En fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning.[1] Fordommer kan ofte være basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disponibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøres seg utslag i diskriminering.

Selve ordet kommer fra tysk Vorurteil, som igjen er en oversettelse av latin praeiudicium som stammer fra av prae ‘forut’ og iudicium, som blant annet betyr ‘oppfatning, dømmekraft’.[1]

Innen personlighets- og sosialpsykologi er studier av fordommer sentralt. Studiene rettes da gjerne mot årsak til fordommer, og tar utgangspunkt i kulturelle og sosiale, motivasjonelle, personlighetsmessige og kognitive. Som oftest vil årsaken være sammensatt innenfor disse områdene.

Teoretiske tilnærminger til fordommer rediger

Felicia Pratto hevdet i sin teori om sosial dominans at individer med en høy sosial dominans orientasjon har et ønske om at deres egen gruppe skal være overlegen og ser bort i fra prinsipper om likhet. Dette vil føre til at disse individene utvikler fordommer mot grupper som de ikke tilhører selv.[2] Denne teorien har likhetstrekk med den autoritære personlighetstypen beskrevet av Adorno et al.[3], men baserer seg på normale personlighetsforskjeller istedenfor patologi. Undersøkelsen til Pratto et al. viste at flere menn viste en høy sosial dominans orientasjon. Dette kan forklare hvorfor fordommer mot kvinner er utbredt blant mange menn.

En annen måte å tilnærme seg årsaken til fordommer er ved å anta at det er en gruppedynamikk. Et av de første og mest kjente eksperimenter som undersøkte dette var «The Robbers Cave Experiment» av Sherif et al. Eksperimentet gikk ut på at 22 11- og 12 år gamle grupper ble fordelt i 2 like grupper under en sommerleir. Deretter ble de satt til å konkurrere mot hverandre der den vinnende gruppen ble premiert. Det viste seg raskt at gruppene begynte å danne negative holdninger og atferd mot den andre gruppen. Senere fikk gruppene oppgaver der de måtte samarbeide for å lykkes. Dette bidro til at fordommene mot den andre gruppen minket. Konklusjonen som ble trukket fra dette eksperimentet var at individuelle forskjeller ikke var nødvendig for at fordommer skulle oppstå, det kunne også være en reaksjon på situasjonen til gruppen som utviste fordommer. Når man er i konkurranse med andre grupper om en ressurs er det mer sannsynlig at fordommer vil oppstå.[4]

«The Robbers Cave Experiment» er grunnlaget for Sherif sin realistiske gruppekonflikt teori. Denne går ut på at konflikt mellom grupper eksisterer på grunn av mål som bare en av gruppene kan oppnå. Denne konflikten kan videre reduseres ved at gruppene har et felles overstående mål som bare kan oppnås gjennom samarbeid. Derfor vil grunnlaget for fordommer bare kunne forstås sett ut ifra hvordan forskjellige grupper interagerer med hverandre. Selv om Sherif sin teori har blitt kritisert for å være smal, har den samtidig god eksperimentell støtte.[5]

Et psykologisk fenomen som har blitt brukt for å forklare fordommer er det at man tror at individene i de gruppene man ikke tilhører er mer like enn individene i sin egen gruppe. Dette har blitt påvist av Linville et al. gjennom 4 eksperimenter[6]. Dette gjør det enklere å tillegge negative egenskaper til alle som tilhører utgruppen, mens man samtidig forstår at man ikke kan dømme alle i sin egen gruppe ut ifra et individ.

Referanser rediger

  1. ^ a b Finn Erik Vinje Har du fordommer? 11.06.2014 i
  2. ^ Pratto, F., Sidanius, J., Stallworth, L. M., & Malle, B. F. (1994). Social dominance orientation: A personality variable predicting social and political attitudes. Journal of Personality and Social Psychology, 67, 741–763.
  3. ^ Adorno, T. W., Frenkel-Brunswik E., Levinson, D., & Sanford, N. (1950). The Authoritarian Personality, Studies in Prejudice Series, Volume 1. New York, NY: Harper & Row
  4. ^ Sherif, M., Harvey O. J., White, B. J., Hood, W. R., & Sherif C. W. (1988). Intergroup Conflict and Cooperation: The Robbers Cave. Scranton, PA: Harper & Row
  5. ^ Jackson, J. W. (1993). Realistic group conflict theory: A review and evaluation of the theoretical and empirical literature. Psychological Record, 43, 395–414.
  6. ^ Linville, P. W., Fischer, G. W., Salovey, P. (1989) Perceived distributions of the characteristics of in-group and out-group members: Empirical evidence and a computer simulation. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 165–188.

Eksterne lenker rediger