Menneskerase

system for å kategorisere mennesker

Menneskerase er en stor befolkningsgruppe av arten menneske (Homo sapiens) som er biologisk i slekt, det vil si har samme etniske opprinnelse og samme arvelige, fysiske trekk som skiller dem fra andre grupper.

«Rase» har historisk blitt brukt for å skille menneskegrupper etter geografisk og biologisk opphav.[1] Den amerikanske rasisten Lothrop Stoddards kart fra 1920 viser «fordelingen av hovedrasene» i verden. Han delte jordas befolkning inn i «hvite» («den kaukasoide rase»), «brune» (Nord-Afrika, Midt-Østen, India med mer), «gule» («den mongolske rase»), «svarte» («den negroide rase») og «amerikansk-indianske» (amerikanske urfolk).

Folk, forskere og politikere har gjennom historien delt inn verdens befolkning på forskjellige måter, men ofte etter ytre fellestrekk som hodeform, ansiktstrekk, hudfarge, hårtype og liknende kjennetegn. Også geografisk utbredelse, historisk avstamning og etnografiske (kulturelle) og språklige likheter og forskjeller har spilt inn i klassifiseringen. Siden 1990-årene har genforskning gjort det mulig å kartlegge menneskers arvemateriale i detalj slik at opphavet til folkegrupper kan studeres ut fra andre kriterier enn utseende.

Selv om menneskene tidligere har blitt gruppert i hovedkategorier etter kroppslige likheter, finnes det ingen allment aksepterte grenser, absolutte kriterier og presise definisjoner. Den historiske inndelingen har derfor i stor grad vært vilkårlig og mer ideologisk enn vitenskapelig. For det første utgjør ikke befolkningsgrupper klart adskilte enheter, men slektskapsforhold glir over i hverandre.[2] For det andre er begrepet rase blitt misbrukt politisk for å forsvare rasistiske teorier og samfunnsordninger, som raselære, rasebiologi, rasehygiene, raseskille, rasediskriminering og folkemord der noen betraktes som overlegne, andre som underlegne og mindreverdige.

Begrepet «menneskerase» brukes sjelden i vitenskapen og samfunnsdebatten i dag. Flere genetikere hevder forestillingen om avgrensbare raser er en utdatert misforståelse og farlig sosial konstruksjon,[3] og mange mener at kategorisering av mennesker etter utseende er etisk problematisk, provoserende og støtende. Andre evolusjonsbiologer påpeker at det er genetiske forskjeller mellom befolkningsgrupper som er viktig i medisinsk behandling og annet.[4] De har foreslått å bytte ut det belastede ordet «rase» med betegnelsen «genetisk opphav». Flere understreker at de geografisk forankrede genetiske og biologiske ulikhetene benyttet for å skille menneskegrupper fra hverandre er spuriøse fordi det finnes langt større variasjon blant disse markørene innenfor de geografiske grupperingene enn det finnes på tvers av grupperingene.[5]

Ideer om «reine raser» som biologisk forhåndsbestemt og klare kategorier er praktisk talt forlatt i nyere naturvitenskapelige studier av menneskegrupper. Biologisk eller fysisk antropologi fokuserer i vår tid mer på variasjon, folkevandringer og evolusjon.

Rase og beslektede begreperRediger

Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. Rent systematisk er rase en enhet under underart.[6] Oftest brukes begrepet rase i stedet for populasjon eller underart når det gjelder framavlede varianter av tamdyr.[7]engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race brukt som benevnelse på det som på norsk gjerne omtales som «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. I de fleste europeiske land er det lite heldig å oversette race til (menneske-)rase.

Begrepet «rase» har etter hvert blitt sterkt belastet, ikke minst takket være de groteske utslagene av rasebiologi særlig i Tyskland før og under den andre verdenskrig. Sammenhengen ordet blir benyttet i kan være avgjørende for om det oppfattes som diskriminerende. Selv om begrepet fortsatt er i generell bruk, er selve ordet rase ofte erstatte av ord som er bedre definert og mindre belastet, slik som folkegruppe, populasjon, etnisk gruppe, kulturkrets eller samfunn, avhengig av sammenheng.[8] Mens «rase» har en skarp definisjon på norsk, har mange av de alternative begrepene bedre definisjon på engelsk, og blir derfor foretrukket i akademisk litteratur der gode definisjoner er en forutsetning.[9] Noen av begrepene blir også bevisst brukt for nettopp ikke å inkludere et biologisk aspekt, særlig etnisitet eller etnisk tilhørighet.[10]

FN bruker begrepet rase i artikkel 2 når de skriver om universelle rettigheter i sin Verdenserklæringen om menneskerettigheter[11].

Spørsmål rundt raseinndelingRediger

Utdypende artikkel: Raselære

Det dominerende synet blant innenfor samfunnsvitenskapen i dag er at rase først og fremst er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi. Innenfor enkelte grener av biologien, særlig genetikken, er synet mer nyansert.[12] Et mye brukt argument mot raseindeling er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er sammenliknet med de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase. Svært mye av menneskehetens genetiske variasjon er i immunforsvaret, og analyser av den genetiske variasjonen hos mennesker viser at 85% av variasjonen forekommer innenfor tradisjonelle rasegrupper, mens bare 15% forekommer mellom raser.[13]

Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se rase) vitenskapelig sett regnes som forholdsvis uinteressant.

Forskningen på menneskeraser («rasebiologi») har tidligere vært et aktivt forskningsområde. På grunn av at denne forskningen var pseudovitenskapelig og ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag. Eksempler på misbruk var (og tildels er) etnisk rensning, eugenikk, jødeforfølgelsen, rasehygiene, sosialdarwinisme, lobotomering og tvangssterilisering av tatere og fornorsking av samer i Norge. Avvisningen av rase som en realitet har vært særlig sterk i samfunnsvitenskapen, mens studer av mennesker som biologisk vesen, inkludert forskjeller mellom nålevende menneskegrupper, har fortsatt i deler av naturvitenskapen.[14] Fokuset har imidlertid endret seg bort fra fysisk måling og klassifisering, til genetikk og vekt på prosesser.

RaseinndelingerRediger

Typologiske inndelingerRediger

 
Antatt utbredelse av fem menneskeraser under perioden pleistocen fra 500 000 till 10 000 år siden. Kartet bygger på antropolgen Carleton Coons inndeling i 1962.[15]
  Den kaukasoide rasen
  Den kongoide rasen (negroid rase)
  Den kapoide rasen (negroid rase)
  Den mongoloide rasen
  Den australoide rasen

Forskjellige måter å klassifisere raser på har blitt benyttet gjennom tidene. Enhver inndeling blir imidlertid vanskeliggjort ved at det finnes folkegrupper med innslag fra flere raser, og mange av rasene viser geografisk glidende overganger til hverandre. Carl von Linné offentliggjorde i 1735 en inndeling av mennesket i gruppene afrikanske, europeiske, asiatiske og amerikanske. Johann Friedrich Blumenbach offentliggjorde i 1781 en inndeling i typene mongoloid, kaukasoid, malay, etiopisk og indiansk. Inndelingen i menneskeraser etter kriterier som hudfarge og bygningstrekk kalles typologisk inndeling, og var grunnlaget for den klassiske raselære.

En vanlig klassifikasjon har vært å dele rasene inn i tre hovedgrupper: den kaukasoide, den mongoloide og den negroide. Kaukasoide omfatter europeere og i tillegg noen folk i Asia og det nordlige Afrika, mongoloide omfatter folk i de østre deler av Asia, vanligvis også stillehavsfolk og indianere, og negroide omfatter den typiske befolkningen i Afrika sør for Sahara. Disse kan videre deles inn i geografiske grupper som igjen deles inn i lokale raser. Det har vært vanlig å regne med noen og tretti raser i alt.

Andre mener at man ikke kan regne med bare tre hovedgrupper. Særlig i Afrika finnes folkegrupper som ikke så lett kan plasseres i de tradisjonelle rasegruppene, slik som san-folk, pygmeer og deler av befolkningen i Sørøst-Afrika. Australiere tilhører heller ikke samme folkegruppe som afrikanere. Den amerikanske antropologen Carleton Coon innførte i 1962 en mer moderne inndeling som tok utgangspunkt i 5 raser.[15] Andre vil regne med omkring ti geografiske grupper som utgangspunkt for en inndeling. Det er også forskjeller innad i de forskjellige rasene, og en lokal rase kan igjen deles inn i mikroraser.

Politiets registrering av utseendeRediger

Politiet i Norge har et standardskjema for «registrering av utseende», altså for en mer nøyaktig beskrivelse av en persons ytre. I tillegg til blant annet høyde, vekt, kroppsbygning, øyne, hår og hudtone, der valgene er «lys», «lysebrun», «mellombrun», «mørkebrun» og «svart», registreres også «hud – etnisk utseende» etter følgende kategorier:[16]

Politiet i USA bruker racial profiling for å rette mistanker om kriminalitet mot personer, grupper og miljøer på grunnlag av en forhåndsbestemt oppfatning av karakteristiske trekk eller egenskaper ved personenes rase, etnisitet, religion eller nasjonale opprinnelse.[17] Kategoriene for «raser» ifølge den amerikanske utøvende ordensmakt er disse: Asian American, African American, Hispanic (Latino), Native American, Other, Pacific Islander, Middle Eastern/East Indian og White.[18]

Ut av AfrikaRediger

Utdypende artikkel: Ut av Eden

 
Kart over utbredelsen av forskjellige genetiske markører hos originalbefolkningen av mennesker. Kart av Cavalli-Sforza, 1996[19]

En del av raseforskningen på 1900-tallet hadde sett på folkevandringer og utviklingshistorien til forskjellige folkegrupper ved å studere blodtyper.[20] Med utviklingen av DNA-sekvensering på slutten av 1900-tallet ble det mulig å spore mange forskjellige gener og å kartlegge hele menneskeheten. Særlig arbeidet med DNA fra mitokondrier og Y-kromosomer tillot rekonstruksjon av tidlige menneskelige folkevandringer, og fastslo at moderne mennesker oppsto i Afrika for mellom 100 og 200 tusen år siden og siden vandret ut.[21] Dette arbeidet skjøt også fart med Human Genome Project og det genografiske prosjektet, som gjorde det mulig å sammenlikne store mengder data. I dag er det mulig å tegne et ganske finkornet kort over folkegrupper og deres vandringer, og tallfeste årstall for når de forskjellige rasene skilte lag og når de ankom det som i dag anses som deres hjemområder.[22]

Hybridisering med tidligere menneskearterRediger

Kartlegginge av neandertal-DNAet i 2006 avslørt av det har forekommet hybridisering mellom forskjellige moderne menneskeraser og de eldre mennesketypene som fantes der før de kom dit.[23] Disse funnene kan forklare enkelte fysiske detaljforskjeller mellom dagens mennesker. Asiater, og særlig oseaniere har den del denisover-blod i årene, nesten 20 % av neandertalernes DNA er bevart spredt rundt i dagens europeere, og asiater og afrikanere sør for Sahara har spor av Homo erectus gener.[24][25][26]

Menneskeartens mangfoldRediger

At det fins forskjeller mellom mennesker som lar seg knytte til deres opphavsregion, er hevet over tvil. Om man velger å benevne disse forskjellene som raser, etniske grupper eller noe annet, er et annet spørsmål.

Det forskes fremdeles på disse regionale etniske forskjellene, spesielt i humangenetikken, men fokuset på et typologisk raseinndeling slik det var vanlig under raselæren er i dag lite. I stedet ligger fokus på å rekonstruere vår arts evolusjon og folkegruppres vandringer. Denne forskningen har vist at det største mangfoldet mellom mennesker ikke fins mellom de tradisjonelle rasene, men innenfor det som tidligere ble slått sammen og kalt den «negroide rase»: Det er større forskjeller mellom ulike afrikanske etniske grupper enn mellom noen av disse og de resterende, ikke-afrikanske etniske grupperingene.[19]

Se ogsåRediger

MenneskeraserRediger

Generelle temaerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Brøgger, Anton; Skorgen, Torgeir; Haugen, Ludwig K.; Walberg, Fred: rase - historisk bruk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra https://snl.no/rase_-_historisk_bruk
  2. ^ Brace, C. Loring (2000). Evolution in an anthropological view. Walnut Creek, CA: AltaMira Press. s. 301. ISBN 978-0-7425-0263-5. 
  3. ^ forskning.no 3. juli 2020: Asbjørn Mølgaard Sørensen og Frederik Guy Hoff Sonne, videnskab.dk: Forskere avliver myte: Det gir ikke mening å dele opp mennesker i raser; – Det finnes hudfarger, men det finnes ikke raser. Det er sosialt konstruert. Svaret er fullstendig klart, og det burde være allmennkunnskap, sier genetiker.
  4. ^ Hilde Mangset Lorentsen og Beth Mørch Pettersen, nrk.no 11. februar 2016: Professor: – Et problem at vi ikke tør å snakke om menneskeraser; Professor i evolusjonsbiologi, Glenn Peter Sætre, mener vi må tørre å snakke om genetiske forskjeller hos ulike befolkningsgrupper, selv om nazistene misbrukte rasebegrepet; Det finnes gener som skiller ulike befolkningsgrupper fra hverandre og som kan ha betydning for hvilken medisin som er mest hensiktsmessig å bruke.
  5. ^ Voje, Kjetil Lysne; Brøgger, Anton; Skorgen, Torgeir; Haugen, Ludwig K.; Walberg, Fred: mennesket - forskjeller mellom menneskegrupper i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra https://snl.no/mennesket_-_forskjeller_mellom_menneskegrupper
  6. ^ Ernst Mayr. The Biology of Race and the Concept of Equality. Daedalus, Winter 2002, side 89-94.
  7. ^ Walker, P.M.B., red. (1988). «Entry for Race». The Wordsworth Dictionary of Science and Technology. W. R. Chambers Ltd. and Cambridge University Press. 
  8. ^ "race". Oxford Dictionaries. April 2010. Oxford University Press. http://oxforddictionaries.com/definition/english/race--2 (accessed July 31, 2012).
  9. ^ Keita, S O Y; Kittles, Royal, Bonney, Furbert-Harris, Dunston, Rotimi; Royal, C D M; Bonney, G E; Furbert-Harris, P; Dunston, G M; Rotimi, C N (2004). «Conceptualizing human variation». Nature. 36 (11s): S17–S20. PMID 15507998. doi:10.1038/ng1455. «Many terms requiring definition for use describe demographic population groups better than the term 'race' because they invite examination of the criteria for classification.» 
  10. ^ Encyclopædia Britannica om kultur: «The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: «Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.» Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.» Sitert fra: «anthropology», Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.
  11. ^ «FNs verdenserklæring om menneskerettigheter». www.fn.no (norsk). Arkivert fra originalen 22. februar 2018. Besøkt 13. desember 2018. 
  12. ^ «Inni er vi ulike- Meninger - Debatt - Aftenposten.no». aftenposten.no. 8. januar 2008. Arkivert fra originalen 13. april 2010. 
  13. ^ Lewontin, Richard C. (1972). «The Apportionment of Human Diversity». Evolutionary Biology. 6: 381–397. doi:10.1007/978-1-4684-9063-3_14. 
  14. ^ Marks, J, (2007). «Anthropological Taxonomy as Subject and Object: The Consequences of Descent from Darwin and Durkheim». Anthropology Today. 23 (4): 7-12. Besøkt 17. april 2015. 
  15. ^ a b Coon, C.S. (1962). The Origin of Races. Alfed A. Knopf, Inc. ISBN 0394301420. 
  16. ^ Martin Lægland, Anja Ariel Tøres Brekke og Helge Mikalsen, vg.no 11. juli 2022: Politiet krevde at Sarah oppga feil etnisitet: − Fremstår rasistisk; Politiet ga norske Sarah Lilleberg Safavifard tre etniske kategorier å velge mellom da hun ble arrestert. Hun passet ikke inn i noen av dem.
  17. ^ Borgerrettighetsorganisasjone ACLU (American Civil Liberties Union): Racial Profiling: Definition
  18. ^ U.S. Department of Justice 2000: A Resource Guide on Racial Profiling Data Collection Systems; Promising Practices and Lessons Learned
  19. ^ a b Cavalli-Sforza, L. L., Menozzi, P., & Piazza, A. (1994). The history and geography of human genes. Princeton, NJ: Princeton University Press.
  20. ^ Cavalli-Sforza, L.L. & Edwards, A.W.F. (1965): Analysis of human evolution. s. 923–933 i Genetics Today. Proceedings of the XI International Congress of Genetics, The Hague, The Netherlands, September 1963, volume 3, red. S. J. Geerts, Pergamon Press, Oxford.
  21. ^ Ambrose, Stanley (1998). «Late Pleistocene human population bottlenecks, volcanic winter, and differentiation of modern humans». Journal of Human Evolution. 34 (6): 623–651. PMID 9650103. doi:10.1006/jhev.1998.0219. 
  22. ^ Dennell, A. & Petraglia, M.D. (2012). «The dispersal of Homo sapiens across southern Asia: how early, how often, how complex?». Quaternary Science Reviews. 47: 15-22. Besøkt 13. april 2015. 
  23. ^ «Draft full sequence of Neanderthal Genome». Science Mag. 7. mai 2010. 
  24. ^ Rasmussen, M.; Guo, X.; Wang, Y.; Lohmueller, K.E.; Rasmussen, S.; Albrechtsen, A.; m.fl. (2011). «An Aboriginal Australian Genome Reveals Separate Human Dispersals into Asia». Science. 334 (6052): 94–98. doi:10.1126/science.1211177. 
  25. ^ Vernot, B.; Akey, J. M. (2014). «Resurrecting Surviving Neandertal Lineages from Modern Human Genomes». Science. 343 (6174): 1017–1021. doi:10.1126/science.1245938. 
  26. ^ Lachance, J.; Vernot, B.; Elbers, C.C.; Ferwerda, B.; Froment, A.; Bodo, J.M.; m.fl. (2012). «Evolutionary History and Adaptation from High-Coverage Whole-Genome Sequences of Diverse African Hunter-Gatherers». Cell. 150 (3): 457–469. doi:10.1016/j.cell.2012.07.009. 

Eksterne lenkerRediger