Midt-Troms

(Omdirigert fra Indre Troms)

Midt-Troms er betegnelsen på regionen som omfatter områdene rundt Senja, Finnsnes og Indre Sør-Troms. Det er ikke fastsatt offisielle grenser for dette området, men normalt omfatter Midt-Troms kommunene Bardu, Dyrøy, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja og Sørreisa, med et samlet folketall på 33 165 (1. januar 2013 SSB) og et areal på 9 391 km². Kommunene Salangen og Lavangen har imidlertid også sterke bånd til Harstadområdet, noe som blant annet gjør seg gjeldende i regionrådssamarbeid.

Offisielle og uoffisielle inndelingerRediger

Det er som nevnt over ingen offisielle fastsatte grenser for Midt-Tromsregionen, men regionen som helhet eller deler av den inngår i flere forskjellige inndelinger og samarbeid:

  • Midt-Troms regionråd er et interkommunalt samarbeid mellom fem av kommunene, det vil si alle unntatt Salangen og Lavangen. Disse tilhører Sør-Troms regionråd.
  • Senja tingrett eller domssokn forvalter samme område som regionrådet. Salangen og Lavangen kommer under Ofoten tingrett. Sorenskriveren i Senja holder til på Finnsnes.
  • Senja prosti dekker kommunene Senja, Dyrøy og Sørreisa. Indre Troms prosti dekker kommunene Balsfjord, Bardu, Målselv, Salangen og Lavangen. Begge disse prostiene tilhører Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
  • Økonomiske regioner, også kalt handelsdistrikter, er inndelinger for statistisk bruk. Midt-Troms består av to slike:
    • Andselv (består av kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen, Bardu og Målselv)
    • Finnsnes (består av kommunene Sørreisa, Dyrøy og Senja)
  • Post og telefon:
    • Felles for kommunene i Midt-Troms er postnummer som begynner på 93. Lavangen (Tennevoll) hadde tidligere postnummer 9465, men har nå 9357.
    • Fasttelefonnummer begynner på 771 (Lavangen, Salangen, Bardu, Dyrøy) eller 778 (Målselv, Sørreisa og Senja). Hele Midt-Troms har en felles utgave av katalogen Ditt Distrikt.
  • Kjennemerke for motorkjøretøyer: Kjøretøyer i Midt-Troms blir registrert og skiltet ved trafikkstasjonen på Finnsnes med bokstavkombinasjonene ZD, ZF og ZJ.

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i Lenvik, Tranøy og Berg kommuner (unntatt Bardu som inngikk i Ibestad kommune i Sør-Troms frem til 1854). Av Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Av Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og av Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Av Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble det gjennomført mange grensejusteringer. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner. Fra 1. januar ble kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy slått sammen til Senja kommune.

De største befolkningssentreneRediger

Viktige attraksjonerRediger

PresseRediger

Fire aviser dekker Midt-Troms eller deler av regionen:

  • Troms Folkeblad, med hovedkontor på Finnsnes, er regionavis for Midt-Troms, og dekker også hele regionen. Avisen har avdelingskontorer i Senjahopen, Bardufoss og Sjøvegan.
  • Nye Troms er lokalavis for Indre Sør-Troms, det vil si Målselv og Bardu, men dekker også Balsfjord kommune. Hovedkontoret ligger på Moen i Målselv.
  • Nordlys, Nord-Norges største avis, har hovedkontor i Tromsø, men har også lokalkontorer på Finnsnes og Bardufoss.
  • Fremover, med base i Narvik, er regionsavis for Ofoten, men dekker i tillegg en del av Indre Sør-Troms. Avisen har lokalkontor på Setermoen.

KommunikasjonerRediger

  • Hovedveier:
    •   gjennom Bardu og Målselv
    • 84 Sørreisa-Dyrøy-Salangen-Lavangen
    • 86 Andselv (Bardufoss), Målselv-Sørreisa-Finnsnes, Senja
    • 87 Elverumkrysset-Øverbygd, Målselv-Øvergård, Balsfjord
    • 855 Buktamoen, Målselv-Finnfjordbotn, Senja
    • 860 Silsand-Stonglandseidet, Senja
    • 861 Silsand-Gibostad-Stønnesbotn, Senja
    • 862 Botnhamn-Senjahopen-Straumsbotn, Senja

PolitikkRediger

Ved Stortingsvalget 2013 var det 22 310 stemmeberettigede velgere i Midt-Troms (Salangen og Lavangen ikke inkludert, se Sør-Troms). Det ble avgitt 16 313 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 73,1 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 3,7 prosentpoeng (50,2 % H+Frp+KrF+V, 46,5 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[1]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 5 060 31,1
Høyre 3 525 21,7
Fremskrittspartiet 3 434 21,1
Senterpartiet 1 953 12,0
Kristelig Folkeparti 613 3,8
Venstre 584 3,6
Sosialistisk Venstreparti 548 3,4
Miljøpartiet De Grønne 223 1,4
Andre partier 318 2,0
Blanke stemmer 55 -
Valgdeltagelse/Total 16 313 73,1

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger