Norges kvinnelobby

Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner som har som oppgave å «ivareta interessene til alle som identifiserer seg som jenter og kvinner».[1][2] Den beskriver seg som «en bred og inkluderende paraplyorganisasjon for den norske kvinnebevegelsen» som arbeider for å ivareta alle jenters og kvinners menneskerettigheter, for å integrere alle jenters og kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser, og for å avskaffe alle former for diskriminering av alle jenter og kvinner.[1]

Norges kvinnelobby
Org.nummer913 423 410
Stiftet27. januar 2014
LandNorge
HovedkontorOslo
LederRagnhild Hennum
StyrelederRagnhild Hennum (2017)
VirkeområdeParaplyorganisasjon for organisasjoner i Norge som arbeider for å ivareta kvinners rettigheter og interesser
IdeologiFeminisme, likestilling
Nettstedhttp://www.kvinnelobby.no/

NKL arbeider på grunnlag av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og andre grunnleggende dokumenter om kvinners menneskerettigheter, og tar utgangspunkt i CEDAW-komiteens forståelse av diskriminering av jenter og kvinner i et interseksjonelt perspektiv. NKL har fokus på å være «en pådriver overfor og samarbeidspartner for sentrale myndigheter, å bidra til representasjon av den norske kvinnebevegelsen i internasjonale fora, å følge opp kvinnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser og å bygge bro mellom kvinnebevegelsen og faglig ekspertise».[1] NKL har blant annet som oppgave å «[overvåke] implementeringen av kvinnekonvensjonen i Norge og [...] fremme konvensjonens synlighet og relevans i samfunnet».[1] NKL deltar i den norske offisielle delegasjonen til møtene i FNs kvinnekommisjon og er representert i Likestillings- og diskrimineringsombudets fagråd.[1]

Norges kvinnelobby ble etablert i 2014 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening og i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget, og har ti medlemsorganisasjoner med nærmere 50 000 medlemmer totalt. NKL er modellert etter European Women's Lobby og tilsvarer lignende paraplyorganisasjoner i andre land som f.eks. Deutscher Frauenrat og CEDAW-Allianz i Tyskland.

Historie og målsetningerRediger

 
Torild Skard, tidligere lagtingspresident, assisterende utenriksråd og styreleder i UNICEF, var sentral i etableringen av Norges kvinnelobby

Norges kvinnelobby ble etablert av åtte landsdekkende norske kvinneorganisasjoner 27. januar 2014 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Organisasjonen var inspirert av European Women's Lobby og fra NKFs side i noen grad forstått som en erstatning for nå nedlagte Norske Kvinners Nasjonalråd, særlig med tanke på funksjonen som bred paraplyorganisasjon. Etableringen var i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget ledet av statsviteren Hege Skjeie,[3] som selv var aktivt involvert i Norges kvinnelobby. De tre NKF-lederne Torild Skard, Margunn Bjørnholt og Karin M. Bruzelius var sentrale i etableringen.[1] Første leder var Bjørnholt, etterfulgt av Gunhild Vehusheia og deretter Ragnhild Hennum. Stifterorganisasjonene ble beskrevet av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik som «selve grunnmuren i arbeidet for å sikre norske kvinner rettigheter».[4] Norges kvinnelobby har i dag ti medlemsorganisasjoner, herunder Norges eldste kvinneorganisasjon Norsk Kvinnesaksforening og Norges største kvinneorganisasjon Norske Kvinners Sanitetsforening.[1]

NKL arbeider for å avskaffe alle former for diskriminering av alle jenter og kvinner og for å ivareta alle jenters og kvinners menneskerettigheter.[1] Organisasjonen arbeider på grunnlag av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing og andre grunnleggende dokumenter om kvinners friheter og menneskerettigheter.[1][5] NKL har fokus på å være «en pådriver overfor og samarbeidspartner for sentrale myndigheter, å bidra til representasjon av den norske kvinnebevegelsen i internasjonale fora, å følge opp kvinnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser og å bygge bro mellom kvinnebevegelsen og faglig ekspertise».[1] NKL har blant annet som oppgave å «[overvåke] implementeringen av kvinnekonvensjonen i Norge og [...] fremme konvensjonens synlighet og relevans i samfunnet».[1] Den politiske plattformen tar utgangspunkt ikke minst i den likestillingspolitikken, menneskerettstenkningen og rettslige orienteringen som bl.a. Norsk Kvinnesaksforening står for, som et samlende grunnlag. Dette er nedfelt i vedtektene gjennom henvisningen til FNs kvinnekonvensjon som sentralt grunnlagsdokument, som også er en henvisning til den konvensjonstolkningen CEDAW-komiteen står for idag. NKL har som oppgave å ivareta interessene til alle som identifiserer seg som jenter og kvinner og tar «utgangspunkt i CEDAW-komiteens forståelse av jenter og kvinner som sammensatte og flerdimensjonale kategorier, og i CEDAW-komiteens forståelse av diskriminering av jenter og kvinner i et interseksjonelt perspektiv». Organisasjonen skriver at den er mot rasisme, homofobi, transfobi og funksjonsdiskriminering.[1]

Medlemskap er åpent for organisasjoner som godtar NKLs politiske plattform og bekjemper diskriminering av alle jenter og kvinner. NKL stiller ikke spesielle krav til medlemsorganisasjonenes kjønnssammensetning, kun om et formål om å arbeide for jenters og kvinners rettigheter. Flere av medlemsorganisasjonene har medlemmer av alle kjønn, og NKL er selv åpen for alle kjønn.[6]

Norges kvinnelobby har særlig fokus på arbeidet overfor FN-systemet og har utarbeidet skyggerapporter om Norges implementering av FNs kvinnekonvensjon til FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW-komiteen) hvert fjerde år; arbeidet med 2017-rapporten ble ledet av høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius.[7]

Norges kvinnelobby deltar i den norske offisielle delegasjonen til møtene i FNs kvinnekommisjon og er representert i Likestillings- og diskrimineringsombudets fagråd. Norges kvinnelobby var arrangør av fakkeltoget til ære for fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege i Oslo i 2018, sammen med Norges Fredsråd, Kirkens Nødhjelp, Plan International, JOIN good forces og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, etter at de fikk fredsprisen for sin innsats mot seksuell vold i krig og væpnet konflikt.[1]

Styret består av både representanter for kvinneorganisasjonene og uavhengige eksperter, f.eks. fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet Rachel Eapen Paul. Paul ble i 2018 valgt av medlemsstatene i Europarådet til medlem av Ekspertgruppen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO) som overvåker Istanbul-konvensjonen, etter å ha blitt foreslått av Norges kvinnelobby og nominert av den norske regjeringen.[8]

Norges kvinnelobby har oppnevnt et ekspertutvalg som gir råd om politikk på felt som berører jenters og kvinners situasjon og som kan fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter. Blant medlemmene i utvalget er professor i sosiologi Cathrine Holst, høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius, professor i kjønnsforskning Beatrice Halsaa, professor i offentlig rett Anne Hellum, professor i historie Eirinn Larsen, professor i statsvitenskap Hege Skjeie, forsker Mari Teigen, forsker Helga Eggebø og Nita Kapoor.[9]

LedereRediger

MedlemsorganisasjonerRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m «Norges kvinnelobby – en paraplyorganisasjon for den norske kvinnebevegelsen». Arkivert fra originalen 27. september 2022. Besøkt 27. september 2022. 
  2. ^ Çağatay, Selin; Liinason, Mia; Sasunkevich, Olga (2021). «Transforming Conditions of Feminist and LGBTI+ Activism». Feminist and LGBTI+ Activism across Russia, Scandinavia and Turkey. Palgrave Macmillan. s. 83–142. ISBN 978-3-030-84451-6. «In contemporary Scandinavian countries, civil society is structured around one main, national, umbrella organization for women’s, respectively, LGBTI+ people’s rights (...) These organizations are: Sveriges kvinnolobby (Swedish Women’s Lobby), Norges kvinnelobby (Norwegian Women’s Lobby), RFSL in Sweden, LGBT Denmark, FRI in Norway, and Kvinderådet i Danmark (Danish Women’s Council).» 
  3. ^ NOU 2011:18 «Struktur for likestilling» og NOU 2012:15 «Politikk for likestilling»
  4. ^ «Gratulerer, Norges kvinnelobby!». Likestillings- og diskrimineringsombudet. Arkivert fra originalen 29. januar 2014. Besøkt 29. januar 2014. 
  5. ^ «Norsk kvinnebevegelse slår seg sammen i ny lobby». Kureren. 29. januar 2014. Arkivert fra originalen 13. mars 2022. 
  6. ^ «Medlemskap». Arkivert fra originalen 5. september 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  7. ^ «Skyggerapporter om status for kvinnekonvensjonen (CEDAW) i Norge». Arkivert fra originalen 5. september 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  8. ^ Five additional members joining GREVIO (Europarådet, 24. mai 2018)
  9. ^ «Ekspertutvalget». Arkivert fra originalen 5. september 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  10. ^ «Ragnhild Hennum ny leder i Norges kvinnelobby». Arkivert fra originalen 5. september 2022. Besøkt 5. september 2022. 

Eksterne lenkerRediger