Pakistan

land i Asia
(Omdirigert fra Pakistansk)

Pakistan (Urdu: پاکستان, Pākistān), offisielt Den islamske republikken Pakistan (urdu: اِسلامی جُمہُوریۂ پاكِستان, Islāmī Jumhūriya'eh Pākistān) er en uavhengig stat i Sør-Asia, og ligger i et krysningspunkt for de strategisk viktige regionene Sør-Asia, Sentral-Asia og Vest-Asia. Landet er det sjette mest befolkede landet i verden. Pakistan har en 1046 km lang kystlinje langs Arabiahavet og Omanbukta i sør, og grenser mot India i øst, Afghanistan i vest og nord, Iran i sørvest og Kina lengst nordøst. Landet er adskilt fra Tadsjikistan av Wakhankorridoren mot nord. Pakistan deler også en marin grense med Oman.

Den islamske republikken Pakistan
اسلامی جمہوریت پاکستان
Islami Jamahuriat Pakistan

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Iman, Ittehad, Nazaam
(urdu: Tro, enhet, disiplin)

Kart over Den islamske republikken Pakistan

InnbyggernavnPakistaner, pakistansk‌
Grunnlagt14. august 1947
Oppkalt etterrenhold
HovedstadIslamabad
TidssoneUTC+5
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 35
881 913 km²
3,1 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 6
216 565 318[1] (2019)
Bef.tetthet245,56 innb./km²
HDI0,537 (rangert som nr. 146)
Lesekyndighet59,1% (2017)[2]
StyreformFøderal islamsk republikk
PresidentArif Alvi
StatsministerImran Khan
Offisielle språkengelsk og urdu
Uavhengighet fraStorbritannia
14. august 1947
ValutaPakistansk rupi (PKR)
Nasjonaldag14. august
NasjonalsangPak Sar Zameen Shaad Baad
ISO 3166-kodePK
Toppnivådomene.pk
Landskode for telefon+92
Landskode for mobilnett410
Pakistan på Commons

Landet ble i 1947 separert fra den britiske kolonien India, til en selvstendig muslimsk stat takket være Quaid-E-Azam Muhammad Ali Jinnah. Landet er delt opp i fire provinser: Punjab, Sind, Balutsjistan og Khyber Pakhtunkhwa.

Hovedstaden i Pakistan er Islamabad. Andre store byer: Karachi, Lahore, Quetta og Peshawar. Det høyeste fjellet er K2 (8611 moh.). Dette er også verdens nest høyeste fjell.

95 % av landets befolkning er muslimer. Det nasjonale språket er urdu, i tillegg snakkes de fire provinsspråkene punjabi, pashto, sindhi og baluchi. Urdu og engelsk er begge anerkjent som offisielle språk. [3]

Etter at Pakistan ble en uavhengig stat, har landets historie vært preget av militærstyre, politisk ustabilitet og stadige konflikter med nabolandet India. Landet møter fortsatt utfordrende problemer som terrorisme, fattigdom, analfabetisme og korrupsjon. Pakistan var med i dannelsen av Den islamske konferanse (det nåværende Organisasjonen for islamsk samarbeid), og er medlemsstat i FN, Samveldet av nasjoner, Next Eleven, SAARC, ECO, D-8 og G20 for utviklingsland.

Pakistans nasjonalsymboler
Nasjonaldyr Markhor.jpg
Nasjonalfugl Keklik.jpg
Nasjonaltre Pedrengo cedro nel parco Frizzoni.jpg
Nasjonalblomst Jasminum officinale.JPG
Nasjonalarvdyr Snow Leopard 13.jpg
Nasjonalarvfugl Vándorsólyom.JPG
Nasjonalt havpattedyr Platanista gangetica.jpg
Nasjonalreptil Persiancrocodile.jpg
Nasjonalamfibie Bufo stomaticus04.jpg
Nasjonalfrukt Chaunsa.JPG
Nasjonalmoské Shah Faisal Mosque (Islamabad, Pakistan).jpg
Nasjonalmausoleum
Nasjonalelv Indus river from karakouram highway.jpg
Nasjonalfjell K2, Mount Godwin Austen, Chogori, Savage Mountain.jpg

EtymologiRediger

Navnet Pakistan ble konstruert i 1933 som Pakstan av Choudhry Rahmat Ali.[4] Det er et akronym for de fem nordlige regionene av britisk Sør-Asia, Punjab, Afghania, Kashmir, Sind og Balutsjistan.[5][6][7] Så ble i-en lagt til for å lette uttale og for å forme et meningsfullt språklig ord.[8]

En annen etymologi er at navnet Pakistan betyr «de renes land» på urdu, fra kurdisk og persisk پاک (transkriberes pak).[9][10] [11][12]

NaturgeografiRediger

Pakistan har totalt et areal som er 803 940 km² stort, litt mindre enn Frankrike og Storbritannia til sammen.

Pakistan ligger i Sør-Asia og er av og til regnet som del av det utvidede Midtøsten. I sør ligger Arabiahavet som Pakistan har 1046 km kystlinje til. Øst for Pakistan ligger India med en grense på 2912 km. I vest ligger Iran som deler 909 km med grense. I nordvest ligger Afghanistan med 2430 km grense. Kina ligger i nordøst med 523 km grense.

Den viktigste vannåren i Pakistan er Indus- elven som begynner i Himalaya og renner gjennom India før den krysser grensen over til Pakistan. Den flyter gjennom alle Pakistans provinser med unntak av Balutjistan. Flere større elver, sammenbundet av verdens største system av landbrukskanaler, renner ut i Indus før den flyter ut i Det arabiske hav.

De nordlige og vestlige delene av Pakistan, deriblant de Pakistanskstyrte områdene av Kashmir, er fjellrike og inneholder noen av de høyeste fjellene i verden. Her ligger den vestligste delen av Himalaya med Nanga Parbat (8125 moh.), i tillegg til fjellkjedene Karakorum, Hindu Kush og deler av Pamir. Karakoram har mer enn 60 fjell som strekker seg over 7000 meter over havet. Fire av disse er over 8000 meter, deriblant K2 (8611 moh.), verdens nest høyeste fjell.

Nordlige Pakistan pleier å få mer regn enn de sørlige delene av landet og har områder av bevarte fuktige tempererte skoger. I sørøst passerer Pakistans grenser med India gjennom en flat ørken, som blir kalt Cholistan eller Thar-ørkenen. Det vestlige sentral-Balutsjistan har et høyt ørkenplatå, avgrenset av lave fjellrekker. Mesteparten av Punjab, og deler av Sind, er fruktbare sletter hvor landbruk er av stor betydning.

KlimaRediger

26. mai 2010 ble det målt 53,5° C i Mohenjo-Daro. Ikke bare er dette den høyeste temperaturen som er registrert i Pakistan, men også den høyeste pålitelig målte temperaturen som er registrert på kontinentet Asia.[13] Siden Pakistan ligger på en stor landmasse nord for Krepsens vendekrets (mellom 25° og 35° nord) har landet et kontinentalklima preget av ekstreme variasjoner i temperatur, både sesongmessig og daglig. På grunn av landets topografi kan klimaet variere likevel fra tropisk til temperert, med tørre forhold langs kysten i sør. Det er en monsunsesong med hyppige oversvømmelser som følge av kraftig regn, og en tørr sesong med betydelig mindre eller ingen nedbør i det hele tatt. Det er fire årstider: en kjølig, tørr vinter fra desember til februar, en varm, tørr vår fra mars til mai, sommeren får regntiden fra juni til september, og den trekker går over til monsunperioden i oktober og november. Veldig store høyder påvirker klimaet i de kalde, snødekte fjellene i nord, temperaturene på Balutsjistanplatået er noe høyere. Langs kyststripen påvirkes klimaet av vinder fra havet. I resten av landet kan temperaturene nå store høyder om sommeren, middeltemperaturen i løpet av juni er 38 °C på slettene og maksimumstemperaturen kan overstige 47 °C. Om sommeren blåser varme vinder kalt Loovind over slettene i løpet av dagen. Trærne kaster bladene for å unngå tap av fuktighet. Det tørre, varme været brytes tidvis av støvstormer og tordenvær som midlertidig senker temperaturen. Om kvelden er det kjølig, variasjon i temperaturen på dagtid kan være så mye som 11° til 17 °C. Vintrene er kalde med minimum middeltemperatur i Punjab på ca 4 °C i januar, og minusgrader i nord og Balutsjistan.

Klimadata for Islamabad (1961–1990)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 26.1 30.0 34.0 40.6 45.6 46.0 44.4 42.0 38.1 38.1 32.2 27.2 46
Normal maks. temp. °C 17.1 19.1 23.9 30.1 35.3 38.7 35.0 33.4 33.5 30.9 25.4 19.7 28,5
Døgnmiddeltemp. °C 10.1 12.1 16.9 22.6 27.5 31.2 29.7 28.5 27.0 22.4 16.5 11.6 21,34
Normal min. temp. °C 2.6 5.1 9.9 15.0 19.7 23.7 24.3 23.5 20.6 13.9 7.5 3.4 14,1
Kulderekord °C −3.9 -2.0 −0.3 6.1 11.0 15.0 17.8 17.0 13.3 5.7 −0.6 −2.8 −3,9
Nedbør (mm) 56.1 73.5 89.8 61.8 39.2 62.2 267.0 309.9 98.2 29.3 17.8 37.3

Normal månedlige solskinnstimer 195.3 189.3 201.5 252.0 313.1 300.0 263.5 251.1 261.0 275.9 249.0 195.3 2 947,0


DemografiRediger

 
Befolkningstetthet i Pakistan.
 
Kalash-folket i det nordlige Pakistan har unike tradisjoner og egen religion.

Per 2012 hadde Pakistan 180 millioner innbyggere, og var med dette verdens sjette største befolkning, etter Brasil, men foran Bangladesh. Landets befolkningsvekst på 2 prosent per år er høyest blant SAARCs medlemsland, og utgjør en årlig befolkningsvekst på 3,6 millioner innbyggere. Pakistans innbyggertall var estimert til å nå 210 millioner innbyggere i 2020, og dobling fra 2012 til 2045. I 1947 hadde Pakistan 32,5 millioner innbyggere.[15][16] Fra 1990 til 2009 var befolkningsveksten 57,2 prosent.[17] Det er forventet at Pakistan vil ha passert Indonesia som det største landet med en majoritet av muslimske innbyggere i 2030.[18][19] Pakistan har en relativ ung befolkning; 104 millioner av landets innbyggere var i 2010 under tretti år, og median for innbyggernes alder er 22 år. Pakistans samlede fruktbarhetstall er 3,07, og er dermed høyere enn for nabolandene India (2,57) og Iran (1,73). Om lag 35 prosent av Pakistans innbyggere er under 15 år.[15]

Majoriteten av det sørlige Pakistans innbyggere bor langs elven Indus. Pakistan har om lag 100 byer med over 100 000 innbyggere, og den mest folkerike er Karachi.[20] I den nordlige halvdelen av landet er befolkningen kosentrert langs en bue av byer, bestående av Lahore, Faisalabad, Rawalpindi, Islamabad, Gujranwala, Sialkot, Gujrat, Jhelum, Sargodha, Sheikhupura, Nowshera, Mardan og Peshawar. I perioden 1990 til 2008 utgjorde innbyggerne i byene 36 prosent av landets befolkning. Pakistan er dermed det mest urbaniserte landet i det sørlige Asia.[15][21] 50 prosent av pakistans innbyggere bor dessuten i tettbygde områder med 5000 eller flere innbyggere.[22]

FolkegrupperRediger

 
Punjabi folkedans.

Punjabiere utgjør den største etniske gruppen i landet, mens pashtunere utgjør den andre største etniske gruppen. Andre viktige etniske grupper er sindhere, balutsjer, muhajere og seraikere. Det er også er et lite antall iranere, kurder-iranere og bengalere.[23] [24]

SpråkRediger

Urdu og engelsk er begge anerkjente som offisielle språk i Pakistan. Urdu blir snakket av mange, men er morsmålet til bare 8 %. Engelsk brukes til offisielle formål, i administrasjonen, i næringslivet og av den utdannede, urbane eliten. Urdu er kommunikasjonsspråket (lingua franca) blant folket. Utenom disse snakker nesten alle pakistanere beslektede indoeuropeiske språk. De vanligste er punjabi, pashto, persisk, sindhi, hindko, balutsji.

ReligionRediger

Majoriteten av befolkningen er muslimer, 95 % av befolkningen tilhører islam. De fleste muslimene i Pakistan er sunnimuslimer (75 %) og sjiamuslimer (20 %), selv om et antall mindre sekter eksisterer. Pakistan har en liten ikke-muslimsk befolkning, for det meste bestående av sikher, kristne, hinduer og animister i de fjerne nordlige områdene.

UtdannelseRediger

 
Lesekyndighet hos voksne i Pakistan 1980–2015. Kilde: UNESCO

HistorieRediger

Dagens Pakistan deler sin historie med India (se Indias historie), Kurdistan og Iran. Området ligger mellom Midtøsten og Indusdalens silvilisasjon og grenser til Sentral-Asia. I antikken ble Pakistan erobret av mange grupper, blant andre perserne, grekere, gresk-baktrianere, kushaner, hunere og skytere. Pakistan er delvis separert fra resten av subkontinentet av Kutchranden og den 800 km lange Thar-ørkenen, derfor gikk ikke mange av disse gruppene inn i moderne India.

Aleksander den store nedkjempet Porus ved slaget om Hydaspeselven (nær dagens Jhelum i Pakistan) og erobret mye av Punjab. Greske kolonister slo seg ned ved Khyber-passet og i Punjab. Seleukidene styrte området frem til den østlige delen rev seg løs og dannet det gresk-bactriske kongedømmet i det 3.århundret f.Kr. Islams fremvekst så ankomsten til arabere og sentralasiatiske tyrkere. Sufismen spredte seg fra Sentral-Asia som appellerte til den buddhistiske befolkningen i Pakistan. Gradvis ble befolkningen omvendt til islam. Fra midten av 1500-tallet ble Pakistan del av mugal-riket som for en tid hadde hovedstaden i Lahore.

Britene erobret mesteparten av Pakistan i midten av det 19.århundret og det forble del av Britisk India inntil 14. august 1947. På begynnelsen av 1900-tallet begynte en bevegelse å ta form som ønsket å opprette en egen stat for muslimene i Britisk India. Blant de første som krevde en egen muslimsk stat var forfatteren og filosofen Allama Iqbal som i en tale til den muslimske liga i 1939 sa at han følte en separat nasjon for muslimene var essensielt i et ellers hindu-dominert subkontinent. Sindh-forsamlingen gjorde det til et krav i 1935 i en resolusjon.

I 1940 kalte Muhammad Ali Jinnah sammen en generalforsamling i Lahore for å diskutere situasjonen som oppstod da regjeringen i Britisk India sluttet seg til andre verdenskrig uten å rådføre seg med de ikke-britiske lederne. Generalforsamlingen ble enige om en resolusjon som også sa at «de områdene hvor muslimer er i flertall som i det nordvestlige og østlige sonene av India burde utgjøre uavhengige stater hvor de konstitusjonelle enhetene skal være autonome og suverene».

Navnet ble satt sammen av den muslimske nasjonalisten og Cambridge-student Choudhary Rahmat Ali. Han så på navnet som et akronym laget av navnene til muslimene i Sør-Asia. P for Punjab, A for de afghanske områdene, K for Kashmir, S for Sindh og tan for Balutsjistan.[trenger referanse] En «I» ble senere lagt til den engelske utgaven for å lette uttalen.[trenger referanse] Senere fanget en også de persiske betydningene fra ordene «pak» (ren) og «stan» (land eller hjem) som dermed ga betydningen «de renes land».[trenger referanse]

Da britene ga uavhengighet i august 1947 sluttet de to landene seg til Det britiske samveldet som selvstyrende områder. I dagene med uavhengighet migrerte mer enn to millioner mennesker over den nye grensen og mer enn 100 000 døde.

Pakistans uavhengighet ble vunnet gjennom en demokratisk og konstitusjonell kamp. Selv om landet har hatt delte erfaringer med parlamentarisk demokrati, har Pakistan vendt tilbake til denne formen for styre. Pakistansk politisk historie er delt inn i vekslende perioder med autoritære militærregimer og demokratiske sivile/parlamentariske valgte regjeringer. I tillegg har Pakistan konstant vært i konflikt med India over territoriet Kashmir og til tider med Afghanistan over Durand-linjen.

Områdestatusen opphørte i 1956 da landet fikk sin grunnlov og ble erklært som den islamske republikken Pakistan. Men militæret tok kontroll i 1958 og holdt makten i 10 år. Feltmarskalk Ayub Khan ble valgt til president og forholdet til USA vokste seg sterkere. I 1965 brøt det ut krig med India over Kasjmir og Kutchranden som varte fra april til september. Etter et nasjonalt opprør i 1969 trådte Ayub Khan til side og ga makten til general Yahya Khan som lovte å gjennomføre valg på slutten av 1970.

Fra 14. august 1947 til 1971 bestod landet av to deler, Vest-Pakistan og Øst-Pakistan, geografisk separert med over 1600 km med India mellom områdene. Valget viste at landet var tydelig delt i to. I øst hadde Awami ligaen ledet av Sheikh Mujibur Rahman vunnet flertall i nasjonalforsamlingen med 169 av de øst-pakistanske representantene, men hadde ikke fått noen fra Vest-Pakistan, hvor Pakistans Folkeparti ledet av Zulfikar Ali Bhutto vant 85 representanter. I vest nektet Bhutto å la Mujibur få makten, og Mujibur svarte med å oppfordre til sivil ulydighet. Det hele endte med at major Ziaur Rahman, en dekorert bengalsk krigsveteran, erklærte Bangladesh for uavhengig på vegne av Mujib som hadde måttet flykte til India. En geriljakrig brøt ut og varte i ni måneder. India støttet bengalske frihetskrigere med trening og våpen, og da Pakistans hær begynte å bli svekket og trett av geriljakrigen slo India til 6. desember 1971 med et massivt angrep inn i Øst-Pakistan. I undertall og overrumplet overga den pakistanske hæren seg til India 16. desember i en av de største overgivelsene etter andre verdenskrig, nesten 90 000 soldater ble krigsfanger. Resultatet var opprettelsen av den nye nasjonen Bangladesh, og Yahya Khan trakk seg som president etter ydmykelsen.

I 1988 ble Benazir Bhutto den første kvinne til å lede et muslimsk land da hun ble statsminister i Pakistan. Hun ble også gjenvalgt i 1993, men måtte gå av i 1996 på grunn av en korrupsjonsskandale.

Pakistan var fra 1999 et militærdiktatur med president Pervez Musharraf. Etter terrorangrepet 11. september 2001 har landet stått sentralt i et spenningsfelt med religiøst motiverte aktivister, særlig etter å ha inngått politiske og militære allianser med USA. Musharrafs provestlige politikk var omstridt i Pakistan og ellers i den muslimske verden. Etter urolighetene rundt drapet på Benazir Bhutto og det påfølgende valget i 2008, ble Musharraf truet med riksrett dersom han ikke gikk av frivillig, noe han til slutt gjorde 18. august 2008. I det påfølgende presidentvalget vant Asif Ali Zardari fra Pakistans Folkeparti en overlegen seier.

Ved siden av vanlige våpen er også Pakistan i besittelse av atomvåpen som landet har utviklet siden 1976. Landet gjennomførte sin første prøvesprengning i 28. mars 1998. Landet har utviklet våpen for kort- og mellomdistanseraketter og missiler opptil 3500 km.

Se også: Liste over kriger Pakistan har deltatt i

Politikk og administrasjonRediger

 
Benazir Bhutto

Offisielt er Pakistan er føderal republikk, men har hatt en lang historie av vekslende perioder med valgt demokrati og autoritære militærdiktatur. Militære presidenter inkluderer general Ayub Khan i 1960-årene, general Zia-ul-Haq i 1980-årene og general Pervez Musharraf fra 1999 til 2008. Flertallet av Pakistans statsoverhoder og regjeringssjefer har vært valgte sivile ledere.

Pakistan er også det landet som fikk den første muslimske kvinnelige statsministeren (Benazir Bhutto), og et av de tidligste landene som fikk en folkevalgt kvinnelig leder.

Politiske partierRediger

Pakistans to største parti er Pakistans Folkeparti og Pakistans Muslimske Liga, som fikk flertall i valget oktober 2002. I dette valget ble Muttahida Majlis-e-Amal, en koalisjon av seks muslimske parti, det tredje største partiet med 11 % av stemmene. I en provins, Nordvestlige Grenseprovinsen, fikk det 48 av 96 representanter i provinsforsamlingen. Det satte sammen en regjering i provinsen samt i Balutsjistan, i koalisjon med andre partier.

 
Administrativ kart.

Administrativ inndelingRediger

Pakistan har fire provinser, og administrerer deler av Kashmir. Provinsene er videre delt inn i totalt 105 distrikter.

Provinser:

Territorier:

Pakistansk-administrerte deler av Kasjmir-regionen:

Forsvars- og utenrikspolitikkRediger

Pakistan har vært USAs alliert i store deler av statens moderne historie, fra 1950-årene og som medlem av CENTO og SEATO. Det er medlem av Organisasjonen for islamsk samarbeid. Pakistan er det nest største muslimske landet i forhold til befolkning og dets status som atomvåpenmakt, det eneste muslimske, gjør at det spiller en viktig rolle internasjonalt. Pakistan er også ett av syv land i verden som har atomvåpen.

NæringslivRediger

Pakistans ledende næringsvei er jordbruk, landet er en stor produsent av blant annet hvete, mango og appelsiner, appelsineksporten er blant verdens største. Pakistan dyrker også ris, men er likevel en netto importør av denne viktige varen. Etter andre verdenskrig ble landet bevisst industrialisert etter løsrivelsen fra India, ikke minst for å bygge opp en forsvarsindustri. I perioden fram til løsrivelsen av Øst-Pakistan (Bangladesh), var den vestlige delen (dagens Pakistan) den del av fellesstaten som ble mest industrialisert og utviklet økonomisk. Pakistan har en avansert automotiv industri som produserer både biler og kampfly på lisens fra Japan og USA. Den største industrien er likevel tekstilindustrien, Pakistan produserer spesielt mye sportsutstyr og sko, både på lisens og gjennom egne merkevarer.

Under general Musharraf ble landet åpnet for etablering av mobiltelefoni, og mange lisenser gikk til utenlandske selskaper, herunder China Mobile, Telenor (2005), og Etisalat. Landet fikk økonomiske utfordringer fra omkring 2006 da både ris- og oljeprisene økte. Etter gjeninnføringen av demokrati i 2008 har Pakistan slitt med å tiltrekke seg utenlandske investeringer, og har heller ikke maktet å gjenopprette økonomisk vekst på høyde med nabolandene. Mange produsenter har problemer med produksjonsflyten på grunn av hyppige strømbrudd. Energi-sektoren baserer seg på en del vannkraft, men utbyggingene har stoppet opp etter 1990-tallet. All elektrisk kraft må selges til sluttbrukerne via den statlige monopolgrossisten WPDA, og problemer med korrupsjon og ujevn betaling til produsentene har redusert viljen til å investere videre.

Hæren, som har styrt Pakistan i lengre perioder, er en stor eiendomsbesitter og eier egne bedrifter, blant annet innen forsvarsproduksjon.

Økonomiske nøkkeltall

[25][26][27]

 2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd Rupee 8.708 14,867 22.379 30.170 IMF
BNP mrd US$ [28] 137,3 168,2 224,6 285,0 Verdensbanken
BNP/innb US$ [29] 877,0 1.009,8 1.266,4 1.510,0 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [30] 6,2 2,8 3,5 4,5 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 7,8 10,1 5,9 4,7 IMF
Renter, 6 mnd 8,8 12,3 9,8 8,8 IMF
Investering 23,0 15,8 15,0 15,3 IMF
Arbeidsløshet IMF
Eksport mrd US$ 17,1 19,7 24,7 IMF
Import mrd US$ 27,0 31,2 39,8 IMF
Handelsbalanse mrd US$ 17,7 -16,5 -23,2 -24,8 IMF
Betalingsbalanse mrd US$ -7,1 -4,9 -3,9 -2,2 -2,5 -1,1 -1,5 -0,5 IMF
Budsjettbalanse, primær 0,2 -1,6 -3,9 0,1 IMF

HelseRediger

Pakistans forbruk på helse i 2011 utgjorde 2,5 prosent av BNP.[31] I 2010 var forventet levealder ved fødsel 64,5 år for kvinner og 63,6 år for menn. Privat sektor tar hånd om lag 80 prosent av pasientene som oppsøker behandling. Anslagsvis 19 prosent av befolkningen, og 30 prosent av barn under fem år er enderernærte.[32] I 2009 var dødeligheten for barn i deres fem første leveår på 72 per 1000 levendefødte.[31]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://databank.worldbank.org/reports.aspx?source=2&country=PAK; besøksdato: 31. august 2020.
  2. ^ «Pakistan». UNESCOs statistikkinstitutts database (flere språk). UNESCOs statistikkinstitutt. Besøkt 16. juni 2021. 
  3. ^ https://snl.no/Pakistan
  4. ^ Choudhary Rahmat Ali (28. januar 1933). «Now or never: Are we to live or perish for ever?». Columbia University. Besøkt 6. oktober 2014. 
  5. ^ Choudhary Rahmat Ali (28. januar 1933). «Now or Never. Are we to live or perish forever?». 
  6. ^ S.M. Ikram (1. januar 1995). Indian Muslims and partition of India. Atlantic Publishers & Dist. s. 177–. ISBN 978-81-7156-374-6. Besøkt 6. oktober 2014. 
  7. ^ Rahmat Ali. «Rahmat Ali ::Now or Never». The Pakistan National Movement. s. 2. Arkivert fra originalen 19. april 2011. Besøkt 6. oktober 2014.  Arkivert 19. april 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ Roderic H. Davidson (1960). «Where is the Middle East?». Foreign Affairs. 38 (4): 665–675. doi:10.2307/20029452. 
  9. ^ https://glosbe.com/ku/en/pak
  10. ^ https://books.google.no/books?id=YJbiDwAAQBAJ&pg=PA490&dq=pakistan+clean+word&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiYrP2u-cDwAhVrxIsKHRU5DP0Q6AEwBHoECAUQAg#v=onepage&q=pakistan%20clean%20word&f=false
  11. ^ https://books.google.no/books?id=eBEHEAAAQBAJ&pg=PA7&dq=%22it+originates+from+%E2%80%9CPak%E2%80%9D,+an+Urdu+word+with+a+Persian+origin+which+means%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjj5erj-MDwAhVy-yoKHbmDDXMQ6AEwAHoECAAQAg#v=onepage&q=%22it%20originates%20from%20%E2%80%9CPak%E2%80%9D%2C%20an%20Urdu%20word%20with%20a%20Persian%20origin%20which%20means%22&f=false
  12. ^ https://books.google.no/books?id=AMYZAQAAIAAJ&q=pakistan+meaning+clean&dq=pakistan+meaning+clean&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjY8tGD-cDwAhWMtYsKHaHDAGM4FBDoATABegQIBBAC
  13. ^ Jeff Masters (30. juli 2010). «Dr. Jeff Masters' WunderBlog». Besøkt 5. mars 2014. 
  14. ^ «Climatological Normals of Islamabad». Hong Kong Observatory. Besøkt 2. mai 2011. 
  15. ^ a b c «Population, Labour Force and Employment», av N.S. Nizami, Pakistans finansdepartement, 2010, ss. 1, 2, 9, 20. Besøkt 4. august 2013 (en)
  16. ^ «'High population growth rate affecting economy'», dailytimes.com.pk, 12. juli 2011. Besøkt 4. august 2013 (en)
  17. ^ «CO2 Emissions from Fuel Combustion» Arkivert 6. januar 2012 hos Wayback Machine., Det internasjonale energibyrået, Paris 2011, s. 68. Besøkt 4. august 2013 (en)
  18. ^ «World Muslim Population Doubling, Report Projects», av Richard Allen Greene/CNN, Assyrian International News Agency, 27. januar 2011. Besøkt 4. august 2013 (en)
  19. ^ «Pakistan set to become most populous Muslim nation» Arkivert 26. februar 2011 hos Wayback Machine., samaa.tv, 27. januar 2011. Besøkt 4. august 2013 (en)
  20. ^ «The Urban Frontier — Karachi», National Public Radio, 2. juni 2008. Besøkt 4. august 2013 (en)
  21. ^ «Pakistan», World Factbook, Central Intelligence Agency. Besøkt 4. august 2013 (en)
  22. ^ «Pakistan looks to life without the general», av Jason Burke, The Guardian, 17. august 2008. Besøkt 4. august 2013 (en)
  23. ^ http://en.rfi.fr/middle-east/20170101-who-are-kurds
  24. ^ https://www.jstor.org/stable/4324022?seq=1#page_scan_tab_contents
  25. ^ IMF Ch IV Report 2015
  26. ^ IMF Ch IV Report 2013
  27. ^ IMF Ch IV Report 2008
  28. ^ Verdensbanken - Data, løpende dollar
  29. ^ Verdensbanken - Data, løpende priser
  30. ^ Verdensbanken - Data, faste 2005-dollar.
  31. ^ a b «Pakistan», fra WHOs hjemmeside. Besøkt 4. august 2013 (en)
  32. ^ «Pakistan Country Report» Arkivert 12. januar 2012 hos Wayback Machine. (PDF), RAD-AID, 2010, ss. 3, 7. Besøkt 11. august 2013 (en)

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pakistan&oldid=21866418»