Norrøne uttrykk
Norrøne uttrykk og noen kortfatta forklaringer til disse.
| Avrådskoll | Skatteoppkrever |
| Barde | Skip med forsterkning i stavnene. |
| Bartolomeusmesse | Merkedag, 24. august |
| Berserk | Leiesoldat med egne våpen og kommandolinjer. Villmann, brynjeløs |
| Berserkgang | Villmannsadferd, foråraket av mjød ispedd giftsopp |
| Blote | Ofre til gudene. |
| Blotgydje | Offerprestinne. |
| Brageskål | Skål for den gjæveste, etterfulgt av et løfte om storverk. |
| Braut | Vei. |
| Busse | Stort bredt handelsskip. |
| Byrding | Lasteskute. |
| Diseblot | Offerfest for disene, gudinnene. |
| Dromunde | Stort middelhavsskip. |
| Dråpa | Skaldekvad med omkvede, finere enn flokk |
| Durne | Dørvokter, navn på en dverg. |
| Fakse | Et ord for hest. |
| Fehirde | En slags økonom, en som styrer finansene for kongen. |
| Feig | En som snart skal dø. |
| Femtensesse | Skip med femten rorbenker; for 30 roere. |
| Flokk | Skaldekvad uten omkvede, ikke så fint som dråpa. |
| Forrommet | Rommet framfor masta på skipet. |
| Frod(e) | Kunnskapsrik, særlig i historie og ættekunnskap. |
| Frøys leik | Kamp. |
| Galdrer | Trolldomssanger. |
| Gerseme | Kostbarhet/dyrbarhet, søster til Hnoss. |
| Gisl | Skistav. |
| Gjester | Kongelig vakthold og etterretningstjeneste, halv hirdmannslønn. |
| Gjømåneden | Midt i februar til midt i mars. |
| Glælongskvida | Havblikkskvadet. |
| Gondul | En av valkyrjene. |
| Gram | Poetisk uttrykk for en konge. |
| Granraude | En med rødt skjegg. |
| Gråfell | Mårskinn |
| Hagbards hest | Galge. |
| Haslevoll | Oppmerket kampområde, med hasselstenger. |
| Heiner | Hedmarkinger. |
| Hekse-blakken | Et annet navn på Fenrisulven. |
| Herse | Høvding/storbonde, ikke edsvoren som lendmannen. |
| Hird | Hærfølget til en stormann, høvding eller konge. |
| Hjalt | Tverrstykket mellom klingen og handtaket på sverdet. |
| Hnoss | «Klenodiet», søster til Gerseme. |
| Hovgode | En offerprest. |
| Huskarlahvot | Egging/hissing av huskarene. |
| Høybrystet hest | Galge. |
| Jernskogmøy | Jente fra de dype skoger eller ubebodde trakter. |
| Kimbe | Spottefugl/spøkefugl, en som er morsom. |
| Kjertesveiner | Lysholdere for kongen. Håndgangne, men ikke sverdtakere. |
| Knarr | Handelsskip, fraktefartøy. Bredere og kortere enn langskipet. |
| Knarresmed | Skipsbygger. |
| Knytlinger | Knut den mektiges etterkommere. |
| Korduanshoser | Bukser og sokker i ett, av skinn fra Cordoba i Spania. |
| Krapperommet | Rom ved masta. |
| Kyndelsmess | 2. februar. |
| Landsvist | Rett til å oppholde seg i landet. |
| Langspade | Et annet ord for langsverd. |
| Leidang | Utskrevet mannskap fra et skipreide. |
| Lendmann | En som fikk land av kongen, mot inntekter og veitsler, og sverget ham
troskap. |
| Lovsigemann | Lovkyndig som sa frem hele loven i løpet av tre sommere på Alltinget. |
| Lyngfisk | Orm. |
| Løftingen | Akterdekket på skip. |
| Merkesmann | Førte kongens merke/banner, lønnet som stallar og lendmann. |
| Midmunde | Mellom kl.12 og kl.15. |
| Mikkelsmess | 29. september. |
| Mjonev | Smalnese. |
| Mæle | Et mål som tilsvarer mellom 15 og 20 liter. |
| Måg | Svoger. |
| Målstue | Stue som ble benyttet til samtaler. |
| Nebbe-ste | Ambolt. |
| Nevgilde | Neseskatt, koppskatt, en personlig skatt. |
| Norrønt mål | Fellesnordisk språk talt her fram mot svartedauen. |
| Ondur | Ski. |
| Pell | Fint tøy, silke. |
| Portgrever | Embedsmenn, futer i havnebyene. |
| Rast | Hvile, etter veistrekning på ca. 9 km. |
| Rausn | Rommet mellom fremstavnen og øserommet på skipet. |
| Rygjarto | Skatt som hver husfrue måtte betale hver jul. |
| Saksene | Fremst i skipet. |
| Saltet | Havet |
| Segger | Poetisk for menn. |
| Seid | Trolldom. |
| Sigars øyk | Galge. |
| Sjøltolvte | Lagfører, normalt av høyere rang og egen kommando. |
| Skaldespille | En som stjal fra andre skalder, gjennom å låne og utgi som sitt
eget. |
| Skipreide | Et område ved kysten som skulle stille skip med mannskap. |
| Skogul | En av valkyrjene. |
| Skutilsvein | Drottsete/lendmann, seremoniell oppvarter opprinnelig.. |
| Skytninger | Ølstuer, vertshus. |
| Stallare | Den fremste i hirden til kongen. Talte på kongens vegne på tingene. |
| Stille hamle | Ansvar for utrustning og bemanning av en roplass i leidangsskipet. |
| Storhundre | 120 stk. Ett hundre er alltid storhundre i sagalitteraturen. |
| Strjona | Erobrer |
| Tegn | Fri mann, skyldig til å tjene kongen. |
| Tegngilde | Bøter til kongen for drap på fri undersått. |
| Tigne | Av kongelig byrd |
| Tingmannalid | Den danske hirden til Knut den mektige. Stiftet 1018. |
| Tjuesesse | Rorbenker til 40 roere. |
| Tvimenning | To og to sammen. |
| Ulvalde | Kamel |
| Ulvhedner | Berserker i ulveskinnstrøyer. |
| Urarhorn | Uroksehorn. |
| Utleg | Fredløs. |
| Valkyrje | Kvinnelige medhjelpere på valplassen i det hinsidige, Valhall. |
| Valslynge | Kastemaskin |
| Veitsle | Skatt som var pålagt gardene til kongen eller den han begunstiget, i form av mat og drikke som fortæres på stedet. |
| Vellekla | Gullmangel. |
| Vindblåst tre | Galge. |
| Vinjartodde | Jordavgift. |
| Visund | Bisonokse |
| Volve | Trollkyndig, spåkone. |
| Væringer | Nordiske leiesoldater hos den greske keiser. |
| Årmann | Gårdsbestyrer av kongsgard. |