Soløyprosjektet
Soløyprosjektet var en utgravning som ble gjennomført på Soløy i 1980–1981. Soløy er en gård som ligger i Lavangen kommune, i den indre del av Lavangsfjorden. På grunn av vegutbedring mellom Lavangen og Salangen i 1981 skulle den aktuelle gårdshaugen som ble gravd ut fjernes og dokumentasjonen av de arkeologiske undersøkelsene er hva som står igjen etter et av de største fortidsminnene i Lavangen kommune.
Utgravinga på Soløy rediger
Gårdshaugen på Soløy ble registrert av student Anne Lise Nilsen i 1975. Hun var engasjert av Tromsø Museum for å kartlegge kulturminner i Lavangen kommune i forbindelse med utarbeidelse av Økonomisk kartverk.
I forbindelse med vegutbedringen ønsket Vegvesenet å føre vegen rett gjennom gårdshaugen. Det ble gitt dispensasjon fra Tromsø Museum i forhold til Fredningsloven, og fastsatt at det måtte foretas arkeologisk undersøkelse i de delene av gårdshaugen som ville bli ødelagt.
De arkeologiske undersøkelsene ble utført av Arkeologiseksjonen, Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, som nå heter Institutt for Arkeologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, i samarbeid med Det polske vitenskapsakademiet (Warszawa).
Økonomiske begrensninger gjorde at en fullstendig utgravning ikke var mulig å gjennomføre.
1980 - de første undersøkelsene rediger
I 1980 ble det gravd 13 mindre sjakter (hver på 1 m²) spredt ut over hele den planlagte vegtraseen. På grunnlag av resultatet fra disse små sjaktene, ble det valgt et noe større utgravningsfelt på 9 m² i den delen av gårdshaugen som så ut til å ha de dypeste og best bevarte bosettingslagene. Dette førte til at bare en liten del av gårdshaugen ble undersøkt.
1981 - møysommelig arbeide rediger
Utgravingen som ble gjennomført i 1981 hadde ikke bare til mål å undersøke Lavangens fortid, men forskergruppen var også opptatt av å utvikle nye utgravningsmetoder. Bosettingslag på steder der mennesker har bodd over lang tid er særlig krevende å undersøke. Det tar tid og informasjonsmengden blir lett uhandterlig. All jord måtte siles gjennom finmaska såld for at ingen ting skulle gå tapt. Soløy var et av de første stedene i Skandinavia der en brukte datamaskin på stedet til hjelp ved dokumentasjonen.
Soløy i gamle skrifter rediger
Et av siktemålene med utgravingen var å finne omtrent når Soløy ble bosatt. Stedsnavnforskning kan gi en viss peikepinn om gårdens alder. I Trondenes-jordebøkene fra ca. 1370-årene nevnes gården a Soolhæimum, som sies å ligge under Ibestad kirke. Det er liten tvil om at dette er en eldre navneform av Soløy. Trondeneskirka var det viktigste kristne senteret nord for Trondheim, og inntektene fra denne kirkens jordegods var en viktig del av det økonomiske grunnlaget for domkapitlet. For å holde regnskap med disse inntektene, ble det ført lister over eiendommene og hvor mye som skulle innbetales i årlig avgift fra leilendingen.
rediger
På samisk heter Soløy Suollemak. Språkforskere mener at denne navneformen må ha oppstått fra den gammelnorske Sólheimar, noe som altså bekrefter at det opprinnelige navnet på gården var en flertallsform av Solheim. På språklig bakgrunn må Sólheimar-navnet ha vært etablert før svartedauden i 1349.
Endringen fra -heim til -øy er ikke lett å forklare. Det er ingen ting i naturen på Soløy som kan forklare øy-endelsen. Det er mulig at endelsen har oppstått i betydninga øde, altså at gården har ligget forlatt i et tidsrom. Et annet eksempel på dette er Øygarden ved Lødingen i Nordland, som rett frem betyr ødegården. I løpet av en slik ødeperiode kan Sol-heim ha blitt forandret til Sol-øy, altså Solødet.
Neste gang gården nevnes i skriftlige kilder er i 1567, og den kalles da Soløenn. Navneendringen må derfor ha skjedd mellom ca. 1370 og 1567. Senere kilder bruker forskjellige varianter av navnet (Sollø i 1610 og 1614, Soløe i 1661, Soeløe i 1723).
Tusenårssted rediger
Soløyprosjektet er Lavangen kommunes tusenårssted.
Eksterne lenker rediger
Soløyprosjektet på UiT.no rediger
Kilder rediger
De ovennevnte internettsider på UiT.no er brukt som kilder.