Norges kvinnelobby

organisasjon som arbeider for menneskerettighetene til alle som identifiserer seg som jenter og kvinner

Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner. Kvinnelobbyen har hovedfokus på myndighetskontakt, internasjonalt samarbeid og dialog med fagmiljøer blant annet på kvinneretts-/menneskerettsfeltet. Lobbyen har ikke individuelle medlemmer.

Norges kvinnelobby
Org.formForening/lag/innretning
Stiftet27. januar 2014
LandNorge
HovedkontorOslo
StyrelederMargunn Bjørnholt (2014; 2016), Gunhild Vehusheia (2016; 2017), Ragnhild Hennum (2017)
IdeologiKvinners menneskerettigheter, likestilling, interseksjonell feminisme
Grunnlegger(e)Margunn Bjørnholt, Karin Maria Bruzelius

NKL arbeider for å «fremme alle jenters og kvinners menneskerettigheter og et likestilt samfunn, for å integrere alle jenters og kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser, og for å avskaffe alle former for diskriminering av alle jenter og kvinner».[1]

NKL ble etablert i januar 2014 på initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening. Organisasjonens medlemmer per 2024 er – i tillegg til Kvinnesaksforeningen – Norske Kvinners Sanitetsforening, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Juridisk rådgivning for kvinner, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Kvinneuniversitetet i Norden, Norske kvinnelige juristers forening og SNF-Sámi NissonForum/Samisk KvinneForum.[2]

NKL har hatt fokus på å følge opp kvinnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser, være en pådriver overfor og samarbeidspartner for myndighetene, bidra til representasjon av den norske kvinnebevegelsen i internasjonale fora og bygge bro mellom kvinnebevegelsen og fagmiljøer. En viktig oppgave har vært å overvåke implementeringen av kvinnekonvensjonen i Norge og fremme konvensjonens synlighet og relevans i samfunnet. Blant sakene NKL er opptatt av, er innsatsen mot vold mot jenter og kvinner, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, økonomisk likestilling og likestilling i arbeidslivet, kvinner, fred og sikkerhet-agendaen og feministisk utenrikspolitikk.

NKL har søsterorganisasjoner som Kvinderådet i Danmark, Kvenréttindafélag Íslands, Kvinnoorganisationernas Centralförbund i Finland, Deutscher Frauenrat og CEDAW-Allianz i Tyskland, National Women’s Council of Ireland og flere andre.[trenger referanse]

Historie rediger

Norges kvinnelobby ble etablert av åtte landsdekkende norske kvinneorganisasjoner og flere eksperter 27. januar 2014 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). De tre NKF-lederne Margunn Bjørnholt, Karin M. Bruzelius og Torild Skard stod bak initiativet.

Etableringen var i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget, som var ledet av statsviteren Hege Skjeie (selv aktivt engasjert i NKL til sin død i 2018). Utvalget fastslo at det manglet et samrådsforum mellom myndigheter og organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling, og anbefalte å stimulere til et flerdimensjonalt likestillingsarbeid innen organisasjoner og mellom organisasjoner.[3] NKL sprang i en viss grad også ut av NKFs arbeid med FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) i årene før, og var tenkt som en plattform både i forbindelse med CEDAW-rapporteringen, møtene i FNs kvinnekommisjon og annet arbeid i internasjonale fora, særlig innen FN-systemet, i tråd med NKFs vekt på internasjonalt samarbeid. Den var også inspirert av European Women's Lobby og av organisasjoner i andre land som Kvinderådet i Danmark, Kvinnoorganisationernas Centralförbund i Finland, Deutscher Frauenrat, National Women’s Council of Ireland og flere andre.

 
To av Norges kvinnelobbys initiativtagere, tidligere NKF-leder Torild Skard (til venstre) og NKF-leder og NKLs første leder Margunn Bjørnholt, foran maleriet «Drømmen om freden» i Palais des Nations, 2014

NKF stod også bak etableringen av Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS), der NKF fortsatt er medlem, men ønsket i 2013 en bred og inkluderende, menneskerettsorientert og demokratisk forankret paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen med et bredere mandat enn FOKUS' fokus på landene i Sør. NKF vektla at FOKUS og NKL vil utfylle hverandre, gjennom at NKL har et mer generelt og norsk fokus, og med særlig oppmerksomhet om menneskerettsinstrumenter. Våren 2013 begynte NKF-ledelsen å arbeide med planene for etableringen av NKL som en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som skulle arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter. NKFs arbeidsutvalg vedtok sommeren 2013 at NKF skulle etablere foreningen og NKF inviterte andre organisasjoner som deltagere samme høst. NKF ønsket at foreningen på samme måte som FOKUS skulle favne bredt og inviterte både organisasjoner med tilhørighet i den tradisjonelt borgerlige kvinne(saks)bevegelsen (som NKF tilhører), organisasjoner som primært har et faglig ståsted (som JURK), den radikale kvinnebevegelsen og skeive feminister. Foreningen ble stiftet i NKFs lokaler på Majorstuen i januar 2014.

I tråd med initiativtageren NKFs eget menneskerettsorienterte grunnsyn og ambisjon om å skape en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som skal arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter og mot diskriminering av alle jenter og kvinner har NKL en samlende og menneskerettsorientert plattform som er forankret i FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing og «andre grunnleggende dokumenter om kvinners friheter og menneskerettigheter». I samsvar med det menneskerettslige og diskrimineringsrettslige grunnlaget for vedtektene og den interseksjonelle tilnærmingen som vedtektene gir uttrykk for tar NKL hensyn til ulike diskrimineringsgrunnlag og sammensatt diskriminering, og NKL har som formål å ivareta menneskerettighetene til og bekjempe diskriminering av jenter og kvinner i all sin mangfoldighet. I vedtektene (§ 2) er dette uttrykt som et formål om å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene og en ambisjon om å ta hensyn blant annet til at kvinner har ulike identiteter. Dette er i tråd med en faglig forståelse av kvinners menneskerettigheter, med tilnærmingen i European Women's Lobby (EWL) som har minnet om at «kvinner er ikke en homogen gruppe og har ulike identiteter (...) kvinner med flere identiteter er mer sårbare for diskriminering, vold og rettighetskrenkelser»,[4] sammenlignbare organisasjoner som CEDAW-Allianz, Europas største frivillige organisasjon som arbeider spesielt med kvinnekonvensjonen,[5] og kvinnelobbyene i andre land. CEDAW-komiteen uttalte i generell anbefaling nr. 28 (2010) f.eks. at «interseksjonalitet er et grunnleggende konsept for å forstå rekkevidden av statsforpliktelsene i artikkel 2» i kvinnekonvensjonen og at diskriminering av kvinner på grunnlag av kjønn er «uløselig knyttet til andre faktorer som påvirker kvinner» som bl.a. etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.[6] Medlem av NKLs ekspertutvalg, jussprofessor Anne Hellum, har uttalt at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet».[7] Kvinnesaksbevegelsen anser kjønns- og seksualitetsmangfold som en vesentlig side av kvinners menneskerettigheter og kjønnslikestilling i et moderne og demokratisk samfunn, og tidligere president i NKFs moderorganisasjon IAW og medlem av eksekutivkomiteen i European Women's Lobby Marion Böker sa i tråd med dette at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot antidemokratiske krefter som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoriteters menneskerettigheter.[8] Under kvinnekommisjonsmøtet i FN (CSW) i 2021 arrangerte IAW sammen med NKFs og NKLs nære søsterorganisasjon Kvenréttindafélag Íslands et forum om hvordan kvinnebevegelsen kan «styrke feministisk og skeiv solidaritet» i et klima der «transfiendtlige stemmer truer feministisk solidaritet».[9] NKLs største søsterorganisasjon Deutscher Frauenrat har uttalt at «transkvinner er kvinner og vi skal ivareta deres interesser og kjempe for deres rettigheter».[10] I 2017 arrangerte MiRA-senteret et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme,[11] der NKLs medgrunnlegger og første nestleder Fakhra Salimi understreket at kvinners rettigheter ikke kan adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i samfunnet, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen.[12] Som menneskerettsorientert forening la dermed NKL, i likhet med sine søsterorganisasjoner internasjonalt, fra etableringen til grunn at rasisme, homofobi, transfobi m.v. er uforenlig med formålet om å arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter, og at det er viktig å arbeide helhetlig for alle jenter og kvinner. NKL har engasjert seg i minoritetskvinners situasjon, bl.a. i forbindelse med innstramningstiltak i utlendingslovgivningen. Medlem av NKLs ekspertutvalg Helga Eggebø var en av forskerne bak rapporten Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, som dokumenterte at transpersoner er særlig utsatt for diskriminering.[13]

Første leder for Norges kvinnelobby var foreningens stifter, professor og NKF-leder Margunn Bjørnholt, etterfulgt av advokat Gunhild Vehusheia og professor Ragnhild Hennum. Norges kvinnelobby har i dag ti medlemsorganisasjoner, herunder Norges eldste kvinneorganisasjon Norsk Kvinnesaksforening og Norges største kvinneorganisasjon Norske Kvinners Sanitetsforening, samt organisasjoner som Juridisk rådgivning for kvinner og Krisesentersekretariatet. Medlemsorganisasjonene ble beskrevet av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik som «selve grunnmuren i arbeidet for å sikre norske kvinner rettigheter».[14]

Fra etableringen satte NKL særlig fokus på å spre kunnskap om FNs kvinnekonvensjon og om kjønnsperspektivet i offentlige budsjetter, og deltok i ulike internasjonale fora som NGO-forumet i forbindelse med Beijing+20-prosessen i FN samme år.[15] Norges kvinnelobby deltok i den norske offisielle delegasjonen (oppnevnt av Utenriksdepartementet) til møtene i FNs kvinnekommisjon fra 2015.

Allerede i etableringsåret 2014 krevde SV at Norges kvinnelobby skulle få støtte over statsbudsjettet, men den daværende HøyreFrp-regjeringen valgte å ikke prioritere dette. Norges kvinnelobby kritiserte den manglende støtten i en skyggerapport til CEDAW-komiteen skrevet av høyesterettsdommer Karin Bruzelius.[16]

Med støtte fra det sittende nordiske medlemmet i CEDAW-komiteen, den finske juristen Niklas Bruun, foreslo Norges kvinnelobby i 2016 jusprofessor Anne Hellum som nordisk medlem av CEDAW-komiteen, men Utenriksdepartementet hadde da bestemt at Norge måtte nominere en mann på grunn av den samlede sammensetningen av komiteen.[17] Norges kvinnelobby etablerte i 2016 et eget ekspertutvalg med medlemmer som Anne Hellum, Hege Skjeie, Karin M. Bruzelius og Cathrine Holst.

NKL la i tråd med sin brede, samlende og tverrpolitiske innretning fra etableringen vekt på å arbeide med saker det er konsensus om – innenfor de rammene vedtektene setter – samtidig som medlemmer står fritt til å arbeide med et klarere ideologisk perspektiv i sine egne organisasjoner; en av de sentrale stifterne understreket at «jeg har fortalt dem at vi er forente og delt. Kvinnelobbyen skal arbeide med sakene der vi er enige. Hvis de tar opp saker der vi ikke har enighet, så bør disse organisasjonene fronte disse sakene i sine egne organisasjoner, ikke i kvinnelobbyen».[18] NKL ønsket dermed fra etableringen å unngå å innta et ideologisk ståsted i debatter som er preget av stor uenighet mellom feminister og i de (bl.a. kvinnerettslige) fagmiljøene NKL skulle samarbeide med. Prostitusjonspolitikk – et tema som vekker mye debatt i feministiske organisasjoner og (bl.a. kvinnerettslige) fagmiljøer, som diskutert av Anne Hellum og medforfattere[19] – er ikke nevnt i NKLs grunnlagsdokumenter og NKL arbeidet fra etableringen i liten grad med temaet, men etterlyste satsing på exittiltak for å hjelpe utsatte ut av prostitusjon. Alle kvinneorganisasjoner deler en ambisjon om å motvirke menneskehandel og forhold som bidrar til å tvinge kvinner ut i prostitusjon, og de fleste inviterte medlemsorganisasjonene støttet innføringen av sexkjøpsloven – selv om fagpersoner NKL har knyttet til seg har uttalt seg mer nøytralt i den pågående debatten[19] – men deres ideologiske ståsted og tilnærming til debatten varierer. NKF som initiativtager og som selv står for et dialogorientert perspektiv vektla at det i en bred, samlende og tverrpolitisk organisasjon som skal arbeide på grunnlag av menneskerettighetene må være rom for ulike faglige og politiske synspunkter på strategier for å bekjempe menneskehandel og undertrykking, og ivareta alle jenters og kvinners menneskerettigheter.

I 2018 ble styremedlem i NKL og fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet Rachel Eapen Paul valgt av medlemsstatene i Europarådet til medlem av Ekspertgruppen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO) som overvåker Istanbul-konvensjonen, etter å ha blitt foreslått av Norges kvinnelobby og nominert av den norske regjeringen.[20]

I 2018 var Norges kvinnelobby arrangør av fakkeltoget til ære for fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege, sammen med Norges Fredsråd, Kirkens Nødhjelp, Plan International, JOIN good forces og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, etter at de fikk Nobels fredspris for sin innsats mot seksuell vold i krig og væpnet konflikt.

Virksomhet rediger

Fra etableringen satte NKL fokus på å følge opp kvinnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser, være en pådriver overfor og samarbeidspartner for sentrale myndigheter, bidra til representasjon av den norske kvinnebevegelsen i internasjonale fora og bygge bro mellom kvinnebevegelsen og fagmiljøer.

Blant sakene NKL har engasjert seg i er innsatsen mot vold mot jenter og kvinner, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og økonomisk likestilling og likestilling i arbeidslivet. Blant de første sakene NKL arbeidet med var kjønnsbudsjettering, dvs. oppfølging av politiske målsetninger på likestillingsfeltet innenfor budsjetterings- og rapporteringsarbeidet. NKL legger også vekt på å fremme kvinner, fred og sikkerhet-agendaen og har stilt seg positiv til ideen om en interseksjonell, feministisk utenrikspolitikk, først lansert av den svenske regjeringen i 2014.

FN-systemet var fra etableringen et sentralt fokus for NKL. NKL har bl.a. utarbeidet skyggerapporter om Norges implementering av FNs kvinnekonvensjon til FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW-komiteen). Arbeidet med 2017-rapporten ble ledet av høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius.[21]

Norges kvinnelobby deltok i den norske offisielle delegasjonen til møtene i FNs kvinnekommisjon fra 2015. Norges kvinnelobby var arrangør av fakkeltoget til ære for fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege i Oslo i 2018, sammen med Norges Fredsråd, Kirkens Nødhjelp, Plan International, JOIN good forces og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, etter at de fikk fredsprisen for sin innsats mot seksuell vold i krig og væpnet konflikt.

Fra etableringen la NKF vekt på prosjektet som møteplass mellom organisasjoner og fagmiljøer, og det var derfor naturlig at styret kunne bestå både av representanter for medlemsorganisasjoner og uavhengige eksperter; blant tidligere fagpersoner som har sittet i styret er Ragnhild Hennum og fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet Rachel Eapen Paul. Paul ble i 2018 valgt av medlemsstatene i Europarådet til medlem av Ekspertgruppen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO) som overvåker Istanbul-konvensjonen, etter å ha blitt foreslått av Norges kvinnelobby og nominert av den norske regjeringen.[20]

Norges kvinnelobby etablerte i 2016 et ekspertutvalg for å gi råd om politikk på felt som berører jenters og kvinners situasjon og som kan fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter. Utvalget er et av NKLs to faste organer, ved siden av styret. Utvalget har bl.a. omfattet Cathrine Holst, Karin M. Bruzelius, Anne Hellum, Hege Skjeie, Mari Teigen, Helga Eggebø og Nita Kapoor.

Medlemskap etter § 3 i vedtektene er åpent for organisasjoner som godtar NKLs formål om å arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter og mot diskriminering av alle jenter og kvinner, og som tar hensyn til mangfoldet blant jenter og kvinner (§ 2 i vedtektene). NKL stiller ikke spesielle krav til kjønnssammensetningen blant medlemsorganisasjonene (NKLs initiativtager NKF har alltid vært åpen for alle uansett kjønn).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Sitat fra Kvinnelobbyens egenpresentasjon på deres nettsted; besøkt 20. mars 2024.
  2. ^ Informasjon på nettstedet til Norges kvinnelobby; besøkt 20. mars 2024.
  3. ^ NOU 2011:18 «Struktur for likestilling» og NOU 2012:15 «Politikk for likestilling»
  4. ^ «From Words to Action: 20 years of the Beijing Platform for Action: A European Women’s Lobby review of the activities of the European Union» (PDF). European Women's Lobby. 2015. «Kvinner er ikke en homogen gruppe og har ulike identiteter (...) kvinner med flere identiteter er mer sårbare for diskriminering, vold og rettighetskrenkelser. Situasjonen for migranter eller papirløse kvinner, kvinner fra etniske minoriteter, urfolkskvinner, romkvinner, kvinner med nedsatt funksjonsevne, kvinner på landsbygda, jenter, eldre kvinner, lesbiske og bifile kvinner, og transkvinner, har lenge fått for liten oppmerksomhet. Det er nødvendig å sikre at alle politiske tiltak er utformet slik at ingen jenter eller kvinner blir oversett» 
  5. ^ «What is CEDAW?». CEDAW-Allianz. Besøkt 21. oktober 2023. 
  6. ^ CEDAW-komiteen: Generell anbefaling nr. 28 (2010)
  7. ^ Anne Hellum. «Hvem har rettslig status som kvinne?». Vårt Land. Besøkt 1. desember 2023. 
  8. ^ «Trans Inclusion in the Women's Movement». Besøkt 31. januar 2024. 
  9. ^ «Transfeminism and the Women's Movement». Kvenréttindafélag Íslands. 15. mars 2021. Besøkt 1. januar 2022. 
  10. ^ «Frauenrat unterstützt Selbstbestimmungsgesetz: „Wir dürfen Gewaltformen gegen Frauen nicht gegeneinander ausspielen“». Besøkt 6. mars 2024. 
  11. ^ «I anledning kvinnedagen inviterte MiRA-Senteret til dialogmøte: «Forum for bevisste valg» den 2. mars for å sette søkelyset på norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme». MiRA-Senteret. Arkivert fra originalen 27. mars 2023. Besøkt 25. februar 2024. 
  12. ^ «Åpen og inkluderende feminisme». Norges Venstrekvinnelag. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 25. februar 2024. 
  13. ^ «Transpersoner opplever oftere diskriminering». Nordlandsforskning. Besøkt 3. desember 2023. 
  14. ^ «Gratulerer, Norges kvinnelobby!». Likestillings- og diskrimineringsombudet. Arkivert fra originalen 29. januar 2014. Besøkt 29. januar 2014. 
  15. ^ «Norges kvinnelobby krever plass på statsbudsjettet». Norges kvinnelobby. Besøkt 20. juni 2023. 
  16. ^ «Statsbudsjettet: SV krever at Norges kvinnelobby får plass på statsbudsjettet». Arkivert fra originalen 20. juni 2023. Besøkt 20. juni 2023. 
  17. ^ «Får kjeft for å prioritere kjønnsbalanse». Dagens Næringsliv. 3. mars 2016. 
  18. ^ Liinason, Mia (2017). Equality Struggles: Women’s Movements, Neoliberal Markets and State Political Agendas in Scandinavia. Routledge. ISBN 9781315628424. «I have told them we are united and divided. The [Norwegian] Women's Lobby is going to work on the issues where we have consensus. If they take up issues where we don't have consensus, then these organizations should front these issues [in their own organizations], not in the women's lobby» 
  19. ^ a b Hellum, Anne; Sandvik, Kristin Bergtora; Skilbrei, May-Len (2022). «Kjønn, makt og rett: Samfunnsfaglige perspektiver på og i kvinneretten». I Ikdahl, Ingunn. Kjønn og rett: kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. Cappelen Damm. s. 361–391. 
  20. ^ a b Five additional members joining GREVIO (Europarådet, 24. mai 2018)
  21. ^ «Skyggerapporter om status for kvinnekonvensjonen (CEDAW) i Norge». Arkivert fra originalen 5. september 2022. Besøkt 5. september 2022. 

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata