Glymdråpa

skaldekvad

Glymdråpa (Glymdrápa, av glym (= våpengny)) er et skaldekvad som ble diktet av skalden Torbjørn Hornkløve på slutten av 800-tallet, delvis overlevert i munken Gunnlaug Leivssons fabelpregede saga om Olav Tryggvason, delvis overlevert i Flatøyboken.[1]

Gerhard Munthe: Illustrasjon til Glymdråpa i Harald Hårfagres saga, 1899.

Kvadet forteller om flere kamper ført av Harald Hårfagre mens han prøvde å samle og underlegge seg Norge. Diktet er skrevet i dróttkvætt som var vanlig verseform for skaldene i hyldningsdikt til sine konger. Bare syv vers og to versedeler er bevart, hovedsakelig i Heimskringla (Haralds Hårfagres saga). Glymdrápa er det eldste hyldningsdiktet for en konge (konungsdrápa) som er bevart.

Diktet inneholder noen geografiske og historiske referanser, og de to sagaene som sitererer Glymdråpa, Heimskringla og Fagrskinna tolker dem noe forskjellig. Det innviklede skaldespråket, som Torbjørn behersket til fulle, gjør diktet vanskelig tilgjengelig, og referansene er vanskelig å tolke. I Heimskringla er diktet sagt å omtale Haralds slag mot orkdalingene ved Oppdal (Uppdalsskógr), de to slagene ved Solskjel, først mot Mørekongen Huntjov, hans sønn Solve Klove og hans svigerfar kong Nokkve i Romsdal, den andre mot Sølve og hans allierte kong Arnviðr på Sunnmøre, og Auðbjørn, som hersket over Fjordane. Videre hans kamper mot goterne og hans ferd vestover til Isle of Man.

Om var av økseslaga,
Ulande spjuta svirra, mektige tjodkonungs menner
Fekk mørk-eggja sverd til å bita,
Den gongen han tokst med gautom,
Den gjæve sigervinnar,
og songen av våpna sjoga
slagdjerve menn om nakken.[2]

I 8. vers er det en direkte referanse til kamp mot skottene. Ifølge Fagrskinna er en del av diktet knyttet til hendelsene rundt slaget ved Hafrsfjord – det avgjørende slaget som bragte Harald til makten i et samlet Norge.

Alle de 8 første versene beskriver de forskjellige kamper og slag, mens det 9. og siste verset er en oppsummerende hyllest til fyrsten, Harald.

Kamp er hovedtema, uten at noe bestemt slag blir nevnt, unntatt i vers 8, der Harald kjemper mot skottene, så dette dreier seg nok om toktet til Man. (Heimskringla, kapitel 22). Glymdråpa ble et forbilde med sluttverset sitt, der det heter at ingen gjevere konge finnes under himmelen enn Harald. Her griper Torbjørn til en kenning, der himmelen kalles «solens høysete». Denne formelen levde videre hos både Øyvind Skaldespiller og Hallfred Vanrådeskald, og opptrer i prosaformrunestein i Danmark. Harald Hårfagre lærte sine etterfølgere verdien av å omgi seg med skalder som hadde i oppdrag å lovprise ham. Og i dag ville vi visst svært lite om kong Harald uten disse kvadene av Torbjørn Hornkløve.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Vemund SkardNorsk språkhistorie bind 1 (s. 51), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0
  2. ^ Fra Harald Hårfagres saga, til nynorsk ved Steinar Schjøtt
  3. ^ [1]Halvdan Koht: Harald Hårfagre (s. 65)