Åpne hovedmenyen

KarriereRediger

Han fikk en militær oppdragelse, dels i huset hos sin farbror, Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (med hvis nyfødte datter han ble forlovet 8 år gammel),[1] dels i utlandet, i 1682–84 i Holland, 1688–90 i Torino. Kongen lot ham opptre med et følge og en prakt nærmest en konge verdig, og for å yte ham de nødvendige midler hertil, tildelte kongen ham forskjellige høye embeter: 4 år gammel ble han stiftsamtmann i Bergen (til 1699) og i sitt 7. år ble han generalpostmester i Norge. Sistnevnte stilling overga han i 1685 til sin yngre bror mens han selv overtok det danske postamt.[1] På kongens foranledning testamenterte baronesse Sophie Amalie Lindenov ham baroniet Lindenborg. Han var også greve av Samsøe og eier av Assenfeldt, Gisselfeld og baroniet Høgholm.

Tilsynelatende hadde Christian V bestemt sin sønn til å bli farbrorens etterfølger som stattholder i Norge.[1] Etter sin hjemkomst fra utlandet, måtte han derfor følge faren til Norge for å gjøre seg bekjent med landet. I årene 1692–94 var han i fransk tjeneste i Flandern. I august 1694 ble han kaldt hjem for å bli utnevnt til generalløytnant i den norske hær, hvis ene gevorbne regiment fikk hans navn. Heretter foretok han nesten hvert år inspeksjonsreiser til Norge.

I 1696 giftet han seg med sin onkels datter Charlotte Amalie (1682–1699). Samme år ble han utnevnt til general over infanteriet og rytteriet i Norge, 1697 til feltmarskal-løytnant. På en av sine reiser i Norge mottok han budskapet om at hustruen var død i barselseng med en datter.[1]

I 1701-02 anførte han de danske hjelpetroppene i den tyske keisers tjeneste i Italia. I mai 1701 hadde han giftet seg på ny, denne gang med baron Jens Juels enke Dorothea Krag (1675-1754), som for øvrig ble stammor for slekten Danneskiold-Samsøe.[2]

I 1703 ledsaget han halvbroren Frederik IV på en reise, hvor han ble angrepet av kopper og døde i Odense, natten til den 16. juli. Gyldenløve ble begravet i Vor Frue i København, men kisten ble senere flyttet til Sankt Petri i samme by.[3] Graven ble ødelagt under britenes bombardement i 1807.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «335 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 12. september 2018. 
  2. ^ «735-736 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 10. Gossler - Harris)». runeberg.org (svensk). 1909. Besøkt 12. september 2018. 
  3. ^ Kryger, Karin (6. desember 2014). Danske Kongegrave I-III (dansk). Museum Tusculanum Press. ISBN 9788763507813.