Økotype
Økotype eller økoart (av gr. oikos) er en lokalt tilpasset variant av en organisme som skiller seg genetisk fra en annen økotype. Økotypene av en art kan imidlertid krysses med hverandre og gi fertilt avkom.[1][2] Som sådan ble begrepet økotype første gang lansert av den svenske botanikeren Göte Turesson i 1922.[3][4]
Biologi
redigerMan kan hevde, at en økotype er en genetisk variant av en art som er tilpasset lokale miljøforhold. Disse økotypene blir ofte beskrevet under artsnivået, som underarter eller varieteter, fordi forskjellene som oftest ikke er åpenbare. Økotyper kan utveksle gener, men dersom slik utveksling ikke skjer over lang tid (full isolasjon fra andre økotyper), kan økotypen utvikle seg til en selvstendig underart eller til og med en selvstendig art.
Eksperimenter antyder, at økotyper først blir åpenbare når de er adskilt av store avstander, fordi hybridisering mellom geografiske naboer av samme art/underart er vanlig. I noen tilfeller kan imidlertid forskjellige økotyper også oppstå under sterkt begrensede avstander.[5]
Økotyper består ofte som en glidende og gradvis geografisk variasjon, som skaper analoge fenotypiske og genotypiske variasjoner.[5] Dette fenomenet kalles gjerne klinal variasjon, og et eksempel er variasjonen i hudfargen blant klodens menneskelige populasjoner. Avhengig av breddegraden, og dermed solstrålingen, varierer huden vår, fra nesten hvit til nesten sort. En økotype kan imidlertid vise flere fenotyper innenfor én og samme populasjon.[5]
Eksempler på økotyper er fjellbjørk og bjørk, fjellgullris og gullris, og de mange ulike lokale villaksstammene som finnes i våre ulike elver. Et annet eksempel er fjellrein, som eksisterer som flere økotyper (villrein/tamrein, mandsjuriarein, sibirrein/novajasemljarein).
Begrepet økotype står i motsetning til fenotypisk plastisitet, der organismer som genetisk er like, utvikler ulik morfologi som en tilpasning til omgivelsene.[6]
Referanser
rediger- ^ Institutt for biovitenskap (2018) Økotype. Institutt for biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). Besøkt 2018-03-25
- ^ Hanne Hegre Grundt (2012) Økotyper – lokaltilpassede varianter Arkivert 25. mars 2018 hos Wayback Machine.. Nasjonal digital læringsarena (NDLA), 08.08.2012. Besøkt 2018-03-25
- ^ Turesson, G. (1922a). The species and variety as ecological units. Hereditas 3: 100-113.
- ^ Turesson, G. (1922b). The genotypical response of the plant species to the habitat. Hereditas 3: 211-350.
- ^ a b c Michael Begon, Colin R. Townsend og John L. Harper: Ecology: From individuals to ecosystems, 4th. ed., 2006, ISBN 978-1405111171 p. 5-8.
- ^ Tobias Herden og Nikolai Friesen (2019). «Ecotypes or phenotypic plasticity – the aquatic and terrestrial forms of Helosciadium repens (Apiaceae)». Ecology and Evolution. 9 (24): 13954–13965. ISSN 2045-7758. PMC 6953667
. PMID 31938494. doi:10.1002/ece3.5833.
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata