Åpne hovedmenyen

Politi

person som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet.
(Omdirigert fra Politiet)
For informasjon om politiet i Norge, se Politi- og lensmannsetaten.
Bevæpnet norsk politi med MP5
Polititjenestemenn i Australia 2006.
Amerikansk immigrasjonspoliti (U.S. Immigration and Customs Enforcement ) foretar en pågripelse 2005

Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Betegnelsen ble tatt i bruk i Frankrike1700-tallet, og er avledet fra det greske ordet politeia, som kommer av det greske ordet for by, polis, ptolis[1][2]. Politiet har som regel monopol på bruk av makt (her: juridisk "rettferdig" vold) mot rikets innbyggere, dog i rettsstater underlagt lovgivning og juridisk kontroll. Fram til opprettelsen av Politidirektoratet i 2000/2001 hadde politiet i Norge også en forankring i kommunene og var således ikke en rent statlig etat.

Innhold

OppgaverRediger

Politiets hovedoppgave er å sikre trygghet, lov og orden, deretter er det prioritert å forhindre og forebygge straffbare handlinger og etterforske lovbrudd (forseelser og forbrytelser). Den mest sentrale oppgaven er å beskytte liv og eiendom, og å opprettholde eller gjenopprette offentlig ro og orden. Politiet pågriper personer som mistenkes for lovbrudd, og holder disse i varetekt til mistanken er vurdert av domstolene.

Et særlig dansk og norsk fenomen er at også den anklagende myndighet – påtalemyndigheten – er administrativt integrert i politietaten. I praksis er det politijurister som leder politietterforskningen, i kraft av rollen som påtalemyndighet. Politijuristene (politiadvokatene og politifullmektigene) opptrer også som anklagere for domstolen, og har myndighet til å avgjøre om straffeforfølgning skal fortsette eller innstilles i enkelte saker.

Trafikkontroll er en av politiets oppgaver og utføres gjerne av egne politiavdelinger. Politiet er også en del av redningstjenesten, og bistår brannvesen og ambulansetjenesten ved ulykker og katastrofer.

Politistyrker er inndelt i ordenspoliti, som patruljerer og opprettholder ro og orden, og kriminalpoliti, som etterforsker lovbrudd. I landdistrikter kan en egen lensmann eller sheriff være stedets lokale politimyndighet.

I enkelte land er den tjeneste som er ansvarlig for nasjonens indre sikkerhet, sikkerhetstjenesten, også en del av politiet, ofte benevnt som sikkerhetspolitiet, som for eksempel Politiets sikkerhetstjeneste i Norge Politiets Efterretningstjeneste i Danmark og Säkerhetspolisen i Sverige.

HistorieRediger

 
Norsk ridende politi ved Akershus festning i Oslo 2007

Voldsmakten har ikke vært monoplisert og spesialiert før i moderne tid. Voldsmaktsprivilegiet fulgte rang, og man hadde ikke yrkespoliti. Skillet mellom politi og militær har vært forskjelligartet. Man hadde hird og forskjellige former for vekterstand. Romerriket er kjent for å ha hatt et effektivt system inntil riket begynte å smuldre opp. Bystatene i Hellas hadde egne former for voldsmyndighet som utførte det som i dag er politioppgaver. Fra det 5. århundre, med utviklingen av føydalsamfunnet, begynte de forskjellige fyrster og monarker i Europa å ta på seg ansvaret for oppgavene. De gav gjerne oppgavene videre til lokale adelsmenn, Lensherrer, som i sin tur gjerne oppnevnte en konstabel e.l. Dette var ikke betalte stillinger som i dag. I føydalsamfunnet ble oppgavene knyttet til privilegier i stedet for som i kapitaleiersamfunnet, gjennom lønnede stillinger.


Den første organiserte og betalte politistyrke ble opprettet i London i 1663, for å styrke den ubetalte styrken man allerede hadde. Dette spredde seg til andre steder i Storbritannia, slik at de halvoffisielle «tyvefangerne» og de ubetalte konstablene, som var beryktet for korrupsjon og vilkårlig behandling av folk, ble erstattet med profesjonelle.

Storbritannia var igjen ute med en nyvinning da innenriksminister Robert Peel i 1829 fikk gjennom en lov som opprettet Metropolitan Police Service. Den regnes som den første moderne politistyrke, og er mønster for politiets oppbygning i en rekke land.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ «polis | Origin and meaning of polis by Online Etymology Dictionary». www.etymonline.com (engelsk). Besøkt 5. april 2019. 
  2. ^ «police | Origin and meaning of police by Online Etymology Dictionary». www.etymonline.com (engelsk). Besøkt 5. april 2019. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger