodolv fra Kvine, var en norsk skald hos kong Harald Hårfagre på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet.[trenger referanse]

Tjodolv den kvinværske
Født9. århundreRediger på Wikidata
NorgeRediger på Wikidata
Død930Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribent, skaldRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

«Hvine» er tolket som det gamle navnet på Fedafjorden der elva Kvina renner ut.[trenger referanse] I sin fortale til Heimskringla benevner Snorre Sturlason ham også som Tjodolv den frode (den lærde).

YnglingatalRediger

Tjodolv er mest kjent for kvadet Ynglingatal som æret den norske høvdingen Ragnvald Heidumhære i Vestfold ved å beskrive at hans ætt nedstammet fra den svenske Ynglingeætten og den norrøne fruktbarhetsguden Frøy, også kjent som Yngve eller Yngve-Frøy.[trenger referanse] Ettersom Ragnvald var en påstått fetter av Harald Hårfagre,[trenger referanse] som ble enekonge i Norge, har kvadet hatt stor betydning for den tidligste norske historieskrivningen, og dermed også for Sveriges, ettersom kvadet skildrer Ynglingeættens sveakonger.[trenger referanse]

Ynglingatal er diktet på versemålet kviduháttr,[1] og består av 90 halvstrofer. Kvadet er et kunstferdig dikt med mange kjenninger og mystiske henvisninger som krever stor kunnskap for å være forståelig. Diktet består av en rekke kongelige nekrologer som strekker seg over 27 ledd. Den kan oppfattes som en genealogi hvor den gamle kongsætten øst i Sverige regnes opp, og de nordmenn som nedstammet derfra. Den aller siste var Ragnvald Heidrumhære (tilnavnet betyr «høyt til fjells») som fremdeles var i live da kvadet ble diktet, og strofene til hans ære slutter seg de til de sedvanlige lovord som skaldekvad skal ha:

Av kjennenavn
som konger har.
Vet jeg det beste
under himmelen blå:
Ragnvald
vognstyreren,
Heidumhår
heter han.

Snorre Sturlasson bygger Ynglingesagaen i Heimskringla nesten utelukkende på Tjodolvs Ynglingatal.[trenger referanse] I den grad Ynglingatal og Ynglingesagaen skal ære Ragnvalds svenske forfedre, er det underlig i hvilken grad de fleste av de svenske kongene dør på ynkeligste vis.[trenger referanse] Fra svensk hold, ved Lars Lönnroth i en artikkel fra 1986,[2] har ment at fortellingene virker som eneste lang norsk spøk på svenskenes bekostning: Frøys sønn Fjolne vakler drukken rundt i huset inntil han faller ned i et mjødkar og drukner. Sønnen hans, Sveigde, følger etter en dverg inn i en sprekk i en stein og kommer aldri ut igjen. Sveigdes sønn Vanlande blir kvalt av en mare. Vanlandes sønn Visbur brenner inne, og hans sønn Domalde ofres av svea-høvdingene for å få godt år. Domaldes sønn Domar døde sottedøden i Uppsala og ble brent ved Fyrisån. Domars sønn Dyggve døde også sottedød, mens hans sønn igjen, kong Dag den vise, blir drept av en trell med høygaffel da han ankommer Gotland for å hevne drapet på en spurv. Dags sønn Agne blir hengt av sin kone Skjålv, og Agnes sønner Eirik og Alrek dreper hverandre med et hestebissel ute på ridetur. Deres sønner igjen, Yngve og Alv, dreper hverandre etter å ha blitt egget av Alvs kone Bera. Det synes som om Tjodolv ikke bare diktet for de kresne, men også visste å muntre sitt publikum.

Etter hvert skal Ynglingekongene ha vandret gjennom skogen fra Sveariket til Norge. Det utgjør et klart brudd i kongerekken, og kanskje har Tjodolv her koblet den norske ætten på den svenske genealogien, for å gi de norske kongene et guddommelig opphav og dermed større legitimitet.[3] Den første av ynglingenes konger i Norge skal ha vært Halvdan Kvitbein. Han døde sottedød på Toten. Sønnen hans, Øystein, ble ifølge kvadet drept på et skip da han ble truffet av roret og falt i sjøen. Øysteins sønn, Halvdan, døde sottedød på Borre, hvor han er hauglagt. Halvdans sønn Gudrød ble drept på befaling av sin kone Åsa. Kvadet avsluttes med Halvdans sønn Olav Geirstadalv og sønnesønnen Ragnvald Heidumhære.

HaustlongRediger

Tjodolv er også blitt kreditert for skjolddråpa Haustlong.[trenger referanse] Det kan ha fått sin tittel fordi det ble diktet om høsten.[trenger referanse] Selv om begynnelse og avslutning mangler, er det bevart 20 strofer igjen av det. Disse forteller nok til at vi vet at det er en beskrivelse av dekorasjoner på et skjold som avbildet Idunn med de livgivende eplene, hun som ble bortført av jotnen Tjatse, og om kampen mellom Tor og jotnen Rungne. I motsetning til Ragnarsdråpa forteller kvadet ikke om situasjoner, men gir en fargerik handlingsgang.[trenger referanse]

HaraldskvedetRediger

Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.[4] Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. Ludvig Holm-Olsen hevdet at det er tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine.[5] Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.[6]

Strofene 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Denne delen er også omtalt som Hafrsfjordkvedet. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. Kildene for disse strofene er:[7]

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i strofe 12, var han neppe øyenvitne til slaget.

FamilieRediger

Snorre omtaler «Torgrim fra Kvine, sønn til Tjodolv», i Olav Tryggvassons saga.[8]

MinnesmerkeRediger

Ved Utsikten i Kvinesdal er det satt opp en statue av Tjodolv fra Kvine.[9] Den er laget av Ståle Kyllingstad og ble avduket i 1975 av kronprins Harald.

ReferanserRediger

  1. ^ kviðuháttr, først attestert ved Tjodolv den kvinværske, var en forgjenger til dróttkvætt, og den nest mest populære skaldeform for hyldningskvad. TRENGER REFERANSE
  2. ^ Lönnroth, Lars: «Dómaldi's Death and the Myth of Sacral Kingship», i J. Lindow et al. [ed.], Structure and Meaning in Old Norse Literature (Odense 1986)
  3. ^ Myhre (2015): 120 - TRENGER BEDRE REFERANSE
  4. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.
  5. ^ L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.
  6. ^ Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir: Haraldskvadets tilblivelse, 2007.
  7. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.
  8. ^ Snorre: Olav Tryggvassons saga, kapittel 94
  9. ^ Bilde av statuen

Eksterne lenkerRediger