Rikard I av Normandie
Rikard I av Normandie (født 28. august 933 i Fécamp, død 20. november 996 i Fécamp) var hertug av Normandie fra 942 til 996. Historikerne betrakter Rikard, subsidiært hans sønn, som den første som hadde tittelen hertug. Tittelen avløste den eldre tittelen jarl. Han ble kalt for «Rikard den fryktesløse», fransk Sans Peur.
Rikard I av Normandie | |||
---|---|---|---|
Født | 28. aug. 933[1] Fécamp | ||
Død | 20. nov. 996 (63 år) Fécamp | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Emma of Paris (960–968)[2] Gunnora av Normandie (969–996)[3][2] | ||
Partner(e) | NN | ||
Far | Vilhelm I av Normandie[3] | ||
Mor | Sprota[3] | ||
Søsken | Rodulf av Ivry[3] | ||
Barn | 14 oppføringer
Rikard II av Normandie[3]
Robert le Danois Mauger, Count of Corbeil Emma av Normandie[3][4] Hawise of Normandy Maud of Normandy[4] Geoffrey, greve av Eu William, Count of Eu Miruel of Hauteville (hypotetisk)[4] Fressenda of Hauteville (hypotetisk) unknown (?)[4] Beatrix de Normandie[5][4] Papia de Normandie Robert of Normandy, Comte d'Avranches | ||
Nasjonalitet | Hertugdømmet Normandie | ||
Fødsel
redigerRikard var sønn av Vilhelm I av Normandie, jarl av Normandie, og Sprota av Senlis. Han var født en gang mellom 932 og 935, trafisjonelt antatt den 27. august 932, og var fortsatt en ung gutt da hans far døde i 942. Hans mor var en medhustru fra Bretagne som ble tatt i krig og knyttet til Vilhelm i et såkalt «dansk ekteskap».[6] Etter Vilhelms død ble Sprota gift med Esperleng, en rik møller.
Liv
redigerFordi han var gutt ved farens død var Rikard maktesløs i å hindre kong Ludvig IV av Frankrike da denne annekterte Normandie. Franskekongen holdt Rikard i fangenskap i hele hans ungdom ved Laon, men han klarte å rømme ved hjelp av Osmund de Centerville, Bernard de Senlis (som hadde vært en ridder hos Rollo), Ivo de Bellèsme, og Bernard «Dansken» (slektninger av familiene Harcourt og Beaumont). I 968 knyttet Rikard forbindelser til Hugo, greve av Paris, og deretter allierte han seg med ulike normanniske og norrøne høvdinger, maktet å drive kong Ludvig ut av Rouen, og gjenerobret Normandie innen 947. Senere kom han i strid med Ethelred II den rådville av England over vikingenes herjinger og rovtokter i England ettersom Normandie kjøpte mye av tyvgodset.
Rikard hadde øyensynlig ingen sentimentale følelser overfor sine norrøne forfedre og var langt mer partisk mot de norrøne og danske undersåttene sine enn de franske. Antagelig så han på med forakt på de norrøne hedingene som ikke snakket fransk som han selv, han var flerspråklig etter å ha vært utdannet ved Bayeux. I løpet av hans tid som hertug over Normandie ble landet fullstendig gjort fransk og kristnet. Hans far kan ha introdusert føydalsystemet, men det var Rikard som tvang det igjennom og Normandie ble ett av de mest gjennomregulerte føydale samfunn i Europa. Rikard reorganiserte totalt det normanniske militærsystemet og baserte det på tungt kavaleri. Han ble også fosterfar til unge Hugo, grev av Paris ved den eldre Hugos død i 956.
Den viktorianske ungdomsromanen The Little Duke (Den lille hertug) av Charlotte Mary Yonge er en fiktiv beskrivelse av Rikards ungdomstid og tidlige stridigheter.
Ekteskap
redigerRikard giftet seg første gang med Emma av Paris, datteren av Hugo den store, hertug av frankerne og greve av Paris. De ble trolovet mens de begge var svært unge. Hun døde i 966 uten å ha fått barn.
I henhold til Robert av Torigni var Rikard ute på jakt ikke lenge etter Emmas død. Han tok en pause ved huset til en lokal forstmann. Han ble amorøst interessert i forstmannens hustru Seinfreda, men hun var en dydig kvinne og foreslo at han heller burde by opp hennes ugifte søster, Gunnor eller Gunnora de Crepon. Gunnora ble hans elskerinne, og hennes familie, som var av dansk opprinnelse, fikk økt prestisje. Rikard giftet seg til slutt med Gunnora for å legitimere deres barn. Hennes bror Herefast de Crepon kan ha vært involvert i en kontroversiell rettssak angående kjetteri i forbindelse med katarenes tro.
Hans barn med Gunnora var:
- Richard II, hertug av Normandie, også kalt for «Rikard den gode»
- Robert, erkebiskop av Rouen, greve av Évreux, død 1037.
- Mauger, jarl av Corbeil, død etter 1033.
- Robert Danus, død mellom 985 og 989.
- Emma av Normandie, død 1052, dronning av England to ganger.
- Hawise av Normandie, hustru til Geoffrey I, hertug av Bretagne.
- Maud av Normandie, hustru til Odo II av Blois, greve av Blois, Champagne og Chartres.
Elskerinner
redigerRikard var også kjent for å ha tatt til seg friller og fikk barn med mange av dem.
Kjente barn:
- Geoffrey, greve av Brionne, (født ca. 970)
- Hawise (født ca. 978), død 21. februar 1034, gift med Geoffrey av Bretagne, hertug av Bretagne, (ca. 997), sønn av Conan I av Bretagne, hertug av Bretagne, «le Tort», og Ermengarde av Anjou.
- William d'Eu, greve av Eu, (født ca. 985).
Død
redigerRihcard døde i Fecamp i Frankrike den 20. november 996 av naturlige årsaker.
Referanser
rediger- ^ The Peerage, oppført som Richard I, 3rd Duc de Normandie, The Peerage person ID p10218.htm#i102172, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10218.htm#i102172, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk ekteskap betegner et ekteskap inngått uten samtykke fra adel/riksforsamling eller lignende, og som dermed ikke gir etterkommere med arverett til tronen. Se Conditional Consent, Dynastic Rights and the Danish Law of Succession
Litteratur
rediger- McKitterick, Rosamund. The Frankish Kingdoms under the Carolingians 751-987, 1993.
- Searle, Eleanor. Predatory Kinship and the Creation of Norman Power, 840-1066, 1998.
- The Henry Project: Richard I of Normandy Arkivert 4. november 2006 hos Wayback Machine.