Marki (fra fransk marquis)[1] er en arvelig høyadelig tittel i flere europeiske land og deres tidligere kolonier, særlige romanske land og Storbritannia, plassert mellom hertug og greve.[2]engelsk er det marquess,[3] fransk marquis,[4] nederlandsk markies eller markgraaf, mens det på tysk heter Markgraf, fra lavtysk mar(c)grēve, som bygger på marc, «grenseområde» og grēve, «greve», det vil si en form for stattholder i et grenseområde.[5]

Tittelen brukes også tradisjonelt til å gjengi titler av tilsvarende rang keiserlige Kina og keiserlige Japan.[3] Mens den tysk tittelen Markgraf har vært kjent siden 800-tallet, er den franskspråklige varianten marquis kjent fra senere, og tidvis med en annen betydning.

Etymologi og historie rediger

 
Gero den store (død 965), tysk adelsmann som styrte innledningsvis et beskjedent grenseområde i sør for Sachsen-Anhalt som han ekspanderte til et stort område som fikk navn etter ham, marca Geronis.[6] Tittelen markgreve ble gjeninnført som en ærestittel etter ham.

Ordet marki fra fransk fra fransk marquis, av gammelfransk marchis,[1] sistnevnte i betydningen «hersker over et grenseområde», på slutten av 1200- eller begynnelsen av 1300-tallet. Det franske ordet ble avledet fra marche («grense»), selv stammet fra det middelalderlatinske marca («grense»), som det moderne engelske ordet march også stammer fra.[7] Mark, fra norrønt mǫrk, fra gammelhøytysk marka, «grense, grenseland», av germansk *markō, «rand, grense», var en betegnelse for et grenseområde eller et grenseland,[5] gjerne ved topografiske trekk som mark, utmark, og skog,[8] eksempelvis Danmark med den historiske grensen mot Tyskland.[9] Markien var da en grenseguvernør.[5]

Grenseområdet mellom England og Wales heter Welsh March (på middelalderlatin Marchia Walliae)[10] og var ofte urolig med angrep begge veier. Offas dike var et forsvarsverk i dette området som ble bygget allerede på 700-tallet. Den engelske kongen hadde behov for en sterk adelsmann i grenseområdet som kunne fungere både som en buffer og slå tilbake angrep.[10] Tilsvarende for Scottish Marches hvor kontrollen var gitt til en Earl of March.[11] Skillet mellom guvernører av grenseområder og indre territorier ble gjort allerede ved grunnleggelsen av Romerriket da noen provinser ble satt til side for administrasjon av det romerske senatet og mer upasifiserte eller sårbare provinser ble administrert av keiseren. Titlene «hertug» og «greve» ble på samme måte skilt ut som adelsranger i Det bysantinske riket, med dux (bokstavelig talt «leder») som ble brukt for en provinsiell militærguvernør og rangen av kommer (bokstavelig talt «ledsager», det vil si av keiseren) gitt til lederen av en aktiv hær langs grensen.[12]

En kvinne som er tittelinnehaver eller er gift med en marki kalles formelt for en markise, men ettersom markise er mer kjent som skjerm over vindu eller veranda[13] er det lite benyttet i Norge (som heller ikke har adel) grunnet åpenbar forveksling.[14]

Referanser rediger

  1. ^ a b «marki», NAOB
  2. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, oppslagsord «marki», s. 1037
  3. ^ a b «marquis (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ «French: Marquis», Collins Dictionary
  5. ^ a b c Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, oppslagsord «markgreve», s. 1036
  6. ^ Thompson, James Westfall (1928): Feudal Germany, bind II. New York: Frederick Ungar Publishing Co., s. 639–640.
  7. ^ «march (n.2)», Online Etymology Dictionary
  8. ^ «mark», NAOB
  9. ^ «Det dansk-tyske grænseland: Sydslesvig og tilknytningen til Danmark år 800-1920», Kulturministeriet (Danmark)
  10. ^ a b Hull, Lisa (1995): «The Welsh Marches», Castlewales.com
  11. ^ McNeill, Ronald John (1911): «March, Earls of § II Scottish Marches», Encyclopædia Britannica. Bind. 17 (11. utg.); s. 687–688.
  12. ^ «dux», Merriam-Webster
  13. ^ «markise», NAOB
  14. ^ «markise», Ordbøkene. Sitat: 1) «kone eller datter til en marki»; 2; «solseil, skjerm over vindu, dør eller veranda». Formen «markisinne» som noen ganger brukes på norsk er feilaktig, men forekommer på svensk og nederlandsk.

Eksterne lenker rediger