Jødestjerne

Jødestjerne er det vanlige navnet på den gule davidsstjerna som jøder ble tvunget av nasjonalsosialistene til å bære i Tyskland[1] og de fleste områdene som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Joseph Goebbels lanserte ideen i et notat i mai 1938, og Reinhard Heydrich tok opp tråden høsten 1938 etter krystallnatten. I det okkuperte Polen innførte lokale tyske administratorer jødestjerner i noen områder. Først i byen Włocławek i oktober 1939. I november 1939 ga Hans Frank ordre om at jøder over 10 år i Generalguvernementet skulle bære et hvitt armbind med davidsstjernen i blått. Etter invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 ble forskjellige merker brukt i de besatte områdene. Reinhard Heydrich ga 1. september 1941 ordre om at alle jøder over 6 år i selve Tyskland, i Alsace, Riksprotektoratet og Warthegau måtte bære jødestjernen utenpå klærne til enhver tid på offentlige steder. «Jøde» på tysk (Jude) eller det lokale språket skulle være skrevet inne i stjernen. I 1942 ble det innført i Nederland, Belgia og det okkuperte Frankrike - merkingen styrket sympatien med jødene blant majoritetsbefolkningen. Motstand i statsapparatet førte til at det aldri ble innført i Vichy-Frankrike. I Norge og Danmark under tysk okkupasjon ble ikke jødestjerne innført. I det fascistiske Kroatia ble en gul firkant brukt i stedet, med bokstaven Ž (av kroatisk židov = jøde). Romania innførte jødestjernen i Bessarabia og Bukovina etter erobringene av disse områdene. I Ungarn var det motstand mot jødestjernen som først ble innført etter den tyske okkupasjonen våren 1944.[2][3][4]

Jødestjerne fra det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig.
Jødiske tyskere over 6 år måtte fra september 1941 gå med «jødestjerne» synlig. Berlin, september 1941.

Jødestjerne ble tatt i bruk i områder under islamsk styre på 700-tallet. Under kalifene var ikke jødestjernen nødvendigvis et straffetiltak, men det var også for å vise at jødene tilhørte en beskyttet religion (dhimmi). Paven (etter det fjerde laterankonsilet, 1215) og de kristne kongene i Europa innførte i middelalderen påbud om at jøder og muslimer skulle bære merker som skilte dem fra den kristne befolkningen. England var først ute med å iverksette kravet (1218), deretter den kristne delen av Spania (1219), Frankrike (1234), italienske områder i 1257 og Ungarn i 1279. Bestemmelsene fra det fjerde laterankonsilet påbød spesielle klær for jøder og muslimer uten å konkretisere dette nærmere. Noen land innførte krav om spesielle hodeplagg, sko eller spesielt yttertøy. Etter hvert innførte alle land som anerkjente paven et form for tøystykke som kjennemerke for jødene. Påbud om å bære spesielle merker ble oftest innført samtidig med andre tiltak for å skille jøder fra resten av befolkningen. Merkene brukt i middelalderen var sjelden i form av davidsstjernen. Disse merkene forsvant i forbindelse med den franske revolusjonen og i forbindelse med jødenes frigjøring på 1800-tallet.[5][6][7]

ReferanserRediger

  1. ^ Klemperer, Victor (1999). Jeg skal vitne til siste stund: dagbøker fra Hitler-Tyskland 1933-1945. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205257566. 
  2. ^ «Jewish Badge — United States Holocaust Memorial Museum». www.ushmm.org. Besøkt 28. mars 2020. «Reinhard Heydrich decrees that all Jews over six years of age in the Reich, Alsace, Bohemia-Moravia and the German–annexed territory of western Poland (called the Warthegau), are to wear yellow Star of David on their outer clothing in public at all times.» 
  3. ^ «Jewish Badge: During the Nazi Era». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 28. mars 2020. 
  4. ^ Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5.  [with David Cesarani og David Silberklang]
  5. ^ «Jewish Badge: Origins». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 28. mars 2020. 
  6. ^ Jansen, Hans (1993). Antisemittismen: en historisk skildring i tekst og bilder. Oslo: I samarbeid med Den norske Israelsmisjon. ISBN 8290777892. 
  7. ^ Jablon, Sara (2. januar 2015). «Badge of dishonor: Jewish Badges in medieval Europe». International Journal of Fashion Design, Technology and Education. 1. 8: 39–46. ISSN 1754-3266. doi:10.1080/17543266.2014.960483. Besøkt 28. mars 2020. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger