Gällivare kommune

kommune i Norrbotten i Sverige

Gällivare kommune (lulesamisk: Jiellevárre/Váhtjer, nordsamisk: Jiellevárri/Váhčir, meänkieli: Jellivaara/Jälkka, finsk: Jällivaara) er en kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gällivare hvilket gjør kommunen til en av de 42 som har et tidligere kommunesamfunn (municipalsamhälle) som administrasjonssenter (centralort).

Gällivare

Våpen

LandSveriges flagg Sverige
LandskapLappland
LänNorrbottens län
Kommunenr.2523
Grunnlagt1. januar 1971
Areal16 950 km²
Befolkning18 330 (2011[1])
Bef.tetthet1,08 innb./km²
Nettsidewww.gellivare.se
Posisjonskart
Gällivare
Kart
Gällivare
67°08′00″N 20°39′00″Ø

Gällivare kommune grenser mot kommunene Jokkmokk, Boden, Överkalix og Kiruna i Sverige. I nordvest grenser kommunen mot Narvik, Ballangen og Hamarøy i Norge. Med et areal på 16 950 kvadratkilometer er kommunen Sveriges tredje største etter areal.

Geografi rediger

 
Stora Sjöfallets nasjonalpark

Gällivare kommune ligger 100 km nord for polarsirkelen, på samme breddegrad som de nordlige Alaska og Sibir, og Saltfjellet rett ovenfor Mo i Rana. Den vestlige delen av kommunen består av fjellområder, høyfjell i nordvest som gradvis blir lavere mot sørøst. Den sørlige delen består av store skog- og myrområder. Luleälven er det største vassdraget i kommunen og danner sammen med innsjøene Akkajaure og Stora Lulevatten øvre delen av sørgrensen mot Jokkmokk.

Gällivare har flere nasjonalparker og andre vernede områder, blant annet Stora Sjöfallets nasjonalpark (1909), Muddus nasjonalpark (1942) og Sjaunja naturreservat. Den søndre delen av kommunen består av store skogs- og myrområder. Kommunen har en rekke steder som er rikskjent i Sverige, som Dundret, Muddus, Kaitum, Nikkaluokta, Ritsem, og Linafallet.

E10 og E45 går gjennom kommunen og Gällivarre er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Malmbanan og Inlandsbanan. Gällivares flyplass har daglige flyforbindelser til Stockholm.

Språk rediger

Samisk, meänkieli og finsk har status som offisielle minoritetsspråk i kommunen, og Gällivare er sammen med nabokommunen Kiruna de to eneste svenske kommunene med tre offisielle minoritetsspråk.[2]

Næringer rediger

 
Gällivare sentrum
 
Gällivare i forhold til verden.

Jordbruk og gruvedrift er tradisjonelt viktige næringer i kommunen, noe som er antydet i kommunevåpenet. Nedgangen i arbeidsplasser i disse næringene har resultert i økt fraflytting. Kommunen har betydelige vannressurser og noe turisme.

Kommunevåpenet rediger

Blasonering: Skjoldformet, inndelt i fire deler: 1 og 4. felt er gående rein i gullfarge og blå horn, vendt mot venstre, deretter i felt 1 og 3 i gullfarget med et blått symbol for jern.[3]

De enkelte feltene symboliserer reindrift og malmbrytning, og ble bestemt opprinnelig i 1948 for Gällivare municipalsamhälle. Etter at dette ble oppløst ble det ved kongelig bestemmelse i 1956 for kommunen. Det ble registrert hos Patent- og registreringsverket i 1974 i henhold til de nye regler for kommunale våpen.

Tettsteder rediger

Gällivare kommune hadde seks tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.[4]

# Tettsted Innbyggere
1. Gällivare 8 449
2. Malmberget 5 590
3. Koskullskulle 874
4. Hakkas 365
5. Tjautjas 234
6. Ullatti 213

Genetikk rediger

Bortimot 40 tilfeller av den sjeldne genetiske sykdommen CIPA har blitt rapportert i Gällivare. CIPA er en engelsk forkortelse for Congenital insensitivity to pain with anhidrosis, men den svenske betegnelsen er Norrbottnisk ärftlig smärtokänslighet. På norsk kan det oversettes som «Norrbottensk arvelig smerteufølsomhet». Det er en mutasjon i et gen som gjør at nervesystemet ikke utvikles som normalt. De mennesker som fødes med denne sykdommen kan ikke føle smerte. Det gjør at den syke kan skade seg selv alvorlig uten selv å kjenne det. Det kan også ofte føre til en del misdannelser og beinveksten er hemmet eller unormal.[5]

Annet rediger

Den svenske fastfoodkjeden Max Hamburgerrestauranger ble grunnlagt i Gällivare i 1968 av Curt Bergfors.

Referanser rediger

  1. ^ Befolkningsstatistik kvartal 3 2011 Arkivert 13. desember 2011 hos Wayback Machine.. Statistiska centralbyrån (30. september 2011). Besøkt 7. januar 2012.
  2. ^ Om minoritetsspråk Arkivert 19. mai 2011 hos Wayback Machine., Det svenske språkrådet
  3. ^ «Svenska Heraldiska Föreningens vapendatabas». Arkivert fra originalen 18. oktober 2012. Besøkt 23. juni 2014. 
  4. ^ «Folkmängd i tätort och småort per kommun 2010». Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (.xls) 3. mars 2016. Besøkt 22. april 2016. 
  5. ^ Minde, Jan (2006): Norrbottnian congenital insensitivity to pain, doktorsavhandling Arkivert 3. mars 2014 hos Wayback Machine., Umeå: Medicinska fakulteten vid Umeå universitet, Lund: Wallin & Dalholm, ISBN 91-7264-057-X

Eksterne lenker rediger