Johan Storm

Se også hjerneforskeren Johan Frederik Storm.

Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er kanskje Norges mest internasjonalt kjente filolog, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world».[4] Han ble også kalt «nordmennenes professor Higgins».

Johan Storm
JohanBredaStorm.jpg
Født24. nov. 1836[1][2][3]Rediger på Wikidata
LomRediger på Wikidata
Død26. okt. 1920[2]Rediger på Wikidata (83 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist, oversetter, universitetslærer, bibeloversetterRediger på Wikidata
Far Ole Johan StormRediger på Wikidata
Søsken Oscar Wilhelm Eugen Storm, Gustav StormRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i GöteborgRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

FamilieRediger

Da Johan Storm ble født i Lom, var faren, Ole Johan Storm, (18061850) prest (kapellan) der. Broren Gustav var født i Rendalen i 1845, han ble også professor. Ole Johan Storm ble siden sokneprest i Lardal.

VirkeRediger

Johan Storm var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1873 til 1912. Han var en pådriver for å få engelsk som fag i gymnaset, som i 1871 ble delt i latinlinje og reallinje. Da fikk også universitetet en eksamen for de som skulle undervise i engelsk på reallinjene. Dette fikk stor betydning for fagets posisjon på universitetsnivå. I 1877 søkte Storm Stortinget om et stipend på 1.600 kroner året i to år for å skrive et verk om norsk språk, «min første Kjærlighed», fra oldtiden og ned gjennom tidene. Søknaden ble avslått.[5]

Innenfor fonetisk vitenskap viste man tidligere til «de tre S'er»: Engelskmannen Sweet, tyskeren Sievers og nordmannen Storm. Det var Storm som fikk Sweet til å skrive håndboken som dannet grunnlaget for engelsk fonetikk.[6] Fonetikk og engelsk syntaks utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, Engelsk filologi. Storm snakket engelsk helt som en innfødt; tysk, fransk og italiensk nesten like godt. Han hadde innsikt i alle romanske og germanske språk, og dessuten i to hundre norske dialekter. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i Pompeii 20 år tidligere.[7]

Storms bibliotek, omkring 500 bind om norsk og romansk filologi, ble innkjøpt av Bergens Museums bibliotek etter hans død.[8] Han var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, det danske vitenskapsakademi og medlem i blant andre Soc. de linguistique i Paris og æresmedlem i Modern Language Assoc. of America.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Frederik Breda Storm, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Storm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Storm,_Johan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Professor Higgins på norsk, Bergens Tidende 26. oktober 2002
  5. ^ Finn-Erik Vinje: «Johan Storm» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2021 M09 23 fra [1]
  6. ^ Sylvain Auroux: History of Linguistics 1999
  7. ^ Professor Higgins på norsk, Bergens Tidende 26. oktober 2002
  8. ^ Nordisk tidskrift för bok- og biblioteksväsen, årgang IX (1922), s. 68.
  9. ^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal. 

LitteraturRediger

  • Engelsk filologi Av Johan Storm 1879 – også oversatt til tysk
  • Fra «kremmersprog» til verdensspråk – Engelsk som universitetsfag i Norge 1850-1942 Av Arthur O. Sandved, utgitt av Forum for Universitetshistorie, Historisk institutt ved Universitetet i Oslo
  • Den levende fonograf – nordmændenes Professor Higgins av Arne Juul, Syddansk Universitetsforlag ISBN 87-7838-671-3

Eksterne lenkerRediger