Landnåmabok

Artikkelen inngår i serien om

Sagalitteratur

Utsnitt fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350.
Sagatyper

Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad

Lister

Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer

Viktige manuskript

Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius

Noen kongesagaer

Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga

Se også

Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Landnåmabok (Landnámabók) er en fortelling skrevet på slutten av 1100-tallet om Islands bebyggelse i landnåmstiden (ca. 874-930).[trenger referanse] Den omtaler alle landnåmsfolkene og deres slekt. Boka har med omkring 3 000 personnavn og 1 400 stedsnavn. Av landnåmsfolkene var 13 kvinner og 412 menn.[trenger referanse]

Landnåmabok-side

Landnåmaboka forteller om hvordan Island ble bosatt fra omkring 870. Det begynner med Ingolf Arnarsson som bosatte seg i Reykjavík og hans krav på land.

Boka inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til Norge, men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden.

Boka er en uvurderlig kilde for både historie og genealogi. Av de 415 landnåmsfolkene oppgir boken at rundt 130 kom direkte fra Norge, rundt 40 fra Frostatingslov-området, rundt 85 fra Gulatingslov-området, og rundt ti fra Østlandet.[trenger referanse] Fra området ved Irskesjøen kom 50-60, resten hadde ukjent hjemland, men de fleste av disse hadde skandinaviske navn eller tilhørte en skandinavisk ætt.[trenger referanse]

Analyser av Y-kromosom bekrefter at de fleste islandske menn stammer fra Norge. Analyser av mitokondrielt DNA viser at flertallet av kvinnene kom fra området ved Irskesjøen. De kan ha vært treller, men det vet vi ikke.[1]

Landnåmskvinnen Åsgerd Asksdatter hadde drept en av kongens menn i Norge, og dro med sine barn og sin halvbror til Island.[2]

Kolskeggr hinn vetri (eller fróði) kan ha vært med på å skrive Landnåmaboka.[trenger referanse] Det spekuleres også på om Are Torgilsson Frode har bidratt.[trenger referanse] På 1200-tallet ble den (hvilken versjon?) utvidet av andre forfattere.[trenger referanse]

Det er tre overleverte versjoner av Landnåmaboka:

ReferanserRediger

  1. ^ Jon Vidar Sigurdsson (2008, side 43.
  2. ^ Jon vidar sigurdsson, 2008, side 43.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger