Vornedskab er betegnelsen for den plikten som var pålagt bøndene på Sjælland, Lolland og Falster med tilhørende øyer om å forbli på sine fødegods og til å overta eventuelt ødegods til feste. Ordningen kom i stand på slutten av 1300-tallet for å sikre godseierne arbeidskraft til bondegårdene og til hoveri på hovedgårdsmarken; blant annet på bakgrunn av avfolkningen etter svartedauden.

Vornedskabet nevnes første gang i 1446 og utviklet seg på slutten av 1400-tallet til at en herremann kunne selge sine vornede bønder. Det ble forbudt av Christian II som «ondt og ukristelig». Kvinner var ikke bundet av vornedskabet.

Det lyktes innimellom vornede å flytte til kjøpsteder uten at de ble krevet tilbake. I 1542 ble de vornede som hadde bodd i en kjøpstad i tre år fritatt for sin vornedskab.

Christian IV forsøkte i 1634 å avskaffe vornedskabet, men støtte på motstand hos adelen. I riksdagen 1660 ble spørsmålet brakt på bane igjen og senere av Christian V i Danske Lov i 1682. I 1696 ble vornedskabet opphevet på Møn og i 1702 på de andre øyene for de bøndene som var eller ble født etter Frederik IVs tronbestigelse (1699). Men det ble erstattet 31 år senere av stavnsbåndet av hensyn til muligheten for å skrive ut soldater. Stavnsbåndet gjaldt over hele Danmark.

Eksterne lenker rediger