Åpne hovedmenyen

Ernst Eduard vom Rath

tysk diplomat og politiker
(Omdirigert fra Ernst vom Rath)
Ernst Eduard vom Rath
Ernst-vom-Rath.jpg
FødtErnst Eduard vom Rath
3. juni 1909[1]
Frankfurt am Main[2]
Død9. november 1938[1] (29 år)
Paris[3]
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, jurist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Corps Palatia Bonn

Ernst Eduard vom Rath (født 3. juni 1909 i Frankfurt am Main, død 9. november 1938 i Paris) var en tysk diplomat og ambassadesekretær i Paris. Han ble skutt i magen av den tyske jøden Herschel Grynszpan den 7. november 1938 og døde to dager senere. Drapet på Rath førte til Krystallnatten i Tyskland og Østerrike.

LivRediger

Ernst vom Rath gikk på realgymnasiet i Breslau, og studerte jus i Bonn, München og Königsberg. Han ble medlem av NSDAP i 1932. I 1934 trådte han inn i utenrikstjenesten som attaché og var virksom ved ambassadene i Bukarest, Paris og Calcutta. Før han ble beordret til Paris, var han på et flere måneder langt kuropphold i St.Blasien i Schwarzwald, angivelig for en magelidelse. Atten år etter andre verdenskrig forklarte imidlertid den jødiske legen Sarella Pomeranz under ed at hun hadde behandlet vom Rath så tidlig som i 1929. Hun var dengang assistentlege ved Røntgeninstituttet i Berlin, der vom Rath fikk behandling med kortbølger for diagnosen endetarmsbetennelse med gonokokker. Det ble videre anført at man dengang hadde mange pasienter i Berlin med gonoré i endetarmen som følge av homoseksuelle kontakter. Når vom Rath sørget for å oppsøke jødiske leger, var dette for å unngå offentlig registrering og mulig skandale hvis det kom til anklager fra ikke-jødiske leger.[4]

Fra juli 1938 var han stasjonert i Paris, der hans onkel Roland Köster tidligere hadde vært ambassadør. Etter at han i en alder av 29 år ble skutt av Grynszpan, fikk han 17. november 1938 en statsbegravelse i Düsseldorf.

Grunner til drapetRediger

 
Herschel Grynszpan etter at han ble arrestert

Grynszpans familie skulle utvises til Polen, men Polen nektet å ta dem imot, og de ble sammen med mange andre nødt til å oppholde seg ved grensestasjonene mens den tyske regjeringen forhandlet med polakkene. Grynszpan ble oppmerksom på dette gjennom et fortvilt postkort fra sin søster Beile, skrevet 31. oktober 1938 i grensebyen Zbaszyn. Hun fortalte her om den brutale deportasjonen fra hjembyen Hannover som familien hadde måttet forlate uten andre midler enn en koffert hun fikk lov å pakke til dem.[5] Det blir vanligvis antatt at Grynszpan skjøt Rath fordi han ikke ville hjelpe ham å bedre hans families situasjon.

Det finnes også en annen teori, som imidlertid har fått en mer blandet mottagelse. Ifølge opptegnelser fra den franske forfatteren André Gide skulle Rath være aktiv i Paris' homoseksuelle miljø og kjenne Grynszpan derfra. Bl.a. forskeren Hans-Jürgen Döscher har hevdet at Rath og Grynszpan hadde et homoseksuelt forhold, og at Grynszpan, som oppholdt seg illegalt i Frankrike, skjøt Rath fordi han ikke hadde hjulpet ham å skaffe seg lovlig opphold slik han hadde lovet.

LitteraturRediger

  • Armin Fuhrer: Herschel. Das Attentat des Herschel Grynszpan am 7. November 1938 und der Beginn des Holocaust. Berlin Story Verlag, Berlin 2013, ISBN 978-3-86368-101-2.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  4. ^ Øyvind Foss: Krystallnatten (s. 17), forlaget Spartacus, Oslo 2009, ISBN 978-82-430-0468-9
  5. ^ Øyvind Foss: Krystallnatten (s. 14)

Eksterne lenkerRediger