Egder er en betegnelse på personer fra Agder. Egdene var et folkeslag eller en stamme i folkevandringstiden og vikingtiden. Sannsynligvis innebar navnet først og fremst geografisk tilhørighet.[1] Betegnelsen har en lang tradisjon. Den gotiske historieskriveren Jordanes nevner egdene i sin verdenshistorie fra rundt 550,[2] og betegnelsen egde benyttes fortsatt om personer fra Agder.

I Snorres Harald Hårfagres saga fortelles det at egdene, sammen med ryger, horder og teler, var blant Harald Hårfagres motstandere i slaget i Hafrsfjord.[3] Egdene er også nevnt i et kvad av den islandske skalden Torarin lovtunge, skalden til den danske (og senere også engelske og norske) kongen Knut den mektige. Kvadet heter Tógdråpa og ble diktet da Torarin var med Knut på hærtog til Norge. Et utdrag av kvadet lyder slik:[4]

Strids-øvede
egder meget
fryktet for
heltens [Knuts] ferd

Harald Hardråde kalles henholdsvis «Egdekongen» og «Egders fyrste» i kvad av skalden Stuv den blinde Tordsson.[5] I et kvad av Tjodolv Arnorsson kalles Harald igjen «Egders fyrste».[6]

Referanser rediger

  1. ^ Krag (2000): 27
  2. ^ Jordanis Gotesoga: 35
  3. ^ Snorre: Harald Hårfagres saga, kap. 18
  4. ^ Torarin Lovtunge: Tógdråpa, gjengitt i Olav den helliges saga, kap. 72
  5. ^ Stuv skald, gjengitt i Harald Hardrådes saga, kap. 12 og 17
  6. ^ Tjodolv Arnorsson, gjengitt i Harald Hardrådes saga, kap. 14

Litteratur rediger

  • Jordanes: Jordanis Gotesoga, oversatt av Sigmund Skard, Det norske samlaget, Oslo 1932
  • Claus Krag: Norges historie frem til 1319. Universitetsforlaget, Oslo 2000
  • Snorre: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979