Johann Friedrich Blumenbach
Johann Friedrich Blumenbach (født 11. mai 1752 i Gotha i hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg, død 22. februar 1840 i Göttingen i kurfyrstedømmet Hannover) var en tysk anatom og antropolog. Han var lenge meget sentral innenfor fysisk antropologi.
| Johann Friedrich Blumenbach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mai 1752[1][2][3][4] Gotha[5][6][7] | ||
| Død | 22. jan. 1840[1][2][3][4] (87 år) Göttingen[8][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Anatom, antropolog, paleontolog, zoolog, lege, universitetslærer, fysiolog, kurator, biolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen[9] Friedrich-Schiller-Universität Jena[9] Ernestinum Gotha | ||
| Far | Heinrich Blumenbach | ||
| Barn | Georg Heinrich Wilhelm Blumenbach | ||
| Nasjonalitet | Sachsen-Gotha-Altenburg Sachsen-Coburg-Gotha | ||
| Gravlagt | Albanifriedhof | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society (1793–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Wissenschaften Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1803–)[6] | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1793)[10] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1794–)[11] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Johan Friedrich Blumenbachs far var gymnasialprofessor Heinrich Blumenbach (1709–1787), og hans mor var Charlotte Eleonore Hedwig Buddeus (1727–1794), aom var en datter ac den gothaiske visekansler Karl Franz Buddeus.[12] Han hadde to søsken: Charlotte Sophie Henriette (død 1802), gift med matematikeren Johann Heinrich Voigt,[13] og Friedrich Wilhelm Carl Ernst (død 1806).[14]
Fra 1769 studerte Johann Friedrich Blumenbach medisin ved universitetet i Jena og fra 1772 ved universitetet i Göttingen.
Karriere rediger
I Göttingen tok han doktorgraden i 1775 med De generis humani varietate nativa («Om menneskehetens naturlige ulikheter») og fikk året etter en professorstilling i medisin. I nesten 60 år holdt han forelesninger om naturhistorie, sammenlignende anatomi, fysiologi og medisinsk historie.
Blumenbach regnes som en vesentlig grunnlegger av zoologi og antropologi som vitenskapelige disipliner.[15] Han var av betydning som motstander av preformasjonsteorien, som talsmann for vitalismen og viktig som raseteoretiker hva gjaldt mennesker. I motsetning til den snart framherskende oppfatning om at de fem postulerte menneskerasene hadde oppstått uavhengig av hverandre, var Blumenbach av den oppfatning at alle mennesker har felles opphav. Hovedargumentet hans var at overgangene mellom variantenes egenskaper var så gradvise at det var umulig å trekke faste grenser.
Blumenbach støttet seg på studier av kranier i sine rasestudier, og inndelte menneskeslekten i fem varieteter.[16] Disse var:
- Den kaukasiske varietet, eller den hvite varietet
- Den mongoliske varietet eller den gule varietet
- Den malayiske varietet eller den brune varietet
- Den amerikanske varietet eller den røde varietet
- Den etiopiske varietet eller den sorte varietet.[17]
Til den kaukasiske varietet regnet han alle européere (utenom finner og samer), vestasiatene helt til Ob, Kaspihavet og Ganges samt de lyse nordafrikanerne. Den mongoliske varietet omfatter nesten alle asiater, med mindre de tilhører kaukasierne eller malayene, videre samer og finner og de nordamerikanske eskimoene. Til den etiopisk varietet hører alle afrikanere med unntak av dem som bor ved nordkysten, og til den amerikanske alle amerikanske indianere, altså hele Amerikas eldre befolkning med unntak av eskimoene. Den malayiske varietet omfatter ifølge Blumenbachs system de oceaniske øyenes befolkning og de innfødte på Marianene, Filippinene, Molukkene og Sundaøyene og i Asia befolkningen på Malakkahalvøya.[18]
Det var Blumenbach som utmyntet begrepet kaukasier om de hvite; han anså at Kaukasus var mennesketns urhjem ettersom mennesker var så vakre der.
Som paleontolog var Blumenbach den første som beskrev ullhåret mammut, ullhåret neshorn og irsk kjempehjort (1799).[19]
Blumenbachs Handbuch der vergleichenden Anatomie und Physiologie (Göttingen 1804, 3. opplag 1824) ble oversatt til nesten alle europeiske språk.
Litteratur rediger
- (de) Eduard Oscar Schmidt: «Blumenbach, Johann Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 748–752.
- (de) Adolf Kleinschmidt: «Blumenbach, Johann Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 329 f. (digitalisering).
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 2095[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Johann BLUMENBACH, National Academy of Medicine (France) member ID 359, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID johann-friedrich-blumenbach, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Блуменбах Иоганн Фридрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.biodiversitylibrary.org, besøkt 5. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 39[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ (de) Adolf Kleinschmidt: «Blumenbach, Johann Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 329 f. (digitalisering).
- ^ Frank William Peter Dougherty: The correspondence of Johann Friedrich Blumenbach. Rev., augm. and ed. by Norbert Klatt. Band 6 (1801–1805). Klatt, Göttingen 2015, S. 254 Brief 1549 Anm. 3.
- ^ Frank William Peter Dougherty: The correspondence of Johann Friedrich Blumenbach. Rev., augm. and ed. by Norbert Klatt. Band 3 (1786–1790). Klatt, Göttingen 2010, S. IX.
- ^ Ilse Jahn, Rolf Löther, Konrad Senglaub (red.): Geschichte der Biologie, Jena 1985, s. 637
- ^ «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 29. august 2010. Besøkt 29. mai 2012.
- ^ https://runeberg.org/nfbs/0165.html
- ^ Hildebrand, Hans. «45 (Världshistoria / Forntiden)». runeberg.org (svensk). Besøkt 27. mai 2021.
- ^ Mike Reich, Alexander Gehler: Johann Friedrich Blumenbach (1752–1840) und die ersten Mammutfunde vom Harzrand. I Ulrich Joger, Claudia Kamcke (red.): Mammut. Elefanten der Eiszeit. 1. Auflage. Staatliches Naturhistorisches Museum, Braunschweig 2005, s. 13‐15.
Eksterne lenker rediger
- (en) Johann Friedrich Blumenbach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Johann Friedrich Blumenbach – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
- (de) Verk av og om Johann Friedrich Blumenbach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Johann Friedrich Blumenbach i Deutsche Digitale Bibliothek
- Blumenbachs skrifter og samleobjekter, Akademie der Wissenschaften zu Göttingen
- Deutsches Internet-Portal zu Johann Friedrich Blumenbach (1752-1840). Professor in Göttingen und Begründer der Physischen Anthropologie, Johann-Friedrich-Blumenbach-online.de