Skam (følelse)

Ifølge fortellingen om syndefallet i Bibelen ble Adam skamfull da han oppdaget at han var naken.

Skam er følelse av bevisstheten eller forståelsen av vanære, unåde eller fordømmelse. Skam er et låneord fra tysk Scham av gammelhøytysk scama, som opprinnelig betød skamfølelse, beskjemmelse eller skjendighet. Ordet anses bety å tildekke seg selv.

Ekte skam er assosiert med ekte vanære, unåde eller fordømmelse. Falsk skam er assosiert med falsk fordømmelse som i den problematiske formen for falsk skam: «han tok det vi gjorde mot ham på seg selv». Terapeuten John Bradshaw kaller skam for «følelsen som lar oss vite at vi er begrenset».[1]

Filosofen dr Knut Inge Riksen har vist at at skammen virker siviliserende på mennesker. Hans første doktorgrad, «I begynnelsen var skammen», er et bidrag til å rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger