Melsætten
Melsætten er en gammel ætt fra dagens Rosendal i Hardanger, hvis navn kommer av de gamle storgårdene Mel, Hatteberg og Eik som ligger der Baroniet i Rosendal ligger i dag.[1] Ætten var foruten Hatteberg og Mel tett knyttet til Norheimsund og Aga. Melsætten ble lenge omtalt som de eldre Galtunger, men selv brukte de navnet Galte og av Mel.
Melsættens mannslinje strekker seg like inn i sagalitteraturen, og slekten var sentral i å få skrevet flere av sagaene vi kjenner som Norges tidligste historie. Selv hevder Melsætten å nedstamme fra Tore Teiande og Ålof Årbot og derav fra den eldgamle Fornjot grunnet genealogien i Orknøyingenes saga, men den første sikre forfaderen i mannslinjen er Gaut på Ornes (ca. 1100-1160).[2] Før ble det fortalt at ætten stammet fra Ænes i Hardanger heller enn Ornes i Sogn, men dette beror på en feiloversettelse av P. A. Munch.[3]
Det ble lenge hevdet av historikere at den eldre Galteætten var utdødd, men dette er lokalt bestridt i Hardangerfjorden, der mange familier stolt regner sin avstamning fra de gamle lendmenn på Mel. Misforståelsen grunner i at mannslinjens sysselmann på Færøyene[4] Greip Ivarsson Galte av Mel (ca. 1355–1400) i 1399 pantsatte store deler av Galtegodset til riksråd og slektning Gaute Eiriksson, den Galte som døde uten egne barn i 1412. Mannslinjen til Greip overlevde.
Under Dansketiden rediger
Greip Ivarssons etterkommere brukte 15- og 1600-tallet på å gjøre opprør mot danskene, da med nok motgang til at de endte med retur til Hardanger samt tunge bøter hver gang. Bøndene i fjordarmene ble skattlagt til det ulovlige.[5] Vi kan lese at i 1663 blir Greip Ivarssons tipp-tipp-tipp-oldebarn lagrettemann Vigleik Torsteinsson (1596-1665) dømt for å ha ophidzet Almuen til Motuillighed, hvis dom ble opphevet på Tingstuen i Bergen 22. mai 1665, da meddommerne nekter for å ha kjennskap til dommen, ikke hadde satt seglene sine under samt at flere av de påståtte meddommerne var i Bergen da dommen ble til. Dette ble sagt å ha forårsaket en skandale i sin samtid.[6]
Den yngre slekten Galtung på Torsnes fikk adelsbrev i 1646/48, og er derfor å regne som brevadel. Melsætten stammer fra før Reformasjonen i 1536/37 og Danskeveldet (1380-1814), og er derfor å regne som uradel. De eldre og yngre Galtungene kjente godt til hverandre i generasjoner, og har gått ned i lokalhistorien som bitre fiender. Dette kommer til uttrykk gjennom storparten av 1600-tallet, da Melsættens mannslinjes Greip Vigleikssons (1650-1739) svigerfar[7] Brattabøkongen Berge Larsson (1636-1713) lånte store summer til de yngre Galtungene mot part i jorden deres.[8] Selv kalte Melsætten bare de yngre Galtungene Torsnesfolket ettersom de bodde på Torsnes. Slik hjalp Berge Larsson både seg selv og andre med å kjøpe tilbake gårdene sine.
"Han skal ha gjort narr av Galtung-ætta på Torsnes som tok mot dansk adelskap, for sjølv hadde han god nok adelskap heime, påstod han."
Referanser rediger
- ^ Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff. «Norges kirker». Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Besøkt 11. mars 2024. «Mel kirke var en liten steinkirke som antakelig tjente som gårdskirke (høgendiskirke) for storgården Mel i middelalderen. Kirken er nevnt i Bergens kalvskinn (registeret). Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen.»
- ^ Aaraas, Margrethe Henden; Vengen, Sigurd; Gjerde, Anders (2019). Kulturhistorisk leksikon. Sogn og Fjordane/Vestland fylke. «Der er i alt 26 runer på veggene som knyter slekta direkte til kyrkja, og namna Gaut og Jon er mellom dei. Tidlegare var det klyngetun på Urnes, som ein meiner utvikla seg i tilknyting til hovdinggarden. Ifølgje arkeologar som har vore på staden, låg truleg garden slik plassert at ein frå tunet såg rett opp til vestfasaden på kyrkja.»
- ^ Magerøy, Hallvard (1988). «Sverris saga». Historisk tidsskrift. Oslo: Den norske historiske forening. s. 128. «Forklaringa er kort og godt den at historikaren P.A. Munch gjennom eit elementært mistak og i kraft av si mektige autoritet har greidd å føra alle filologar og historikarar i ettertida på villstrå.»
- ^ Grohse, Ian Peter (2021). «Lensvesen på Færøyene». Fogder på Færøyene ca. 1520–1556 (PDF). Tromsø (UiT): Universitetsforlaget. s. 213. «Men i 1388/99 hører vi om en norsk sysselmann, Greip Ivarsson, som disponerte over en stor mengde vadmel fra øyene. Ifølge Wærdahl må varene, som sysselmannen brukte til å kjøpe et eget handelsskip, ha vært hans «revenue from the Faroes», som i sin tur tilsier at han trolig hadde landet som «fief on lease», dvs. som avgiftslen.»
- ^ Koht, Halvdan (1950). «XII - Mot Vonbrot». Vincens Lunge contra Henrik Krummedige 1523-1525. Oslo: K. Aschehoug & Co. s. 166. «Vincens Lunge og bisp Olav i Bergen klaga på kvarandre at dei tok ulovlege avgifter av bøndene; og det ser ut som dei hadde rett båe to; men kvar for seg orsaka dei overgrepa sine med at dei hadde lova på si side, eller at det dei gjorde var naudsynt for riksens velferd.»
- ^ Knut L. Måge (1955). «Brattabø-slekta på Bleie». Hardanger: 381 – via Hardanger Historielag. «I 1663 var Vigleik lagrettesmann og sammen med Lars Jåstad, Halstein Aga, Arne Måkestad og Olav Ytre Aga stevnet fordi de ikke ville betale skrivergårdspenger til vedlikehold av skrivergården på Hesthamar. Det heter bl. a. at de har "ophidzet Almuen til Motuillighed". De ble alle dømt til bot. Nå gav ikke disse bøndene seg så lett: lagrettesmennene melder skriver Jacob Buch (Busch) til høyere hold, til lagmannen i Bergen for urett dom. De påstod å ha overholdt sin vedlikeholdsplikt, dessuten har dommen blitt til i smug. Meddommerne den dagen undrer seg storlig over hvordan de kan være oppførte som enige i dommen: De har ikke sett eller hørt noen dom, langt mindre satt segla sine under. Ja, to av meddommerne, Sjur Fresvik og Arne Nå, var til og med på Bergens-tur da det hente. Skriverdommen til Buch ble opphevt på Bergens tingstue 22. mai 1665. Det har nok vært en kraftig reaksjon omkring denne saken, som ventelig kan være, og Vigleik Reiseter har vært en av folkeførerne i dette. Men han fikk ikke oppleve oppreisningen, han var trolig nettopp død i 1665 som en, helst ung mann.»
- ^ Måge, Knut L. (1956). Brattabø-slekta på Bleie. Norheimsund: Hardanger Historielag. s. 3. «Eldste dottera - Guro - vart gift med Greip Vigleiksson Reisæter. Dei fekk halve indre Bleie (...) Dei beste gardane i bygda var Reisæter, Måkestad og indre Bleie, og her budde største mennene som har laga "soga".»
- ^ Gaute Losnegard/redaksjon (2020). «Hardangerfjordmagasinet s. 32». Prinfo Media. Besøkt 11. mars 2024. «Elles lånte Berge ut mykje pengar til Galtungane på Torsnes med pant i jorda deira. I 1689 kunne han såleis kjøpa ut siste rest av den garden han sjølv sat på, då det vart tinglyst ein "transport" frå Johan Galtung på 1 laup og 2 pund smør i Brattabø. Berge var lagrettmann og kyrkjeverje i Jondal, liksom far sin. Av segnene framgår det at Berge var stolt av å vere av bondeslekt. Han skal ha gjort narr av Galtung-ætta på Torsnes som tok i mot dansk adelskap, for sjølv hadde han god nok adelskap heime, påstod han. Det var vel difor han tok Losnavåpnet til bumerke.»