Hertug
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
|
| Fyrstelige og adelige titler |
|---|
|
Keiser og keiserinne Konge og dronning Kurfyrste og kurfyrstinne Storhertug og storhertuginne Erkehertug og erkehertuginne Hertug og hertuginne Storfyrste og storfyrstinne Marki og markise Fyrste og fyrstinne Greve og grevinne Vicomte og vicomtesse Friherre og friherrinne Ridder og dame Edler og edle |
Hertug (femininum hertuginne) var opprinnelig en valgt hærfører, og er i dag en tittel for enkelte av de høyeste europeiske adelsmenn eller mannlige medlemmer av kongehus, ofte knyttet til et hertugdømme, som de kun i få tilfeller fremdeles regjerer over. Tittelen forekommer også som storhertug eller som erkehertug. Ordet kommer fra middelnedertysk hertoch.
Det gjøres et viktig skille mellom hertugelige familier som var suverene fyrster, dvs. at de hersket over en stat kalt et hertugdømme, og hertugelige familier som har mottatt hertugtittelen som en adelstittel av en fyrste.
Eksempler Rediger
De få norske hertugene var Skule Bårdsson og Håkon V Magnusson, i tiden før han ble konge.
I Sverige har prinser og prinsesser tittelen hertug/hertuginne over et landskap. Prins Carl Philip er hertug av Värmland, hans niese Leonore er hertuginne av Gotland.
I Storbritannia har flere av kongehusets prinser tittelen hertug over et landskap. Storbritannias kronprins gis to hertug-titler; hertug av Cornwall og hertug av Rothesay.
Hertugkroner Rediger
Det finnes rangkrone for hertug, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.