Rase

biologisk begrep
Labrador retriever er en moderne hunderase fra begynnelsen av 1900-tallet, en kulturrase avlet av mennesket for å tilfredsstille bestemte behov innen jakt.
Mustang er en gammel hesterase, en landrase som nedstammer fra hester som spanierne førte med seg til Amerika1500- og 1600-tallet.

Rase er en kategori brukt i den biologiske systematikken. En rase er en lokal landrase (en lite foredlet og spesialisert rase) eller fremavlet kulturrase (en høyt foredlet og spesialisert rase) av en art. Vanligvis brukes begrepet om husdyr, men brukes også av og til om mennesker, se menneskerase.

Bruk av rasebegrepet i biologienRediger

Begrepet «rase» er relativt upresist og har begrenset nytte i biologien. Noen, men ikke alle arter kan deles i raser. I de tilfeller der man har valgt å dele en art inn i flere raser, er dette gjort for å representere den geografiske variasjonen i artens morfologiske, økologiske og/eller genetiske egenskaper. Raser sameksisterer altså vanligvis ikke i det samme området. Blant ville bestander brukes vanligvis begrepet underart eller økotype, rase brukes først og fremst om helt eller delvis kultiverte tamdyr, der varianter er frembrakt ved avl (se også kultivar). Rent systematisk er rase en enhet under underart.[1] Et eksempel på dette er underarten tamhunden, som deles inn i en rekke hunderaser. Oftest brukes begrepet rase i stedet for populasjon eller underart når det gjelder framavlede varianter av tamdyr.[2]

Uttrykket er ytterligere svekket av at det tyske rase og det engelske race har forskjellig betydning. Den engelske betydningen av ordet er svært upresis og kan best oversettes med type. Den norske betydningen følger den tyske som er mer presis. I den grad arter er delt i både underarter og raser, er raser mindre enheter enn underartene (dvs. flere raser utgjør én underart). På grunn av overvekt av engelsk i moderne faglitteratur, har begrepet rase blitt mindre presist og brukes nesten ikke i moderne biologi.

Definering av raserRediger

Raser blir ofte definert på grunnlag av lett kjennlige ytre karakterer som kroppsstørelse, farge, mønster etc. Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det en stor grad av skjønn involvert i hvilken gruppe man velger å kalle rase. Grunnen til dette er litt forskjellig hos raser sammenlignet med kategorier over artsnivået (som slekter eller familier):

  • Over artsnivået er gruppene reelt eksisterende enheter, mens kategoriene disse gruppene har (familie, orden og så videre) er valgt skjønnsmessig.
  • Under artsnivået er derimot også selve avgrensningen av gruppene skjønnsbasert, fordi overgangene mellom raser (ulikt overgangene mellom f.eks. forskjellige slekter) vanligvis er gradvis og ikke skarp, og det vanligvis vil finnes individer eller grupper av individer som faller mellom rasegruppene.

Det vil si at man ofte vil finne enkeltindivider eller lokale populasjoner som ikke klart lar seg tilordne noen av artens raser. Grunnen til dette er at det ifølge definisjonen av artsbegrepet forekommer genflyt mellom raser. Naturlig utbredte raser vil derfor normalt ha overganger der rasegrupper grenser mot hverandre som utgjevner forskjeller.

Også arten menneske har historisk blitt delt inn i raser; se menneskeraser og rasebiologi.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ernst Mayr. The Biology of Race and the Concept of Equality. Daedalus, Winter 2002, side 89-94.
  2. ^ Walker, P.M.B., red. (1988). «Entry for Race». The Wordsworth Dictionary of Science and Technology. W. R. Chambers Ltd. and Cambridge University Press. 

Eksterne lenkerRediger

  Wiktionary: Rase – ordbokoppføring