Frederik IV av Danmark og Norge

Konge av Danmark og Norge
(Omdirigert fra «Frederik IV»)

Frederik IV (født 11. oktoberjul./ 21. oktober 1671greg., død 12. oktober 1730) tilhørte huset Oldenburg og var konge av Danmark og Norge 16991730. Han ble født på Københavns slott som sønn av Christian V og Charlotte Amalie.

Frederik IV
Konge av Danmark-Norge
Født11. okt. 1671[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Københavns slott
Død12. okt. 1730[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Odense slott
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleLouise av Mecklenburg-Güstrow (16951721) (bryllupssted: København)[5]
Elisabeth Helene von Vieregg (17031704)
Anna Sophie av Danmark og Norge (17121730) (bryllupssted: Skanderborg)[5]
FarChristian V av Danmark og Norge
MorCharlotte Amalie av Danmark og Norge
Søsken
BarnMed Louise:
Christian (1697)
Christian VI (1699)
Frederik Carl (1701)
Georg (1703)
Charlotte Amalie (1706)
Uekte barn:
Christiane Amalie (1723)
Frederik Christian (1726)
Karl (1728)
NasjonalitetDanmark-Norge
GravlagtRoskilde domkirke
UtmerkelserRidder av Elefantordenen (1671)
Andreasordenen
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Regjeringstid16991730
ValgspråkHerren er min hjelper.
Signatur
Frederik IV av Danmark og Norges signatur
Våpenskjold
Frederik IV av Danmark og Norges våpenskjold

Ekteskap og barn

rediger
 
Frederik IV i kroningsdrakt malt av Benoit Le Coffre

Etter sin fars død i 1699 arvet Frederik den dansk-norske tronen som rikets tredje enevoldskonge. Kongen inngikk i 1695 det sedvanlige pliktekteskap med Louise av Mecklenburg, og lot seg ytterligere vie til venstre hånd med Elisabeth Helene von Vieregg i 1703. Elisabeth døde i barselsseng året etter.

På flukt fra pesten i København oppholdt kongen og hoffet seg i 1711Koldinghus. Her møtte han den 18-årige Anna Sophie Reventlow, som han forelsket seg i. Moren ante uråd og sperret Anna Sophie inne på slektsgården Clausholm, men året etter bortførte kongen Anna Sofie, som han samme dag ektet til sin ledige venstre hånd. Dagen etter dronning Louises død og begravelse i 1721 lot han seg vie til Anna Sophie, som dermed ble dronning.

Den store nordiske krig

rediger

I 1700 erobret danske tropper den slesvigske del av Gottorp, og innledet dermed den store nordiske krig, som med avbrytelser varte til 1720. Frederiks lange regjeringstid ble i stor grad preget av dette.

I 1718 falt svenskekongen Karl 12. ved foten av Fredriksten festning i Halden, og beleiringen ble hevet. Kong Fredrik som var Karls fetter, fikk slått en medalje til minne om sin fetters fall:

Den svenske løven falt for norske løvens fot.
Der mistet han sitt liv og siste helteblod.[6]

Reformer

rediger

Frederik IV gjennomførte en del reformer. Han innførte den gregorianske kalender og avskaffet vornedskapet, som forpliktet bøndene til ikke å forlate fødestedet uten godseierens tillatelse. Til gjengjeld opprettet kongen en landmilits. Frederik IV, som hadde vært på to reiser til Italia, oppførte to lystslott i italiensk barokk: Frederiksberg slott og Fredensborg slott, som ble et monument over slutten på svenskekrigene.

På sine eldre dager ble Frederik IV grepet av pietismen. Han etablerte hedningemisjonen på Grønland under Hans Egedes ledelse, og han opprettet 240 almueskoler på kronens ryttergods. Skolene, som også ble kalt rytterskoler, skulle lære barn å lese og oppdra dem til kongetro undersåtter. Han beordret også byggingen av Det Kongelige Vajsenhus i København.

Andre opplysninger

rediger

Frederik var svært nøye og arbeidsom og hadde stor arbeidskapasitet. Han gikk grundig inn i alle saker han behandlet og brukte tid før han fattet en beslutning.

To ganger var Frederik IV på besøk i Norge; i 1704 og 1709. På den første reisen var han rundt i store deler av landet. Navnet Kongsteinen i Stavanger er til minne om besøket i 1704.

For å bedre statsfinansene etter den store nordiske krig, besluttet han i 1710 å gjennomføre det store kirkesalget hvor omkring 620-630 kirker i Norge ble solgt.

Frederik IV døde den 12. oktober 1730Odense slott og ble gravlagt i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sin sønn Christian VI. Den 22 år yngre dronning Anna Sophie ble etter kongens død forvist til Clausholm i Jylland, hvorfra hun i sin tid var blitt bortført.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick IV, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-IV-king-of-Denmark-and-Norway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20638, oppført som Fridrik IV.[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Fridrik IV., Proleksis enciklopedija-ID 22198[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage person ID p10227.htm#i102264, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 151), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Konge av
Danmark-Norge

16991730
Etterfølger

Stamtavle

rediger
Frederik IV av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Frederik IV av Danmark og Norge Far:
Christian V
Farfar:
Fredrik III
Farfars far:
Christian IV
Farfars mor:
Anna Kathrine
Farmor:
Sophie Amalie
Farmors far:
Georg av Braunschweig-Lüneburg
Farmors mor:
Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt
Mor:
Charlotte Amalie
Morfar:
Vilhelm VI av Hessen-Kassel
Morfars far:
Vilhelm V av Hessen-Kassel
Morfars mor:
Amalie Elisabeth av Hanau-Münzenberg
Mormor:
Hedvig Sophie av Brandenburg
Mormors far:
Georg Vilhelm av Brandenburg
Mormors mor:
Elisabeth Charlotte av Pfalz