Denne artikkelen behandler det sosiologiske fenomenet stigmatisering, dvs sosialt stigma. For andre betydninger, se stigma og stigmata.

Stigmatisering, eller sosialt stigma, i sosiologisk forstand er en prosess der individer plasserer andre individer i en bestemt kategori posisjonsinnehavere,

  • ved å tilskrive dem diskrediterende kjennetegn og egenskaper;
  • ved å diskreditere kjennetegn og egenskaper som er diskrediterbare;
  • ved å diskreditere eksisterende, synlige kjennetegn og egenskaper.[1][2]

Dersom personer eller grupper karakteriseres ved hjelp av samfunnsmessige eller gruppespesifikt negativt ladede kjennetegn, sier vi at de diskrimineres.

Erving Goffman definerte stigmatisering som «en diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept».[3] Han sier også at fenomenet er «en prosess hvor andres reaksjoner ødelegger en normal identitet».[4][5] Goffmans tilnærming til studier av avvik kalles gjerne stemplingsteori.

Goffman betraktet stigma som et eksempel på et gap mellom det en person skulle være – eller personens virtuelle sosiale identitet – og vedkommendes faktiske sosiale identitet – dvs hva identiteten faktisk er.[6] Et stigma er en generalisering der en persons spesifikke handlingsmønster eller særtrekk definerer vedkommendes allmenne karakter. Sagt på en annen måte tildeler stigmaet personer en sosial status som får forrang foran deres øvrige egenskaper.

Følger og eksempler

rediger

Sosiale stigma fører ofte til usynliggjøring og/eller marginalisering. Eksempler er fysiske eller psykiske handicap eller sykdommer, alternative seksuelle orienteringer eller kjønnsuttrykk, spesifikke nasjonaliteter, religioner eller etnisiteter. Kriminelle har et sterkt sosialt stigma knyttet til seg.

Konkret merking

rediger

Sosial stigmatisering av grupper og individer har i historien også foregått gjennom konkret merking på kropp og klær hos personer som et samfunn har villet advare mot eller gi en vanærende skamstraff, særlig slaver, kriminelle, forrædere og «personer med lav moral». Eksempler på slike negative tegn og stigma er påbud om jødedrakter i middelalderen og jødestjerner under andre verdenskrig,påbudt til merking med hvite bånd rundt armer for alle som ikke er serbiske under krigen i Bosnia, indianernes skalpering av fiender, skamklipping av tyskertøser, oppsiktsvekkende fangedrakter, bruk av dumrianhatter i skolen, hånende plakater i inkvisisjonen og under kulturrevolusjonen og brennemerking, tatovering, amputasjon og lemlesting av dømte og andre. Også stempler i pass og annet har hatt samme funksjon. I tillegg kan grupper få nedsettende navn og betegnelser.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Erving Goffman: Stigma. Über Techniken der Bewältigung beschädigter Identität. Frankfurt 1974. S. 56 ff.
  2. ^ Detlef Baum: Relative Deprivation und politische Partizipation. Sozialstrukturelle Bedingungen politischer Beteiligung. Peter Lang, Frankfurt am Main, Bern, Las Vegas. 1978. ISBN 3-261-02514-X. S. 25.
  3. ^ Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity. Prentice-Hall, 1963
  4. ^ ...the process by which the reaction of others spoils normal identity
  5. ^ Nettleton, Sarah (2006). The sociology of health and illness. Cambridge, UK: Polity Press. s. 95. ISBN 10;0-7456-2827-3 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  6. ^ «Stigma». I: Wolfgang J. Koschnik: Standardwörterbuch für die Sozialwissenschaften. Bind. 2, München London New York Paris 1993, ISBN 3-598-11080-4.

Eksterne lenker

rediger