Åpne hovedmenyen

Genotype og fenotype beskriver hvilke gener/genvarianter en organisme bærer på (genotype), og hva som kommer til uttrykk (fenotype). For eksempel ved øyefarge hos en person kan fenotypen være brune øyne, mens genotypen også kan innebære bæreregenskaper av både brun og blå øyenfarge.

Genotypen gir oppskriften til proteinsyntesen som foregår i cellene, men det er den dominerende varianten som kommer til uttrykk og blir fenotypen. Siden den er en del av arvestoffet, mens fenotypen er individuell og formes av ytre faktorer, som miljøet, næringstilgang eller forurensning.

Termene «genotype» og «fenotype» ble først tatt i bruk av Wilhelm Johannsen i 1911.

HundepelseksemplerRediger

Under følger et eksempel på kombinasjoner av alleler for fem gener som koder for distinkte forskjeller i pelsen hos hunden. Genet FGF5 kontroller for eksempel mye av fenotypen for pelslengden. Genet RSPO2 kontrollerer vekstmønster og struktur. Genet KRT71 bidrar til krøller, mens genene FOXI3 og SGK3 kontrollerer kombinasjoner av total nakenhet og nakenhet med hårtufser.[1]

Fenotype FGF5 RSPO2 KRT71 FOXI3 SGK3 Eksempel
Korthår
Strihår +
Krøllstrihår + +
Langhår +
Mønstret langhår + +
Krøllet + +
Strukturert krøllet + + +
Naken med langhårstufser + + +/– +/–
Naken med korthårstufser +/–
Naken +

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  1. J. Van Buskirk and B. R. Schmidt, "Predator-induced Phenotypic Plasticity in Larval Newts: Trade-offs, Selection, and Variation in Nature," Ecology 81 (2000): 3009-3028.

ReferanserRediger

  1. ^ Heidi G. Parker, Alexander Harris, Dayna L. Dreger, Brian W. Davis, Elaine A. Ostrander (2016) The bald and the beautiful: hairlessness in domestic dog breeds. Phil. Trans. R. Soc. B 2017 372 20150488; DOI: 10.1098/rstb.2015.0488. Published 19 December 2016

Eksterne lenkerRediger

 Denne genetikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.