Trier (fransk Trèves) er sannsynligvis Tysklands eldste by. Den ligger i delstaten Rheinland-Pfalz like ved grensen til Luxembourg og i nærheten av vinregionen Mosel-Saar-Ruwer. Byen ligger midt i Moseldalen om lag 100 km fra utløpet i Rhinen, og har fjellkjeden Hunsrück i sør og Eiffel i nord. Trier har rundt 105 000 innbyggere og er sete for Universität Trier, grunnlagt 1483, regionalforvaltning, foruten et romersk-katolsk bispedømme, Trier bispedømme.

Trier

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatRheinland-Pfalz’ flagg Rheinland-Pfalz
StatusKreisfri by
Ligger vedMosel
Grunnlagt16 f.Kr. (Julian)
Postnummer54290
Retningsnummer651
Areal117,07 kvadratkilometer[1]
Befolkning112 737[2] (2023)
Bef.tetthet962,99 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.141 meter
Nettsidewww.trier.de/
Kart
Trier
49°45′20″N 6°38′22″Ø

Den romerske Trier, med blant annet Porta Nigra, Römerbrücke og Domkirken St. Peter, ble i 1986 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Historie

rediger
 
Gamlebyen

Ifølge sagnet skal Trebeta, sønn av assyrerkongen Ninus, og som ble fordrevet til Europa av sin stemor, ha grunnlagt Trier 1 300 år før Roma oppstod. Etter sikrere kilder er Trier imidlertid av keltisk (treverisk) opprinnelse, men det er funnet båndkeramiske funn av bosettinger fra midten av 3.årtusen f.Kr.

I nærheten av en romersk militærleir skal Romerne ha grunnlagt byen Augusta Treverorum i år 16 f. Kr., etter at romerne under Julius Cæsar hadde beseiret de keltiske treveri mellom år 58 f. Kr. og år 50 f. Kr. Da de romerske provinsene i dagens Tyskland ble reorganisert i år 16 f. Kr., bestemte keiser Augustus at den nye byen Augusta Treverorum skulle bli regionshovedstad. Under Romerriket ble byen den største nord for Alpene.

Fra 259 til 274 var Trier et tidlig bispesete, og hovedstad for det galliske riket til "motkeiseren" Tetricus I, byen gikk da under navnet Treveris. I 275 ble byen ødelagt av de germanske alamannerne. Senere, mellom 383 og 388, var den hovedstad for Magnus Maximus, som regjerte størstedelen av det vestlige riket. Ved vestromernes abdikasjon fra byen i 392 hadde den 80-100.000 innbyggere. Trier ble inntatt av vandalene i 407 og av hunnerne (Attila) i 451. Fra år 457 ble byen endelig frankisk, og forble en viktig by gjennom middelalderen.

Fra 1212 var Trier såkalt keiserlig Fristad, men ble erkebispesete fra 1349. Byen opplevde sterk blomstring og fikk universitet fra 1473. Under tredveårskrigen ble Trier erobret av spanjolene 1634, og av franskmennene 1645. Byen var fransk fra 1794 til 6. januar 1814. Først på 1800-tallet vokste byen utover den middelalderske bymuren, som sentrum for viktig mølle- og slakterivirksomhet. 1918-1930 var byen igjen på franske hender.

Severdigheter

rediger
 
Porta Nigra

Byen er velkjent for sine godt bevarte romerske bygninger, bl.a. Porta Nigra, den best bevarte romerske byport nord for Alpene, et komplett amfiteater, ruinene av en rekke romerske bad, og den store basilikaen med rester fra år 326, som idag benyttes som protestantisk kirke.

Rheinische Landesmuseum i Trier er byens største museum, og her er utstilt en rekke funn fra romertiden.

Roscheider museum er et friluftsmuseum som formidler kulturhistorie i SaarLorLux regionen, grenseområdet der Tyskland, Luxemburg og Frankrike møtes.

Utsikt over Trier

Se også

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger