Heraldisk stil
Heraldisk stil er en stiliseringsteknikk som er typisk for figurer og farger (tinkturer) i våpenskjold.
Gode eksempler på heraldisk stil ses i malte våpenruller fra middelalderen, samt i moderne våpentegninger fra skandinaviske land, Sveits og til dels andre europeiske land.
Heraldisk stil går ut på å fremheve det særegne og karakteristiske ved det som skal avbildes, samt utelate det unødvendige. Figurer skal være tydelige og lett kjennelige, mens farger skal være rene og uten nyanser. Figurene blir dermed mer ornamentale, grafiske og abstrakte typer, mens de blir mindre naturalistiske og individuelle.
Typiske figurer i heraldisk stil er løve, ørn, tårn, lilje og rose.
Heraldisk stil går på tvers av stilhistorien, selv om noen stilarter, særlig barokk og rokokko, går langt i å framstille våpenfigurer naturalistisk og med liten stilisering.
I norske kommunevåpen brukes etter ca. 1930 den såkalte flatestilen, som i hovedsak går ut på at figurene avbildes som flater uten perspektiv, skyggelegging eller fargenyanser. Det blir dermed en figurs silhuett eller omriss som blir det avgjørende, f.eks. blir en kule gjengitt som en flat skive. Følgelig er ikke alle figurer egnet til å bli gjengitt i flatestilen eller til å bli brukt i nyere, norske offentlige våpen som normalt blir avbildet i flatestil. En varm talsmann for flatestilen var førstearkivar i Riksarkivet og kunstner Hallvard Trætteberg, som har tegnet både den forutgående offisielle avbildningen av det norske riksvåpen og andre statlige våpen og merker på denne måten (den nåværende offisielle avbildningen av riksvåpenet er tegnet av Sverre Morken - også i flatestil). Trætteberg la et teoretisk grunnlag for flatestilen i sin avhandling om «Heraldiske farvelover» i det svenske skriftet «Meddelanden från Riksheraldikerämbetet».
Flatestilen er gjennomført i avbildningene av en del norske slektsvåpen i Hans Cappelens bok Norske slektsvåpen (2. utgave Oslo 1976).
I andre land er det også mange avbildninger av offentlige våpen i flatestil, særlig Sverige, men også i Finland, Sveits og Skottland. I Danmark og flere andre europeiske land brukes flatestilen i noe mindre grad. I England er det mer bruk av perspektiv, skyggelegging og fargenyanser, selv om disse virkemidlene er blitt dempet noe ned i offisielle våpenavbildninger fra de senere år.
Litteratur rediger
- Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- Hallvard Trætteberg: «Offentlig heraldikk i Norge 1921-1975 – Våpen flagg segl symboler.» Utstillingskatalog, Oslo 1975
- Hans Cappelen: «Tanker om den heraldiske flatestil», Heraldisk Tidsskrift, hefte 22, 3. bind, København 1970-74, side 77-85
- Hans Cappelen:Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976))
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», The Coat of Arms (vol. VII, No. 138), London 1988
- Hans Cappelen: «Trættebergs "fargelover"», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
- Hans Cappelen: «Litt om "heraldiske regler», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
Andre land
- C.G.U. Scheffer:«Heraldisk stil», Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 6, spalte 473-474
- C. G. U. Scheffer: «Heraldiken i dag», Heraldisk Tidsskrift, 2 nr. 14, København 1966, side 180-184
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy),side 44-45 og 84-85
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
- Carl-Alexander von Volborth: The Art of Heraldry, Dorset 1987
- Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige,Lund 2001