Åpne hovedmenyen

Norges Venstrekvinnelag (NVK) er en sideorganisasjon av det politiske partiet Venstre. Organisasjonen arbeider for å løfte kvinnelige politikere i Venstre, å være en likestillingspolitisk tenketank for Venstre og fremme liberal feminisme i samfunnet.

Norges Venstrekvinnelag arbeider for en verden der kvinner og menn har samme friheter, rettigheter, plikter og muligheter innen alle vesentlige områder i livet. Alle som identifiserer seg som kvinner eller tredje kjønnskategori som støtter Venstrekvinnelagets formål, og som ikke er medlem i et annet politisk partis kvinneorganisasjon, kan bli medlemmer. Menn kan være støttemedlemmer. Venstrekvinnelaget er representert i Venstres landsstyre.

Innhold

HistorieRediger

Venstre har historisk vært et av de viktigste partiene når det gjelder likestilling og rettferdighet mellom kjønn, ved å innføre allmenn offentlig grunnskole, gi kvinner adgang til høyere utdanning, arbeidervernlovgivning, sosiale ytelser, juryordningen, hemmelige valg. Venstre var også det første partiet som fremmet forslag om allmenn stemmerett for menn og for kvinner, i 1886 [1].Venstre spilte en avgjørende rolle i utviklingen av velferdsstaten, da grunnlaget for sykepenger, pensjoner og uføretrygd ble gjort bla lagt av Venstreregjeringer.[2] Åttetimersdagen var også et Venstre-prosjekt[3].

Venstrekvinnelaget ble stiftet i 1. januar 1930[4], men Venstre har en sterk kvinnehistorie som strekker seg helt tilbake til 1884 da partiet ble stiftet. Tidlig i partiorganisasjonens historie sto Venstre-kvinner som Betzy Kjeldsberg [5], Fredrikke Marie Qvam [6] Gina Sverdrup Krog [7] og Eva Kolstad [8] sentralt i kampen for kvinners rettigheter.

Tidligere ledere

2017 – 2019 Naomi Røkkum

2016 – 2017 Amanda Schei

2011 – 2016 Åsta Årøen

2005 – 2011 Torhild Skogsholm

2000 – 2005 Marianne Sigurdson Lyngvi

1998 – 2000 Rita Sletner

1995 – 1998 Helene Falch Fladmark

1992 – 1993 Trine Radmann

1990 – 1992 Trine Skei Grande

StyretRediger

Astrid Hårstad er leder av Norges Venstrekvinnelag.

StyremedlemmerRediger

  • Øydis Lebiko, Oslo (1. nestleder)
  • Oda Scheel, Viken (2. nestleder)
  • May-Brith Døssland, Oslo
  • Annamaria Gutierrez, Rogaland
  • Johanne Sundmann, Finnmark
  • EliSiv Skjei, Trøndelag
  • Nertila Stringa, Agder

VaraerRediger

  1. Maria Klose, Oslo
  2. Ingvild Taura Vevatne, Viken
  3. Charlotte Hauge, Møre og Romsdal

ReferanserRediger

  1. ^ Lønnå, Elisabeth (16. mars 2017). «stemmerett for kvinner i Norge». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  2. ^ Under Venstre-statminister Gunnar Knutsen ble det i 1909 innført offentlig sykeforsikring. Fuglum, Per (28. september 2014). «Gunnar Knudsen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  3. ^ «Hvem bygget landet? - Minerva». Minerva. 31. januar 2014. Besøkt 19. april 2018. «Venstremann og høyesterettsjustitiarius Paal Berg skulle bli en av arkitektene bak den rettslige regulering av forholdet mellom arbeid og kapital... Statsminister Johan Ludwig Mowinckel fra Venstre tok så initiativ til Hovedavtalen, som ble undertegnet i 1935» 
  4. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  5. ^ Kjeldsberg satt i to perioder i Drammens bystyre for Venstre. I årene 1926–1938 satt hun som første kvinnelige medlem av Venstres sentralstyre. «Betzy Kjelsberg». Store norske leksikon (norsk). 26. juni 2017. Besøkt 19. april 2018. 
  6. ^ Qvam var levende opptatt av Venstres stilling og kampen for nasjonal selvstendighet før 1905. Haagensen, Trine Krigsvoll (21. mars 2018). «Fredrikke Qvam». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  7. ^ Gina Krog ble tidlig medlem av partiet Venstre, og ble valgt som varamedlem til landsstyret i 1909. Haagensen, Trine Krigsvoll (24. august 2017). «Gina Krog». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  8. ^ Kolstad var partiformann i Venstre i 1974–1976; den første kvinnelige leder for et av de tradisjonelle partiene. «Eva Lundegaard Kolstad». Store norske leksikon (norsk). 31. oktober 2017. Besøkt 19. april 2018. 

Eksterne lenkerRediger