Krystallnatten

jødeforfølgelsen
Krystallnatten
{{{tittel}}}
Dagen etter Krystallnatten
Sted:Nazi-Tyskland, Østerrike, Sudetenland, Fristaden Danzig
Mål:jøder
Dato:9. og 10. november 1938
Angrepsmetode:pogrom, plyndring, brannstiftelse, massemord
Antall døde:91+
Gjerningsperson(er):Sturmabteilung, stormtropper, tyske sivile
Motiv:antisemittisme

Krystallnatten (eller novemberpogromen) (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nasjonalsosialistene innledet da omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike. 1400 synagoger ble brent ned og over 7 500 butikker ble vandalisert. I tillegg ble 91 jøder drept og omtrent 30 000 jøder ført til konsentrasjonsleirer, hovedsakelig til Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen.

Synagogen Ohel-Jakob i München ødelagt av brann etter krystallnatten

Dagen etter, 10. november, var fortauene fulle av knust glass fra de jødiske forretningene, og dette gjorde at aksjonene ble gitt navnet krystallnatten av nazistene.[1][2] I Tyskland brukes helst betegnelsen Pogromnacht fordi «krystallnatt» virker bagatelliserende for det som skjedde.[3] Etter krystallnatten ble de tyske og østerrikske jødene ilagt en kollektiv bot på én milliard mark, tilsvarende 4 000 mark for hver enkelt jøde.

OpptaktenRediger

I 1930-årene hadde mange askenasiske jøder bosatt seg i Tyskland. Fredag 28. oktober 1938 ble omkring 17 000 av dem uten forvarsel samlet midt på natten og deportert til Polen. Mange av dem hadde bodd i Tyskland hele sitt liv, og noen var dekorerte krigsveteraner fra første verdenskrig som hadde kjempet for Tyskland.

Den polske regjeringen nektet å slippe dem inn i landet, hvilket betydde at de måtte oppholde seg i ingenmannsland mellom grensestasjonene en kald dag og natt, inntil tyske myndigheter klarte å overtale polakkene til å slippe dem gjennom.

Herschel Grynszpan,[4] en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike, fikk et brev fra sin familie om de forferdelige omstendighetene omkring denne deportasjonen. I et forsøk på å lette deres situasjon, henvendte han seg de neste dagene flere ganger til Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Rath hadde ikke til hensikt å hjelpe til, og mandag 7. november skjøt Grynszpan ham i magen. Han avfyrte ytterligere tre skudd som bommet. To dager senere, den 9. november, døde Rath. Grynzspan forsvant siden i Sachsenhausen.

KrystallnattenRediger

Mordet på Rath ble et påskudd for en pogrom mot jødene i hele Tyskland. Angrepet skulle se ut som om det var spontant, slik at verden skulle se at tyskerne slo tilbake i avsky mot jødene. Det var dog iscenesatt av tyske myndigheter, med Reinhard Heydrich som hovedansvarlig. Regjeringen satte NSDAP organisasjoner samt deler av det regulære politiet i gang med å organisere opptøyene.

I TysklandRediger

 
Knuste butikkvinduer etter krystallnatten, Potsdamer strasse, Berlin. Kvinnen med kost og støvbrett er trolig Martha Jacobowitz som ble drept i Kulmhof, 9. mai 1942.

I løpet av pogromen ble omkring 1574 synagoger , mange jødiske kirkegårder, mer enn 7500 jødisk eide butikker og 29 jødisk eide varehus skadet eller helt ødelagt. Flere jøder ble slått i hjel.

Mer enn 30 000 mannlige jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer, spesielt til Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen. Behandlingen de fikk der var brutal, men de fleste ble løslatt i løpet av tre måneder mot at de avgav løfte om å forlate Tyskland. Det kan bemerkes at man på denne tiden ennå ikke hadde utarbeidet den endelige løsningen, planen om utrydning av jødene, og deportasjon eller «frivillig» utvandring ble derfor sett som en løsning på det nasjonalsosialistene refererte til som «jødeproblemet».

I Berlin hindret politimannen Wilhelm Krützfeld med dradd pistol mobben i å sette fyr på den store synagogen på Oranienburger Strasse. Han påpekte at bygningen var historisk minneverdig, og sørget for at brannvesenet holdt den under bevoktning. Fem år senere ble Krützfeld etter eget ønske pensjonert, «med Førerens takk for utviste tjenester».[5] I Leipzig sikret en anonym telefonoppringning for at den jødiske menigheten fikk brakt sine Torah-ruller i sikkerhet. De ble først gjenfunnet i 1998 på loftet i Leipzigs universitet. I tre tyske landsbyer (Warmsried, Derching og Laimering) hindret myndighetene og presteskapet uroligheter.[6]

Antallet jøder som ble drept under krystallnatten og i tiden umiddelbart etter, er usikkert. Anslag varierer mellom 36 og 200 som omkom i løpet av to dager med opptøyer; et av de tallene som oftest nevnes er 91. I tillegg kommer mellom 2 000 og 2 500 dødsfall i konsentrasjonsleirene blant de som ble arrestert under eller rett etter krystallnatten. Det var også noen få ikke-jødiske tyskere som ble drept, fordi det feilaktig ble antatt at de var jøder.

I ØsterrikeRediger

I Østerrike ble de fleste av Wiens 94 synagoger og bønnehus helt eller delvis ødelagt. Jøder ble grovt ydmyket, blant annet ved at de ble tvunget til å skure fortauene dagen etter mens de ble skjelt ut. Ydmykelsen ble spesielt sterk fordi mange av de som deltok, var deres tidligere venner og naboer.

Utenlandske reaksjonerRediger

Krystallnatten førte til sterke reaksjoner fra andre land. I resten av Europa og i Nord-Amerika satte det nasjonalsosialistiske bevegelser i vanry, og diskrediterte slike grupper i de landene som under andre verdenskrig ikke ble okkupert av Tyskland. Mange aviser fordømte pogromen, og enkelte sammenlignet det med pogromene i tsartidens Russland i 1880-årene. USA tilbakekalte sin ambassadør fra Berlin, men avbrøt ikke den diplomatiske forbindelsen. Enkelte andre land valgte å avbryte forbindelsen helt.

EtterspillRediger

 
Minnesmerke over synagogen i Spandau, ødelagt 9. november 1938.

Forfølgelsen og den økonomiske skaden som rammet tyske jøder, endte ikke med pogromen. De ble pålagt en kollektiv bot på en milliard mark for mordet på vom Rath. I tillegg ble forsikringsoppgjøret på omkring seks millioner mark utbetalt til regjeringen, i stedet for til eierne av de skadde eller ødelagte eiendommene.

12. november møtte Hermann Göring andre medlemmer av NSDAPs ledelse for å planlegge neste skritt. Møtet la grunnen for en intensivert forfølgelse som etterhvert utviklet seg til holocaust. Göring sa, ifølge referatet fra møtet:

«Jeg har mottatt et brev skrevet etter Førerens ordre, som beordrer at jødespørsmålet nå, en gang for alle, skal koordineres og løses på den ene eller andre måte... Jeg ønsker ikke å levne noen tvil, mine herrer, om målet for dagens møte. Vi har ikke kommet sammen kun for å snakke igjen, men for å ta avgjørelser, og jeg bønnfaller de kompetente byråer om å fatte alle tiltak for å eliminere jøden fra den tyske økonomi, og å underkaste dem meg.»[7]

Krystallnatten utløste en ny fase i de antisemittiske aktivitetene i Tysklands nasjonalsosialistiske parti og statsapparat, og kan i ettertid sees som det første seriøse skritt mot systematisk utryddelse av jødene.

Protokoll fra møte i Luftfartsministeriet 12. november 1938.[8]
Göring: Hvor mange synagoger er virkelig avsvidd?
Heydrich: Tilsammen er 101 synagoger ødelagt av brann, 76 er rasert, og der er 7.500 ødelagte forretninger
Goebbels: Jødene må betale skadene ...
Heydrich: Vi regner med at de materielle skadene, på inventar og varer løper opp i flere hundre millioner . ..
Göring: Jeg skulle heller sett at dere hadde slått ihjel 200 jøder og ikke ødelagt slike verdier.
Heydrich: Der er 35 døde.
Göring: Jeg vil si det slik at tyske jøder pålegges et bidrag på en milliard, som straff for de frekke forbrytelsene. Det vil svi.

Mahatma Gandhi rådet jødene til å møte forfølgelsene med satyagraha, det indiske ordet for «passiv motstand».[9]

MinnemarkeringerRediger

 
Vest-tysk frimerke til minne om krystallnatten (Reichspogromnacht) 50 år tidligere.

I 2018 da det var 80 år siden krystallnatten holdt Angela Merkel tale i Rykestrasse-synagogen i Berlin. Merkel advarte mot ny fremvekst av antisemittisme. Frank-Walter Steinmeier deltok også i markeringen. Synagogen i Rykestrasse ble rasert innvendig under krystallnatten og overlevde bombingen under krigen.[10][11]

I Tyskland marsjerte den høyreekstrem gruppen Wir für Deutschland på åttiårsdagen, til protester fra politikere og store motdemonstrasjoner.[12]

Krystallnattmarkeringer i NorgeRediger

I Norge har det årlig vært avholdt flere arrangementer og markeringer, blant annet fakkeltog, knyttet til minnet om krystallnatta.[13][14] Det mosaiske trossamfunn har markert minnet helt siden krigens slutt. I disse markeringene har også ikke-jøder deltatt. Fra 1991 har krystallnatta blitt markert av SOS Rasisme og andre som en minnedag over nasjonalsosialismens ofre og kampdag mot rasisme og nazisme.[15] Enkelte av arrangementene har vært omstridt som følge av forskjellige oppfatninger av Midtøsten-konflikten og at blant annet SOS Rasisme kritiserte sionisme under markeringen.[16][17][18] I Bergen har Norsk Folkehjelp stått bak arrangementet.[19] I 2018 var det 80 år siden krystallnatten og flere ledende politikere deltok i en markering i Oslo.[20] I Tromsø ble markeringen i 2018 arrangert av Palestinakomiteen.[21]

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2011. Besøkt 28. desember 2010.  Om 9. november 1938 på folkemord.no
  2. ^ http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1952
  3. ^ Syal, Chayya (9. november 2018). «Lights left on for Kristallnacht». BBC News (engelsk). Besøkt 17. april 2020. «Joachim Yakov Scheinemann is from Cologne in Germany and is also lighting a memorial candle. But in Germany, the official term for the night is "Pogromnacht" or "Reichspogromnacht". "Kristallnacht is a belittlement of what happened," he explained.» 
  4. ^ http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1955
  5. ^ Geert Mak: Europa (s. 377), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, 978-82-02-27348-4
  6. ^ http://www.ushmm.org/remembrance/dor/years/detail.php?content=2008
  7. ^ Conot, Robert: Justice at Nuremberg, New York, NY: Harper and Row, 1983, ss. 164-172.
  8. ^ Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933-1940. Arbeiderhistorie, årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.
  9. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews, Penguin books, 1975, s. 334
  10. ^ «Merkel to address Kristallnacht ceremony at Berlin synagogue». The Guardian (engelsk). 8. november 2018. ISSN 0261-3077. Besøkt 17. april 2020. 
  11. ^ «Merkel slams resurgence of anti-Semitism, 80 years after Kristallnacht». CNN. Besøkt 17. april 2020. «German Chancellor Angela Merkel condemned a "worrying" resurgence of anti-Semitism in Germany, including a rise in violence attacks, and appealed for a defense of liberal democratic values and institutions.» 
  12. ^ «Right-wing rally gets underway in Berlin | DW | 09.11.2018». DW.COM (engelsk). 9. november 2018. Besøkt 18. april 2020. «A right-wing rally got underway in the German capital on Friday evening after Berlin's Administrative Court lifted a ban on the protest, which took place on the 80th anniversary of the Kristallnacht pogrom against Jews. Large counter-protests also took place in the city.» 
  13. ^ «Erna Solberg holdt appell til minne om Krystallnatten: – Vi er ennå ikke i mål». www.vg.no. 9. november 2017. Besøkt 17. april 2020. «Flere hundre gikk i fakkeltog i Oslo til minne om krystallnatten i 1938, som markerte en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsen i Tyskland.» 
  14. ^ AS, TV 2 (10. november 2019). «Liliana Segre (89) overlevde Holocaust - mottar 200 hatmeldinger om dagen». TV 2. Besøkt 17. april 2020. «DMT og Antirasistisk Senter markerer dette hvert år med seminar og fakkeltog. Markeringen er ment som en motgift og en vaksine mot fryktspredning, fordommer og hat i det norske samfunnet.» 
  15. ^ Krystallnatta.no Arkivert 9. november 2007 hos Wayback Machine. om markering av dagen.
  16. ^ «Kuppet Krystallnatt-markering» Bergens Tidende 11.november 2003
  17. ^ Bildet som skaper raseri i Europa: - Nye SOS Rasisme sprer jødehat og nazistempler det jødiske samfunnet Dagbladet 19. november 2014.
  18. ^ «Willoch: -Riv skammens mur». Dagbladet.no (norsk). 9. november 2003. Besøkt 17. april 2020. «Valget av demonstrasjonsdag var ikke tilfeldig. 9. november er kjent som Krystallnatten da Hitler og hans regime for alvor startet utryddelsen av jødene. - Det er ingen motsetning, men et sammenfall i valget av tidspunkt, sa Willoch og minnet om at det var det kristne Europa som utryddet seks millioner jøder»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 154 (hjelp)
  19. ^ «– Nazismen er på fremmarsj i Europa. I år er det ekstra viktig å markere Krystallnatten.». www.bt.no. Besøkt 17. april 2020. «Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom i Bergen har i flere år stått bak minnemarkeringen mot jødeforfølgelsene under andre verdenskrig.» 
  20. ^ «Mintes krystallnatten i 1938 med fakkeltog i Oslo». Aftenposten. 8. november 2018. Besøkt 17. april 2020. «Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner holdt appeller da krystallnatten i Nazi-Tyskland for 80 år siden ble minnet i Oslo torsdag kveld.» 
  21. ^ Johansen, Ronald Johansen (foto),Eskild (9. november 2018). «Droppet fellesmarkeringen for Krystallnatten: – Ikke noe vi føler oss bekvem med». itromso.no. Besøkt 17. april 2020. 

LitteraturRediger

  • Read, Anthony and David Fisher. Kristallnacht: The Unleashing of the Holocaust New York: Peter Bedrick Books, 1989.
  • Schwab, Gerald. The Day the Holocaust Began: The Odyssey of Herschel Grynszpan New York: Praeger, 1990.
  • Thalmann, Rita and Emmanuel Feinermann. Crystal Night: A Gripping Documentary of the Nazi Night of Terror that was Prelude to the Holocaust London: Thames and Hudson, 1974.
  • Schultheis Herbert. Die Reichskristallnacht in Deutschland nach Augenzeugenberichten, Bad Neustadt a. d. Saale: Rötter Druck und Verlag GmbH, ISBN 978-3-9800482-3-1

Eksterne lenkerRediger