Rose (heraldisk)
Rose er en stilisert grafisk figur som er brukt i våpenskjold, flagg, segl, emblemer, andre kjennetegn og symboler.
.jpg)
Den stiliserte rosen har oftest fem store kronblader og et sirkelrundt midtparti. Rosen kan også være utstyrt med to blader på en kort stilk som går ut fra nederste kronblad. Noen ganger er det syv, seks, fem eller fire kronblad, men har rosen bare fire kronblad, så ligner den mye på den særskilte heraldiske figuren firblading. Det forekommer også roser med en rad mindre kronblad mellom ytre kronblad og midtpartiet; dersom de innerste bladene er hvite og de ytterste røde, så kalles figuren ofte for Tudorrose.
I våpenskjold brukes også såkalte «naturlige roser» som har 4–6 kronblader og stilker med blader. Dette ses særlig fra og med 1600-tallet i person- og slektsvåpen.
En spesiell stilisert rose er den såkalte lutherrosen. Den har på en gulkantet blå sirkelflate en hvit fembladet rose med et rødt hjerte i midtfeltet og på hjertet et svart latinsk kors. Lutherrosen brukes som symbol i og for den evangelisk-lutherske kirke.
Våpenskjold med rose
rediger
Vi kan se den heraldiske rosen i våpenskjold fra middelalderen til i dag og i alle land med europeisk heraldikk.
En variant av det norske riksvåpenet med løven finnes i middelalderen med skjoldbunnen strødd med flere små roser. Finlands riksvåpen har rød bunn strødd med små sølv roser. Skjold med rose har bl.a. det tyske landområdet Kreis Lippe og den norske kommunen Sørum.
I middelalderen hadde bl.a. de norske Audun Hugleiksson og Sudrheimsætten skjold med rose. I nyere tid finnes rose i norske slektsvåpen bl.a. for Fasting, Hartmann, von der Lippe, Nansen, Rosenkrantz (i hjelmtegnet) og Rosenvinge.
Heraldiske, naturlige roser finnes i våpenskjold for bl.a. de norske slektene Blehr, Brochmann, Cappelen, Munch, Rosenkilde, Rosing og Sverdrup.
Symbolikk
redigerFigurer i våpenskjold blir ikke alltid valgt for å ha en spesiell symbolikk. Figurene kan være valgt fordi den som laget våpenet likte figuren, fordi vedkommende ville ha noe særegent, fordi vedkommende ville vise en forbindelse til andre som bruker samme eller lignende våpenfigur, eller rose kan være valgt av andre grunner.
Roser generelt og stiliserte roser spesielt, har vært brukt som symbol med vekslende betydninger, allerede fra førheraldisk tid og i antikken. En rose har symbolisert bl.a. kjærlighet, fortrolighet, skjønnhet, noe som er enestående, visstnok også jomfru Maria og noen katolske helgener. En heraldisk rose kan være et symbol for et landområde, slik som for England og den såkalte «Lippische Rose» i Tyskland. En heraldisk rose har vært merke for tilhengere av visse mektige slekter, særlig Lancaster, York og Tudor i England.
Heraldiske roser eller andre stiliserte roser, kan ses i eller uten noe våpenskjold: de kan være som dekorasjoner og i malerier, på skulpturer, møbler, diverse gjenstander og på andre måter. En eller flere roser er brukt som symbol i poesi, romaner og annen skjønnlitteratur; f.eks. kriminalromanen «Rosens navn» der forfatteren ikke gir noen nærmere forklaring på denne boktittelen.
På grunn av sølvrosene i det finske riksvåpenet, blir en hvit heraldisk rose brukt som et sentralt motiv i ordenstegnene til Finlands hvite roses orden.
Litteratur
rediger- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915
- Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker». Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
- Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
- Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
Andre land
- Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alex. von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
- Carl-Alex. von Volborth: The Art of Heraldry, Dorset 1987
- Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001