Finn-Erik Vinje

norsk språkforsker

Finn-Erik Vinje (født 6. mars 1936) er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.[1][2]

Finn-Erik Vinje
Født6. mars 1936Rediger på Wikidata (88 år)
Bærum
BeskjeftigelseLingvist, filolog Rediger på Wikidata
BarnVetle Vinje
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur

Etter examen artium studerte Vinje filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand. philol. i 1961. Han var lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms universitet 1962–67 og ble fil. lic. der i 1966 med avhandlingen Den norske landsloven i svensk målform. Fra 1967 til 1971 var han universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved UiO. Han ble i 1971 utnevnt til professor i moderne norsk språk ved Universitetet i Trondheim, og i 1975 til professor i moderne nordiske språk ved UiO. Vinje gikk av med pensjon i 2006.

Vinjes faglige arbeid har konsentrert seg om nyere språkhistorie og språknormering. Han er også kjent gjennom en mangesidig språklig konsulentvirksomhet og som deltager i offentlig debatt innen sitt fagområde. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og har vært NRKs språkkonsulent for bokmål (1971–1993) og medarbeider i NRKs radioprogram Språkrøret (1974–1989). Vinje har dessuten hatt språkspalte i Arbeiderbladet, Programbladet og Skole-fokus. På 1970-tallet ble Vinje engasjert av Forbrukerdepartementet til å lage kurs i praktisk språkbruk, og har siden den gangen holdt en rekke kurs, som han også har skrevet lærebøker til. På oppdrag fra Stortinget har Vinje også gått gjennom språket i Grunnloven.

Vinje var juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris (2006–2016) og ble innvalgt i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur i 2005. Han var medlem av Norsk språkråd fra opprettelsen i 1972 og satt i det såkalte særutvalget som forberedte rettskrivningen av 1981. Han ble i 1992 hedret av UiO med Det historisk-filosofiske fakultets pris for populærvitenskapelig formidling.

I språkdebatten var Vinje samnorsktilhenger på 1960- og 1970-tallet, men ble på 1980- og 1990-tallet i større grad talsmann for usus-prinsippet. Han betegner seg i dag riksmålsmann og bidrar med artikler i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. I 1999 skrev Finn-Erik Vinje i en kronikk i Aftenposten at «når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane».[3] I 2014 vedtok Stortinget en ny grunnlovstekst utarbeidet av Vinje, noe som innebar en språklig fornyelse av teksten.

Vinje har tatt til orde for mer bruk av normert talespråk, og gått inn for å avskaffe obligatorisk sidemålsundervisning i skolen. Han mener også at nynorsk etter hvert vil dø ut.

Vinje har kritisert forsøk på å endre innarbeidede navn på folkeslag og marginaliserte grupper fra språket fordi enkelte har ment at de oppfattes som nedsettende. «Da må man sette i gang med språklige eufemiserende (formildende) øvelser av den typen vi etter hvert kjenner så godt – krøpling, invalid, vanfør, handikappet (...) Språkreformatorer med politisk korrekt sinnelag har overdrevne forestillinger om språkets muligheter til å påvirke verden. Man forandrer ikke virkeligheten ved å bytte språklige etiketter på foreteelsene.»[4]

Vinje kommenterte i 2009 navnene til barna til Märtha Louise og Ari Behn, og kalte dem «bisarre og utidige».[5]

Vinje ble norgesmester i bandy for Stabæk i 1955, og han er far til den tidligere roeren Vetle Vinje.

Utvalgte verker rediger

  • Foran eller etter? : om rekkefølgen av skrive- og lesetegn ved anføring
  • NS, høgnorsken og riksmålet ISBN 82-990518-3-5
  • Ut med språket : en situasjonsrapport 2005 Schibsted ISBN 82-516-2161-5
  • Norsk grammatikk : det språklige byggverket Kunnskapsforlaget ISBN 978-82-573-1459-0
  • Enhet og mangfold : språksituasjonen i Norge i historisk perspektiv, 3. utg. 2004
  • Språk 2004. En situasjonsrapport, 2003
  • Frihetens palladium – i språklig belysning : om språket i Grunnloven, 2002, Stortinget ISBN 82-91283-58-3
  • Bedre norsk. Språkråd fra A til Å, 1998
  • Med alle skalker lukket : Aftenpostens og Dagbladets språkbruk i kritisk belysning Institutt for journalistikk, 1995, ISBN 82-7147-153-8
  • Riktig norsk, 1994, Cappelen akademisk ISBN 82-456-0731-2
  • Lovlig språk : om språk og stil i lover og annet regelverk Justisdepartementet
  • Måltrøst. Regler for god språkbruk, 1988
  • På talefot med språket, 1982
  • Å veie sine ord. Rapporter om språkbruken i NRK, 1980
  • Norsk i embets medfør : råd og vink for den offentlige språkbruken' 1977
  • Ord om ord. Innledning til en norsk ordlagingslære, Trondheim 1973
  • Et språk i utvikling. Noen hovedlinjer i norsk språkhistorie, 1973 (2. utg. 1978)
  • Nærlys på språket, 1973 (5. utg. 1987)
  • Verbalsubstantiv avledet med -else, -ing og nullsuffiks i moderne norsk, især bokmål, 1973
  • Skriveregler, 9. utg. 2009, 2. (rev.) oppl. 2011 (1. utg. 1973, 2. utg. 1976, 3. utg. 1980, 4. utg. 1984, 5. utg. 1990, 6. utg. 1995, 7. utg. 1998, 8. utg. 2004),

nynorsk utgave Skrivereglar, 7. utg. 2009 (1. utg. 1975, 2. utg. 1981, 3. utg. 1987, 4. utg. 1991, 5. utg. 1997, 6. utg. 1999)

  • Torgeir Krogsrud, Didrik Arup Seip, Finn-Erik Vinje: Norsk rettskrivningsordliste 1972
  • Svecismer i moderne norsk, 1972
  • Godt ord igjen. Råd og regler for skrift og tale – og andre språkspørsmål, 1972
  • Moderne norsk avisspråk. Noen tendenser i morfologi og syntaks, 1970
  • Norsk språk. Aktuelle språkproblemer, grammatikk, språkhistorie og norrønt, 1970 (2. utg. Norsk språk – tilstand og vekst, 1979)
  • Moderne norsk. Råd og regler for praktisk språkbruk, 1968 (5. utg. 2002)
  • Kompendium i grammatisk analyse, 1968 (6. utg. 1977)
  • Den norske landsloven i svensk målform. En språklig-historisk undersøkelse, lisensiatavhandling, 1967

Referanser rediger

  1. ^ John Ole Askedal: Finn-Erik Vinje 80 år - Riksmålsforbundet 6. mars 2016
  2. ^ 85 års omtale i Aftenposten 6. mars 2021
  3. ^ Finn-Erik Vinje (10. oktober 1999). «Riksmålsbevegelsen: «Fra nød til sejr»». Aftenposten: 10.  «Når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane.»
  4. ^ Vinje, Finn-Erik (21. november 2017). «Språket endrer ikke virkeligheten». NRK (norsk). 
  5. ^ Jens Svenningsen (22. januar 2009). «Bisarre og utidige navn». Budstikka. Arkivert fra originalen 9. mai 2019. 

Eksterne lenker rediger