Åpne hovedmenyen
Se også hjerneforskeren Johan Frederik Storm.
Johan Storm
JohanBredaStorm.jpg
Født24. november 1836[1][2][3]
Lom
Død26. oktober 1920[2] (83 år)
Christiania
Far Ole Johan Storm
Søsken Oscar Wilhelm Eugen Storm, Gustav Storm
Beskjeftigelse Språkforsker, oversetter, universitetslærer, bibeloversetter
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er kanskje Norges mest internasjonalt kjente filolog, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world»; han kaltes også «nordmennenes professor Higgins».

FamilieRediger

Da Johan Storm ble født i Lom, var faren, Ole Johan Storm, (18061850) prest (kapellan) der. Broren Gustav var født i Rendalen i 1845, han ble også professor. Ole Johan Storm ble siden sokneprest i Lardal.

VirkeRediger

Johan Storm var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1873 til 1912. Han var en pådriver for å få engelsk som fag i gymnaset, som i 1871 ble delt i latinlinje og reallinje. Da fikk også universitetet en eksamen for de som skulle undervise i engelsk på reallinjene. Dette fikk stor betydning for fagets posisjon på universitetsnivå.

Innenfor fonetisk vitenskap viste man tidligere til "de tre S'er": Engelskmannen Sweet, tyskeren Sievers og nordmannen Storm. Det var Storm som fikk Sweet til å skrive håndboken som dannet grunnlaget for engelsk fonetikk. Fonetikk og engelsk syntaks utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, Engelsk filologi. Storm snakket engelsk helt som en innfødt; tysk, fransk og italiensk nesten like godt. Han hadde innsikt i alle romanske og germanske språk, og dessuten i to hundre norske dialekter. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i Pompeii 20 år tidligere.

Storms bibliotek, omkring 500 bind norsk og romansk filologi, ble innkjøpt av Bergens Museums bibliotek etter hans død.[4] Han var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, det danske vitenskapsakademi og medlem i blant andre, Soc. de linguistique i Paris og æresmedlem i The Modern Language Assoc. of America.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. mai 2014
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Johan Frederik Breda Storm, Johan_Storm
  3. ^ International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Johan Storm, Category:Storm,_Johan
  4. ^ «Nordisk tidskrift för bok- og biblioteksväsen», årgang IX (1922), s. 68.
  5. ^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal. 

LitteraturRediger

  • Engelsk filologi Av Johan Storm 1879 – også oversatt til tysk
  • Fra «kremmersprog» til verdensspråk – Engelsk som universitetsfag i Norge 1850-1942 Av Arthur O. Sandved Utgitt av Forum for Universitetshistorie, Historisk institutt ved Universitetet i Oslo
  • Den levende fonograf – nordmændenes Professor Higgins Av Arne Juul Syddansk Universitetsforlag ISBN 87-7838-671-3

Eksterne lenkerRediger