Stigma

Wikipedia-pekerside

Stigma (fra gresk στíγμα (stigma), er et «merke» eller «tegn», flertall stigma, stigmaer eller (kun på riksmål i betydningen «sårmerke») stigmata) har flere betydninger. Uttrykkets opprinnelse er kroppslige tegn (brent eller skåret inn i huden) av slaver, kriminelle, forrædere; personer av dårlig moral man måtte holde seg unna, spesielt offentlig. Slik stigmatisering ble også foretatt som æresstraff for å ydmyke og vanære en person. [trenger referanse].

Por haber nacido en otra parte («Fordi hun er født et annet sted») av Francisco Goya fra perioden 1814-1823. Tegningen viser hvordan den spanske inkvisisjonen stigmatiserte og merket den straffedømte med en høy, spiss hatt (kalt coroza eller Flammenhut) og en kappe (sanbenito) der en skrev dommen for å ydmyke offeret. Iført dette måtte offeret gå i offentlig prosesjon, en såkalt autodafé. Tittelen på tegningen viser kunstnerens syn på inkvisisjonens ofte absurde og rasistiske avgjørelser.
I zoologisk betydning er stigma en større åpning til trake-systemet, slik som hos denne skarabidelarven, Eremitt. Åpningene sees som små brune «knapper» nederst på hvert kroppsledd.

Etter kristendommens inntog har to nye betydninger blitt vanlige, nemlig stigmata, kroppslige tegn på guddommelig nåde i form av sårdannelser i huden, og den medisinske referansen til dette i form av fysiske tegn [trenger referanse].

Andre betydninger

rediger

Se også

rediger