Ragnar Lodbrok
Ragnar Lodbrok (norrønt Ragnarr Loðbrók) var en nordisk sagnkonge.[1] I henhold til krønikeskriveren Saxo Grammaticus hørte Ragnar til Ynglingeætten. Både Saxo og islandske kilder har beskrevet ham som sønn av Sigurd Ring, en norsk konge med sete i Sverige som etter sigende skal ha erobret Danmark.
| Ragnar Lodbrok | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. århundre Skandinavia | ||
| Død | ca. 9. århundre Northumbria | ||
| Beskjeftigelse | Vikinger | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Lagertha Tora Borgarhjort Åslaug Sigurdsdatter | ||
| Far | Sigurd Ring | ||
| Barn | 7 oppføringer
Bjørn Jernside
Ubbe Ragnarsson Hvitserk Sigurd Orm-i-auga Ivar Beinlause Halvdan Ragnarsson Rognvald Ragnarsson | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Historisitet rediger
Selv om Ragnar Lodbrok ble betraktet som en helt i det norrøne Norden er troverdige opptegnelser om livet hans svært overfladiske og hviler tungt på legendariske fornaldersagaer. Selv en noenlunde datering av hans tid og liv hviler på stor usikkerhet: noen kilder nevner 750-794, mens andre kilder daterer betydelig senere fra 860-865. Antagelig var han en krigsherre fra antatt 835 til sin død i 865, og kanskje kun hersket som konge de siste få årene av livet. Den historiske Ragnar Lodbrok var muligens en jarl for den danske kong Hårek.[2]
De viktigste kildene til kunnskap om Ragnar Lodbrok er Ragnar Lodbroks saga (Ragnars Saga Lodbrokar), den kortere og kanskje yngre Tåtten om Ragnarsønnenes saga (Þáttr af Ragnars sonum) og i Bosi og Herrauds saga. Han nevnes også i Volsungesaga og i Orknøyingenes saga som Snorre Sturlason kaller «jarlesagaen». Det knyttes en forbindelse mellom Ragnar Lodbrok og Orknøyene. Dette underbygger hans opprinnelse fra Norge. En runestein der bærer hans navn. I henhold til De fragmentariske irske annaler ble Ragnars sønn Halvdan med sine tre sønner fordrevet til Orknøyene. Det skjedde senest i 854. Ragnar Lodbrok er også en sentral skikkelse i skaldekvadet Håttalykill (Háttalykill inn forni = Versemålnøkkelen), diktet av islendingen Hall Torarinsson og Ragnvald Orknøyjarl i fellesskap. Skaldekvadet Krákumál, som er skrevet på 1100-tallet, foregir å være Ragnars dødssang.
Lodbrok betyr «lodden bukse», kanskje fordi Ragnar laget seg en rustning av dyreskinn. Navnet «Lothbroc» finnes i verket Gesta Normannorum Ducum av William av Jumièges (ca. 1070) hvor denne blir nevnt som far til Bjørn Jernside, sistnevnte blir bekreftet av andre kilder. Ivar Beinlause er også blitt identifisert som sønn av Ragnar Lodbrok av Adam av Bremen som kalte Ivar sønn av «Lodparchus»[3]. Det er den islandske sagaskribenten Are Torgilsson Frode (1067–1148) som er den første kjente forfatteren som knytter Lodbrok med fornavnet Ragnar, eller knytter to personer sammen til en skikkelse, Ragnar og Lodbrok. I Irlands fragmentariske annaler finnes det en opptegnelse over en «Ragnall» (Ragnvald), sønn av «Alpdan» (Halvdan), «konge av Norge», og hans bedrifter fram til York faller til danskene. Det er et av de sterkeste argumenter for at Ragnall eller Ragnvald er den samme som Ragnar Lodbrok, og for krønikeskrivere på De britiske øyer var det vanskelig å skille mellom norsk eller dansk når de knapt nok gjorde det selv.
I fornaldersagaene ble Ragnar gjort til konge av Danmark og drar på fantastiske eventyr over hele verden. Blant annet møter han den enestående vakre og trolldomskyndige Åslaug Sigurdsdatter i Norge som blir hans andre kone. Hun føder ham fire sønner. Åslaug, som også blir kalt for «Kråka», skal være datter av Sigurd Fåvnesbane, en annen mytisk helt fra fornaldersagaene. Som Kråka er Åslaug ei norrøn Askepott og blir hyllet i både Norge og Danmark, og hennes funksjon er å være en forbindelse mellom Odin og de norrøne fornalderkongene som krevde å nedstamme fra gudene.
Ravnen var Ragnar Lodbroks symbol. Han hadde fått sine døtre til å sy et banner med en ravn avbildet.
Frankrike rediger
I 845 var han tilsynelatende en mektig hersker og sannsynligvis samtidig med den første herskeren av Russland, den norrøne Rurik. Det er sagt at Ragnar alltid søkte nye eventyr ettersom han fryktet for at hans egne sønner ville utføre gjerninger som ville overskygge hans egne.
I dette året seilte han sørover med 120 skip og anslagsvis 5 000 krigere. Han gikk i land i dagens Frankrike, sannsynligvis ved munningen av elven Seine og herjet i «Vest-Francia», som den vestlige delen av det frankiske riket den gang var kjent som.
Det samme året ble Paris okkupert og holdt som gissel av norrøne menn, og som sagaene har identifisert som Ragnar Lodbrok. Den tradisjonelle datoen for dette er 28. mars. En fortelling forteller at de soldatene som var utplassert for å vokte Klosterkirken Saint-Denis flyktet da de danske vikingene henrettet sine fanger på en særdeles grusom måte. Kongen av Vest-Francia, Karl den stores sønnesønn Karl den skallete betalte Ragnar en enorm sum penger for ikke å ødelegge byen. Ragnar Lodbrok, i henhold til sagatradisjonen, var tilfreds med ikke mindre enn 7 000 pund sølv. Det forhindret dog ikke at Ragnar angrep andre deler av Frankrike, og det kostet mye tid og anstrengelser for frankerne å drive ham ut.
England rediger
Etter at han var ferdig med Frankrike vendte han sin oppmerksomhet mot England og i 865 gikk i land i Northumbria på nordøstkysten av England. Det er blitt sagt at han ble beseiret for første gang i slag av kong Ælla II av Northumbria. Ælles menn tok Ragnar til fange og den angelsaksiske kongen ga ordre om at han skulle kastes i et hull som var fylt med giftige slanger. Mens han langsomt ble bitt i hjel av slangene skal han etter sigende ha erklært: «Grynte ville grisene, om de visste hva galten led!» Diktet Krákumál som omtaler en rekke av hans bedrifter påstår å være diktet av ham selv den siste natten han var i live i ormegården.
Gjengjeldelse rediger
Ifølge sagaen reagerte hans seks sønner voldsomt på hans død: Halvdan Kvitserk som spilte Hnefatafl (et brettspill kalt «Kongens bord» eller «Tablut») grep så hardt om en spillbrikke at blod tøt ut fra neglene; Bjørn Jernside grep så hardt om spydet at fingermerkene sto igjen om skaftet; og Sigurd Orm-i-auga som trimmet neglene kuttet seg med kniven rett inn til beinet. Den eldste sønnen Thomas kastet øksen sin i veggen i sinne og dro hjem til Sverige for å samle hæren sin.
Kun den femte sønnen, Ivar Beinlause, lyttet til alle detaljene om drapet og forberedte hevnen. Brødrene samlet sammen en enorm hærstyrke, over ti tusen mann, dro til Northumbria, beseiret kong Ællas hær og torturerte ham ihjel ved å skjære blodørn på ham. Uavhengig av sagaens faktisitet skulle Ragnars død få store konsekvenser. Ivar Beinløse er uten tvil en historisk skikkelse som i 866 erobret først York og deretter hele nordlige England.
Ragnars påståtte etterslekt rediger
Ragnar Lodbrok var gift eller fikk barn med en rekke kvinner. Han var først gift med Tora Borgarhjort, som han angivelig hadde sønnene Eirik og Agnar med. Etter Toras død, giftet han seg med Åslaug Sigurdsdatter (også kalt Kråka).[4] En angivelig tredje kone er Hlaðgerðr eller Ladgerd - ofte latinisert til Lagertha. Det er imidlertid svært tvilsomt om Lagertha er en historisk person. De ulike fortellingene som finnes om Ragnar kan inneholde overdrivelser og feilkilder, men de følgende personene er oppgitt å være sønner av Ragnar Lodbrok:
- Eirik Ragnarsson, med Tora
- Agnar Ragnarsson, med Tora
- Ivar Beinlause, sønn av Åslaug
- Halvdan Kvitserk Ragnarsson, sønn av Åslaug
- Sigurd Orm-i-auga Ragnarsson, sønn av Åslaug
- Bjørn Jernside Ragnarsson, ant. sønn av Åslaug[5]
- Ubbe Ragnarsson, sønn av Åslaug
- Magnus Ragnarsson (antakelig uhistorisk), sønn av dronning Kwenthrith
Og følgende døtre:
- Gyda Ragnarsdatter
- Ragnhild Ragnarsdatter
Ifølge Ragnar Lodbroks saga var sønnen hans, Sigurd Orm-i-auga, far til Ragnhild som igjen var mor til Harald Hårfagre. Men ifølge Halvdan Svartes saga hadde Sigurd Orm-i-auga datteren Åslaug som ble gift med Helge den kvasse. De fikk sønnen Sigurd Hjort som var konge på Hadeland. Hans datter var Ragnhild som ble gift med Halvdan Svarte og mor til Harald Hårfagre.
Roskildekrøniken (skrevet i Danmark på 1140-tallet) nevner «kong Ivar, som siges at have manglet knokler» (Ivar Beinlause) og hans brødre Ingvar, Ubbe, Bjørn og Ulf som sønner av «Lodbrok».[6] Ingvar - som også nevnes av Adam av Bremen - er samme mann som Ivar selv. I engelske krøniker nevnes bare Ubbe.
Litteratur rediger
- Smyth, Alfred P.: Scandinavian Kings in the British Isles 850-880, Oxford University Press, 1977
- O' Corrain, Donnchadh: «High-kings, Vikings and other kings», i Irish Historical Review, vol 21 (1979), sidene 283-323
- Humble, Richard: The Fall of Saxon England, (BCA) 1995
- Jones, Gwyn: A History of the Vikings, 1983
- Ulrike Strerath-Bolz, Review of Rory McTurk, Studies in "Ragnars saga loðbrókar" and Its Major Scandinavian Analogues, Alvíssmál 2 (1993): 118–19
Referanser rediger
- ^ (no) «Ragnar Lodbrok» i Store norske leksikon
- ^ En viking som nevnes i frankiske annaler (Annales Bertiniani, det vil si St. Bertin-annalene) som «Reginheri», en latinsk form ekvivalent til Ragnar. Denne vikingen døde i Frankrike i år 845!
- ^ Jf. Adam av Bremen: Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, 1. bok, kap. 37
- ^ Stokke, Marit Kirsti; Hentig, Urd von (1992). Sagnet om Kråka - dronning Åslaug. Kristiansand: Fædrelandsvennen. ISBN 9788290581171.
- ^ Hagland, Jan Ragnar (1996). Njålssoga. Norrøne bokverk (6. utg., ny og fullstendig utg. utg.). Oslo: Samlaget. s. 129. ISBN 9788252143041.
- ^ Roskildekrøniken, til dansk av Jørgen Olrik, 1898
Eksterne lenker rediger
- Was Ragnar Lothbrok historical?
- Ragnar Lodbroks saga, norrøn tekst og norsk oversettelse av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson
- Sagaen om Ragnarsønnene i engelsk oversettelse av Tunstall på Northvegr