Gange-Rolv

Statue av Rollo i Rouen. En kopi av statuen finns i Ålesund og i Fargo, Nord-Dakota, USA.

Gange-Rolv (Göngu-Hrólfr) var en norsk vikinghøvding og sagafigur som egentlig het Hrólfr Rögnvaldsson (ca. 860-932) og var sønn av Ragnvald Mørejarl, kjent som jarlen som klippet Harald Hårfagre etter at Norge var samlet til ett rike.

Gange-Rolv fikk tilnavnet fordi han var så stor av vekst at han alltid måtte gå til fots, underforstått at hesten ble for liten. Ifølge norsk og islandsk tradisjon er denne personen identisk med den historiske Rollo, som i 911 ble utnevnt til hertug over Normandie.[1] Rollos opphav er imidlertid omdiskutert og en DNA-analyse fra 2014 viser at Rollo av Normandie og hans forfedre 12 generasjoner tilbake kom fra Danmark, men at hans forfedres forfedre innvandret til Europa fra vestkysten av Norge.[2] Ifølge tradisjonen skal Gange-Rolv være fra øya Giske ved Ålesund.[3] En av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). En sannsynlig slektning, Vilhelm Erobreren av Normandie, inntok England i 1066 og grunnla et nytt normannisk kongehus der.

DNA-analyseRediger

Det er ikke bevart noen levninger etter Rollo. En analyse av Y-kromosomet (DNA-analyse) til det som er antatt å være Rollos sønnesønn, hertug Rikard I av Normandie, ble gjort i 2014.[4] Senere undersøkelser viser at skjelettet som ble antatt å være av Rikard I ikke kan være av ham, men er mye eldre.[5]

I februar i 2016 reiste forskerne Sturla Ellingvåg og Per Holck og Andaine Seguin-Orlando ved Centre for Geogenetics ved Universitetet i København til Normandie for å åpne to sarkofager i byen Fécamp. I sarkofagene skulle Rollos barnebarn og oldebarn, hertugene Richard I (den fryktløse) og Richard II (den gode) ligge begravet. DNA-et deres vil således kunne gi svar på om Rollo selv kom fra Norge eller Danmark. DNA-testen viste at personene i sarkofagene trolig hverken var norske eller danske. Den ene levde tidlig på 700-tallet, altså 200 år før Rollo – i den tiden vi kaller merovingertiden. Han var altså trolig en franker, antagelig av høy rang Det andre skjelettet viste seg å være fra år 250 før vår tidsregning. Det betyr at han var to hundre år eldre enn tiden da romerne kom til dette området.[6]

Den islandske forskeren Jónas Kristjánsson mente at selv om Hrólfr deler navn med hovedpersonen i Soga om Gange-Rolv, er det ellers ingen forbindelse mellom de to.[7]

HistorienRediger

Gange-Rolv er nevnt i Landnåmabok, Orknøyingenes saga, Fagerskinna, Flatøyboken og Heimskringla. Heimskringla har den lengste berettelsen om han. Historia Norwegie på latin fra 1100-tallet har også lang fremstilling av livet til Gange-Rolv.

Ifølge historiene var Gange-Rolv mye ute i viking, og etter å ha herja «i østerled» gjorde han strandhogg i «Vika» (Oslofjorden). Harald Hårfagre lyste han fredløs etter å ha herjet i Norge. Mor hans prøvde å få omgjort straffa, og klaga ifølge Heimskringla med en skaldestrofe:

Jag ikkje namnen hans Nevjal!
No vil du gjævingen driva
or heimen, den hæve bonde;
kvi er du so hard, du konge?
Vondt for deg vil de vera
slik varg aa bitast med.
Rømer han til skogs, daa røvar
han radt av kongens kyr.[8]

Gange-Rolv var med på mange tokt i Austerled, men ble forvist fra landet av Harald Hårfagre etter et strandhogg han gjorde i Viken (Norge). I henhold til Snorre dro Rolv til Valland (Frankrike) etter landsforvisningen. Der ble han blant annet gift med kongsdatteren Gisela, og han skal ha blitt døpt i Saint Clair-katedralen.

Etter at Gange-Rolv ble sendt i eksil dro han ifølge soga til Suderøyane (Hebridene) og deretter til Valland (Frankrike), der han vant seg eit rike. I Historia Norwegie blir det fortalt at han tok Rouen.

Landnåmabok oppgir slektstavla til Gange-Rolv og fortel at han ble fyrste av Normandie og seinare stamfar til kongane av England (gjennom Vilhelm erobreren). Flatøy-annalen frå Island seier at «Gongurolfr vann Nordmandi» i 888. En annen islandsk annal, Oddverja, forteller at Gange-Rolv tok Paris i 885, at han tok imot dåpen i 897 på ordre frå Karl den enfoldige, og at han ble den første hertugen av Normandie under namnet Robertus. Heimskringla forteller at hans sønn var Vilhjalm, som hadde en sønn og en sønnesønn kalt Rikard, og den yngste av disse var far til Robert Langspade som var igjen far til Vilhjalm Bastard eller Vilhelm erobreren.

Den franske krønikeskrivaren Dudo av Saint-Quentin forteller at fyrsten Rollo av Normandie opphavlig var en viking som kringsatte Paris og senare inngjekk en avtale med Karl den enfoldige der han fikk landområde og kongsdatteren Gisela til kone. Han skal også ha tatt Poppa av Bayeux som kone eller frille.

Blant historikere har det vært debattert både om at Gange-Rolv og Rollo av Normandie var den samme personen, og om han kom fra Norge eller Danmark. Fleire franske kilder nevner Danmark som opphavsstad, mens norske og islandske kilder meiner han var norsk. På slutten av 1800-tallet var danske og norske historikere særlig opptatt av dette spørsmålet, og regnet gjerne denne høvdingen som «sin». 1600-tallshistorikaren Tormod Torfæus, som hadde gått gjennom alle kjente kilder om Gange-Rolv og Rollo, mente det var mest trolig at han var norsk, ettersom franske forfattarar lett kunne ha blandet sammen de skandinaviske land.

KilderRediger

BakgrunnsstoffRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Rollo of Normandy». Ancient History Encyclopedia. Besøkt 7. juli 2020. 
  2. ^ «Origin Hunters - Genetic Genealogist: Exploring Rollo's Roots: DNA Leads the Way». Origin Hunters - Genetic Genealogist. 29. april 2014. Besøkt 7. juli 2020. 
  3. ^ «Gange Rolv». kulturminne.co.no. Giske kommune : Kulturkontoret. Besøkt 7. juli 2020. 
  4. ^ Det viste at Rollo og hans forfedre 12 generasjoner tilbake antageligvis kom fra Danmark. Enda lengre tilbake kan hans forfedres forfedre ha innvandret fra vestkysten av Norge; «Exploring Rollo's Roots: DNA Leads the Way», Origin Hunters - Genetic Genealogist. Studien bygde på en rekke forutsetninger, som måtte ha vært tilstede for at konklusjonene skulle være rette. Den viktigste forutsetningen om hvem levningene tilhørte, var altså ikke rett.
  5. ^ «Skjelettsjokk for norske forskere på vikingjakt», Forskning.no 23. november 2016. Arkivert fra originalen 12. juli 2017
  6. ^ «Rollo-mysteriet: Dette fant de i graven». www.vg.no. VG. 23. november 2016. Besøkt 7. juli 2020. 
  7. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  8. ^ Soga um Harald Haarfagre, heimskringla.no

Eksterne lenkerRediger