Møllergata (Oslo)

gate i Oslo
Se pekerside for andre forekomster av Møllergata.

Møllergata (5-53, 4-58[1]) er ei gate i Oslo som går fra Stortorvet til Rosteds gate/Hausmanns gate, hvor den fortsetter som Maridalsveien.

Møllergata
Møllergata 19 Oslo 18jun2005.jpg
Møllergata 19 idag
Basisdata
NavnMøllergata (458)
StrøkOslo sentrum, Youngstorget, Hammersborg, Hausmannsområdet, Fredensborg
BydelSt. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeStortorvet, Grensen, Skråninga, Eva Kolstads gate, Youngs gate, Hospitalsgata, Hammersborg torg, Bernt Ankers gate, Osterhaus' gate, Rosteds gate, Hausmanns gate, Maridalsveien, Hammersborggata


Møllergata
59°54′56″N 10°44′55″Ø

Møllergata het opprinnelig Mølleveien, og var den gang veien som gikk mellom Stortorvet og Kongens mølle ved Nedre Foss, i strøket som senere fikk navnet Grünerløkka. Mellom Hospitalsgata og Hammersborg torg passerer Hammersborggata under Møllergata.

Møllergata ble også kalt «Møbelgata» til litt utpå 1900-tallet på grunn av alle møbelforretningene som lå der, med A-møbler i nummer 16 som den mest kjente.

Bygninger og institusjonerRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1 Fra 1847 danselokalet Løven, som fra 1852 ble Den norske dramatiske Skoles Theater, senere kalt Kristiania norske Theater. Også Christiania Folketheater holdt til her en kort periode. Bystyret holdt sine møter i gården 1886–1900. Bygningen ble revet i 1965. Norges KFUK-KFUM eier nå KFUM-bygget på tomten med adresse Grubbegata 4.
8 Oppført 1876 (ark. A. H. Lenschow)
9   «Kammerherre Gjerdrums gård», hvor Magistraten i Christiania, byens øverste forvaltning, holdt til fra 1870 til 1905
11 200 år gammel toetasjes bindingsverksgård, som brant 1964. Møbelfirmaet Krosby bygde nytt men flyttet i 2019. Gården overtatt av Statsbygg og revet i forbindelse med byggingen av det nye Regjeringskvartalet. Skal gi rom for passasje mellom Møllergata og Grubbegata.
15   Baren og restauranten Justisen fra 1986. Navnet kommer av justisdepartementet som lå i nabobygger. Bondehandelsgård antakelig fra 1820-årene, bindingsverk og svalganger mot gårdsrom
16   Venstres Hus, populært kalt «Keiva», arkitekt Knut Knutsen (1954). Norsk Kvinnesaksforening og Likestillingsombudet har på ulike tidspunkt holdt til på adressen. Kristiania Kooperative Selskab (Oslo Samvirkelag) åpnet sin første butikk her i 1894. Under krigen brukt som arkiv for det nazistiske Borgervaktkontoret. 27. desember 1944 ble bygningen sprengt av Milorg D-13, Aks.13.000. Bygget ble reparert.
19   Møllergata 19 huset hovedpolitistasjonen fra 1866–1978. Bygningen er siden del av Regjeringskvartalet. Vidkun Quisling overga seg til norske myndigheter på trappa til #19, 9. mai 1945.
24 9-11 etasjes forretningsgård fra 1938, ark. Knut Knutsen. Kommunistiske NKP, NKU, og avisene Arbeideren og Klassekampen hadde kontor her. Trykkeriet Samtrykk ble Wehrmachtdruckerei der Gruppe XXI 15, fra november 1940. Homseklubben Enka (Den sorte Enke) fra 1989. Statens helsetilsyn fra 2017.
30   St. Edmund's Church, en anglikansk kirke, oppført 1883–84
39   Dagsavisen fra 1997–2009.
39 Møllergata politistasjon fra 1978–81. Bygget har siden adresse Hammersborg torg 3.
46 Tidligere Møllergadens Skole, fra 1826 til 1861
49   Møllergata skole, etablert som Nordre skole i 1861, Oslo Skolemuseum i den gamle rektorboligen fra 2000
50-52 Fredensborg sameie 1, oppført 2004–06.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 

LitteraturRediger