Deportasjon (fra latin deportare, «bære eller føre bort») betyr vanligvis utvisning av et eller flere mennesker fra et land eller område.

Deportasjon av polske, jødiske barn fra gettoen i Łódź under Holocaust, nazistenes masseutryddelse av jøder under andre verdenskrig.
Australske myndigheter deporterer srilankere fra Christmasøya i 2012.

I norsk sammenheng brukes ordet mest i forbindelse med at et regime forviser grupper av «brysomme individer» til fjerntliggende strøk med frihetsinnskrenkning.[1]

I moderne angloamerikansk rett brukes ordet om uttransportering av utlendinger etter lov eller offentlige vedtak og er en rett som alle land etter internasjonal rett har, ut fra suverenitetsprinsippet.[2] Det benyttes særlig overfor personer uten gyldig oppholdstillatelse.[3]

Deportasjon kan skje innenfor et land, hvor enkeltmennesker eller grupper tvangsmessig flyttes til andre deler av landet. I moderne tid er deportasjonene i forbindelse med andre verdenskrig mest kjent. I det nazistiske Tyskland ble jøder forflyttet til gettoer og østeuropeere til ulike tvangsarbeidssteder.[4][5] I Sovjetunionen ble flere folkegrupper (tartarer, volgatyskere, estere, latviere og litauer) tvangsflyttet. I USA ble japansk-amerikanere deportert da de ble ansett som en sikkerhetsrisiko.

Under krigen ble også jødene i Norge deportert til utryddelsesleire i Polen høsten 1942. Befolkningen i Finnmark og Nord-Troms ble tvangsflyttet sørover på slutten av krigen, i forbindelse med nedbrenningen og tvangsevakueringen av landsdelen fra oktober 1944 til mai 1945.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Johs Andenæs og Frode Sulland: deportasjon Store norske leksikon, hentet 30. mars, 2013
  2. ^ deportation Encyclopædia Britannica, hentet 30. mars, 2013
  3. ^ Deportation (betalingsmur) The Columbia Encyclopedia, 6 opplag, via Questia, hentet 30. mars, 2013
  4. ^ Deportation to the Death Camps, Yad Vashem (en)
  5. ^ Database of deportations during the Holocaust - The International Institute for Holocaust Research, Yad Vashem (en)