Stuv den blinde Tordsson
Stuv den blinde Tordsson (norrønt: Stúfr blindi Þórðarson), også kalt Skald-Stuv (Skáldstúfr) eller Stuv Tordsson katt, var en islandsk skald i hirden til kong Harald Hardråde av Norge. Han var sønn av Tord Katt som var oppfostret hos Snorre Gode[1]. Stuv er hovedperson i den korte islendingesagaen Tåtten om Stuv fra 1200-tallet.
Liv rediger
Stuv ble født i det vestlige Island rundt år 1025 som oldebarn av skalden Glum Geirason og sønnesønn til Einar Skålaglams niese Gudrun Osvivsdotter, hovedpersonen i Sagaen om laksdølene. Stuv var blind, men motvirket denne svakheten ved å lære seg en mengde skaldekvad som han underholdt med. Han diktet også egne kvad.
Rundt år 1062, reiste han til Norge for å ta hånd om en arv som var tilfalt ham der. Vinteren (sannsynligvis 1062-1063), hadde han fått opphold hos en bonde i Gudbrandsdalen og fikk ved en tilfeldighet treffe kong Harald. Stuv underholdt kongen med å deklamere 30 flokker (skaldekvad) som han kunne utenat, og han lovet kongen å underholde ham med like mange dråpaer (hyldningsdikt) neste gang de møttes. Så spurte han kongen om han kunne også få dikte en dråpa om ham. Harald selv var en god skald, men han var kresen og ønsket ikke at hvem som helst skulle skrive dikt om ham. Han spurte derfor om Stuv hadde noen skalder i familien. Stuv fortalte oss om sin avstamning fra skalden Glum Geirason og fikk deretter lov til å dikte dråpaen.
Sommeren etter kom Stuv til Nidaros hvor han framførte sin nydiktede dråpa til kong Harald, og ble opptatt i kongens hird. Han ble godt mottatt i hirden og han fikk setet overfor kongen som "drakk ham ut av det gylne horn".[2] Sannsynligvis returnerte han til Island kort tid etterpå, og om hans videre skjebne vites ingenting.
Stuvs skaldediktning rediger
Den Haraldsdrápa, som Stuv framførte i Nidaros, er nå tapt. Åtte strofer, eller snarere fire strofer og fire halvstrofer av et arvekvad (arvedråpa) til Harald er imidlertid gjengitt og bevart i Snorre Sturlasons Harald hardrådes saga. Diktet kalles Stúfsdrápa eller stufa og har et klófastef [3] som består av tre linjer og som inneholder en bønn for den avdøde kongens sjel. Som alle arvdråpaer oppsummeres i diktet hovedpersonens liv og bragder. De bevarte strofene omtaler kongens bragder i Jorsal (Jerusalem) i 1036; hans ekteskap med den russiske prinsesse Ellisiv av Kyiv (Ellisiv Jarisleifsdatter); krigen i Danmark 1049-1050, og kongens død i slaget ved Stamford Bridge i 1066. En halv strofe, som trolig kommer fra samme diktet, er gjengitt i Skaldskaparmål og inneholder en skildring av slaget ved Niså 1062.
Seks av de overleverte strofene er satt inn i Heimskringla, der Snorre bruker dem som referanser. Til den første av disse strofene har Snorre skrevet kommentar: "Så sier Stuv skald, som selv hadde hørt kongen fortelle om dette." I likhet med skalden Tjodolf Arnorsson synes Stuv å ha tilhørt en historisk objektiv "skole" av skalder som så sin oppgave i så sannferdig som mulig - men i et kunstnerisk språk – å beskrive de historiske hendelsene. Det ville være best om de var til stede da hendelsene fant sted,[4]
Hvor lenge Stuv levde etter at han fullførte sin arvedråpa om kong Harald er ukjent.
Skáldatal rediger
Kong Harald satte skaldekunsten høyt. I den islandske Skáldatal, oversikten over norrøne skalder ved hirden til de ulike kongene, er det listet opp hele 13 hirdskalder hos ham – ingen andre konger har hatt flere. Stuv har sannsynligvis truffet både Arnor Tordsson jarlaskald og Snegle-Halle i hirden.
Referanser rediger
- ^ Tåtten om Stuv
- ^ Stúfsdrápa, 1. vers
- ^ Et klófastef er et refreng fordelt på flere linjer. I Stúfsdrápa er det tre omkvedsstrofer. Det første verset av dråpaen avsluttes med første omkvedsstrofe; andre vers avsluttes med annen omkvedsstrofe osv.
- ^ Den mest kjente eksempelet på dette er at Olav den hellige før slaget på Stiklestad satte sine skalder i skjoldborgen slik at de selv kunne se hva som skjedde. «Dere skal stå her og se alt det som kommer til å hende her. Da trenger ingen å fortelle dere om det, for dere skal sjøl si sagaen og dikte om det siden.» (Olav den Helliges saga, Heimskringla, kap. 206)
Kilder og litteratur rediger
- Tåtten om Stuv, fra Snegle-Halle og andre småsogor, Det norske samlaget, 1980, s 61
- Snorre Sturlasson, Harald hardrådes saga i Heimskringla
- Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteratur historie, bd. 1, 2. utg, København 1920
Eksterne lenker rediger
- Stufsdråpa, til norsk ved Rasmus J. Flo på nettstedet heimskringla.no Besøkt 29.12.2015
- Stúfsdrápa, norrøn tekst på Scaldic Poetry Besøkt 29.12.2015
- Stúfsdrápa 1 – 8.[død lenke] Besøkt 29.12.2015
- Skáldatal, nettstedet heimskringla.no Besøkt 29.12.2015