Åpne hovedmenyen
Galtung-familiens våpenskjold.
Anders Thiset

Galtung er navnet på to slekter uten kjent tilknytning, en utdød adelsslekt i middelalderen, og en nålevende slekt som fikk adelskap 1646-48.[1]

HistorieRediger

 
Admiral Lauritz Galtung.
Karl von Mander.
 
Glassmalerier fra omkring 1635 malt på vinduene på Torsnes.

Den gamle slektenRediger

Den middelalderske adelsslekten Galte, også kalt Galtung, hadde fra omkring 1190 sitt sete på Torsnes i Hardanger. Et særlig fremstående medlem av slekten var riksråd Gaute Eiriksson, som hadde en galte av villsvin som sitt våpenskjold. Slekten døde ut i mannslinjen omkring 1413. Det er ingen kjent tilknytning fra denne slekten til den nålevende slekten med samme navn.[2]

Den nye slektenRediger

På 1500-tallet trer en slekt med navn Galte frem på Torsnes. De skal gjennom kvinneledd ha vært etterkommere av den utdøde adelsslekten, og blant annet det at begge slekter bodde på Torsnes taler for en forbindelse av noe slag, men ingen håndfaste beviser foreligger.

Stamfaren til den yngre slekten er Lauritz Johanneson Galte, som ble født rundt 1519. En etterkommer var Lauritz Johansen Galte, som var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at Lauritz Galte eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Han var far til admiral Lauritz Galte, som fra kongen av Norge fikk stadfestelse på at han tilhørte den norske adelen. Det var altså ikke ment som en nyadling, men som en bekreftelse på eksisterende adelskap.

Den nålevende slekten tilhørte en innflytelsesrik slektskrets i Hardanger-området, blant annet på gårdene Aga og Torsnes, samt med flere kjente sjøoffiserer og admiraler. Slekten har også en villsvinsgalte i slektsvåpenet. Avbildninger av slektsvåpenet og slektningers våpen fra blyglassruter som har vært på Torsnes vises til høyre. For mer informasjon om slektsvåpnene, se egen side om Torsnes.

AdelskapRediger

Adelshistoriker og riksarkivar Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas anførte i en artikkel fra 1885 at slekten inngikk såkalte «ulikebyrdige ekteskap» i perioden 16701870, og at det førte til at slektens adelspreg falt bort. Det er uvisst om slektens adelskap falt bort formelt sett, for de gamle ekteskapsbestemmelsene fra adelsveldet på 1500-tallet gikk mer eller mindre ut av bruk etter at den kongelige enevelden ble innført i 1660. Hele slekten levde omkring 1800 i bondestand, blant annet på den gamle ættegården Torsnes i Jondal, Hardanger, der slektsmedlemmer fortsatt bor. Fra slutten av 1800-tallet lever deler av slekten i borgerstand, blant annet som embedsfolk, byborgere, leger, tannlege, gullsmed, advokater og andre jurister. Denne delen av slekten er tatt med i Danmarks Adels Aarbog.

Kjente medlemmerRediger

LitteraturRediger

  • Galtung, Johan Ellertsen: Galtungslekten i fortid og nutid, Oslo 1997.
  • Elin Galtung Lihaug: «From Brandenburg through the Scandinavian and Baltic Countries to Russia and Great Britain - a Line of Descent Covering More Than 400 Years»,Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015, side 227-236
  • Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen : «De nulevende Adelsslægter i Norge», Christiania 1885.
  • Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950 (segl nr. 928, 946, 1089 og 1308)
  • Steffens, Haagen Krog (1911). «Norske Slægter 1912». Gyldendalske Boghandel, Kristiania. 
  • C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff og side 155 ff, særlig side 188 og figurene 189-192
  • Haukanes, K. og Jon : Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944, side 23, 101, 248, 281
  • Cappelen, Hans : Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) (med avbildning av moderne heraldisk ex libris og en ny skjoldtegning i heraldisk stil)
  • Løvenskiold, Herman L.: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
  • A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
  • H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
  • Achen, S. T.: Danske adelsvåbener, København 1973
  • Peter Kurrild-Klitgaard: Nordiske heraldiske exlibris, København 2019 (Ellen og Fredrik Galtungs ex libris med slektsvåpenet, side 50)

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. januar 2015. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. januar 2015.