Gustav Storm (født 18. juni 1845 i Rendalen, død 23. februar 1903 i Kristiania) var en norsk historiker.

Gustav Storm
Født18. juni 1845[1][2]Rediger på Wikidata
Rendalen
Død23. feb. 1903[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Bygdøy
BeskjeftigelseHistoriker, skribent, filolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[3]
FarOle Johan Storm
SøskenJohan Storm
Oscar Wilhelm Eugen Storm
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
UtmerkelserKommandør av Isabella den katolskes orden
Ridder av Nordstjerneordenen
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltHistorie,[4] middelalderens litteratur,[4] norsk litteraturhistorie[4]

Liv og virke rediger

Storm tok filologisk embedseksamen i 1868, og debuterte straks deretter som historisk kritiker og polemiker med avhandlingen Om den gamle norrøne literatur (1869), som ble fortsatt med den banebrytende tekstkritiske arbeidet Snorre Sturlassons historieskrivning (1873). I 1874 tok han doktorgraden. Han ble universitetsstipendiat i 1875 og i 1877 professor i historie ved Kristiania universitet. Der kom han til å utøve stor innflytelse ikke bare som lærer, men også på universitetets administrative forhold og dets vitenskapelige virksomhet i sin helhet.[trenger referanse] På sitt hovedområde, Norges historie i middelalderen, utførte Storm et veldig nyskapningsarbeide, som tok form av en stor mengde avhandlinger i historiske, filologiske og geografiske fagtidsskrifter. Han oversatte de gamle kongesagaene til norsk for den store folkeutgaven som utkom i 1899.

Storms avhandling fra 1894 om det norske riksvåpenet, er fortsatt den mest grunnleggende og vitenskapelige behandling av dette våpenets oppkomst og tidlige utvikling i middelalderen.[trenger referanse] Blant annet drøftet han Snorres skildring av kong Magnus Berrføtts bruk av løven, og konkluderte med at skildringen er uhistorisk, og bare beskriver kongevåpenet på den tid Snorre skrev kongesagaen.

Bibliografi rediger

 
Stenersens forlags «folkeutgave» av Snorres Heimskringla, «Norges kongesagaer», ble oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge. Bildet viser tittelbladet til 1914-utgaven rikt dekorert av Gerhard Munthe.
  • Om den gamle norrøne literatur (1869)
  • Snorre Sturlassons historieskrivning (1873)
  • Sagnkretsene om Karl den Store og Didrik af Bern hos de nordiske folk (1874)
  • Ragnar Lodbrok og Lodbrokssønnerne (1877)
  • Kritiske bidrag til vikingetidens historie (1878)
  • Vikingetidens tidligste udgangspunkter (1879)
  • Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter (1881)
  • Maria Stuart (1891)
  • Christofer Columbus og Amerikas opdagelse (1892)
  • Olav den Hellige (1893)
  • Norges gamle Vaaben, Farver og Flag (1894)
  • Dronning Margretes valg i Norge (1900)

Sekundærlitteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12904240r[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016932387, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Eksterne lenker rediger

  Gustav Storm – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden