Åpne hovedmenyen

Stereotypi (fra fransk: stéréotype, sammensatt fra gresk: stereos, «fast, solid», og typos, «bilde, symbol»)[1][2] henviser opprinnelig til avstøpning av skriftsats eller klisjé som trykkplate til reproduksjon av bilder, det vil si i overført betydning noe er stivnet i sin form, ensformig, uforanderlig eller noe som ikke er originalt og unikt, men en gjentatt kopi. En stereotypi er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotype) kvaliteter. Begrepet brukes ofte i negative sammenhenger, og stereotypier ses på av mange som uønskede karakteristikker.Vanlige stereotypier er påstander om forskjellige raser, om etniske og religiøse grupper, og det å forutsi atferd ut fra sosial status, økonomi og kjønn.

Innhold

Stereotypier i kunstenRediger

I kunst og litteratur er stereotyper klisjéaktige eller forutsigbare karakterer eller situasjoner. For eksempel fremstilles den stereotype djevelen som en rød, ondskapsfull figur med horn og en tretinnet høygaffel, mens den stereotype selgeren er et glatt, dresskledd, fortsnakkende individ som vanligvis ikke er til å stole på. Opp igjennom historien har historiefortellere brukt stereotype figurer og situasjoner for at publikum raskt skulle kunne leve seg inn i handlingen. Stereotypier er vanlige i teaterverdenen, der de ofte blir brukt som dramatiske virkemidler. Noen ganger er en stereotypi en karikatur eller inversjon av noen positive trekk på medlemmer i en gruppe, som er overdrevet til et punkt der de blir frastøtende eller latterlige. Det italienske Commedia dell'arte var kjent for sine stivnede karakterer og stivnede situasjoner, som kan ses på som stereotypier.

Ordet ble først brukt i trykkeribransjenRediger

Ordet stereotypi ble oppfunnet av den franske typografen og skriftdesigneren Firmin Didot (1764–1834) for trykkeribransjen. Ordene stereotyp og klisjé gjelder faktisk begge opprinnelig trykking, og i denne sammenhengen er de synonymer. En stereotypi var et duplisert avtrykk av et typografisk originalelement som ble brukt til trykking i stedet for originalen.[2] Etter hvert ble dette en metafor for alle typer idéer med identisk gjentakelse. Klisjé kan ha vært et onomatopoetisk ord som beskrev lyden under den stereotype prosessen, da matrisen traff det støpte metallet. Det franske cliché betyr «avtrykk»[3] og klisjé er en trykkplate der et bilde er etset inn som et stempel for bruk i høytrykk.

Stereotyp atferdRediger

I psykologien er stereotyp atferd det å reagere på samme måte hver gang, eller en handling som gjentar seg helt likt mange ganger, uten at den har noen nytte. Eksempel på stereotyp atferd er tvangshandlinger eller tvangsritualer. Ofte er disse handlingene deler av et handlingsmønster, de gjøres uten at de medfører tilfredsstillelse eller nyttig resultat. Hensikten er å hindre en usannsynlige skade som pasienten frykter.

Hos dyr i fangenskapRediger

Stereotypier hos dyr i fangenskap er reaksjoner dyr har på å ikke kunne utføre handlinger som er naturlig for dem ut fra medfødte eller tillærte atferdsbehov. Eksempelvis kan rever som fra naturens side er streifdyr og revirdyr som går lange avstander hver dag, når de holdes i bur hele livet, utvikle stereotypier som å gå hastig i sirkel. Hunder som ikke får nok stimuli eller trim kan jakte på halen sin. Sauer som fra naturens side er konstant i bevegelse på leting etter nytt beite, kan utvikle stereotypier i fjøs med periodisk fôring hvor de prøver å 'beite' på innredning, vannrør og andre dyrs ull.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «stereotypi», Bokmåls/Nynorskordboka
  2. ^ a b «stereotype», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «klisjé» i Det Norske Akademis ordbok

Eksterne lenkerRediger