Wikipedia

Larne

Larne (fra irsk: Latharna)[1] er en by i grevskapet Antrim i Nord-Irland. Byen har i henhold til folketellingen i 2011 en befolkning på 18 705 innbyggere.[2] Byen ligger like nord for Belfast og er en mye brukt fergehavn. Havnen i Larne har vært i bruk i mer enn 1000 år, og er i moderne tid mest brukt av fraktskip, og er en viktig roll-on roll-off havn for passasjerer og gods.[3] Tidligere var det vanligst å ta ferge til Stranraer i Skottland. Nå går det også ferge til Fleetwood i England. Den har en egen politistyrke, Larne Harbour Police. Den irske formen av navnet, Latharna, betyr «Lathars land» og viser til en irsk høvding som skal ha levd i området.[4][5]

Larne
Latharna (ga)
Flyfoto over Lerne og dens havn
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landNord-Irlands flagg Nord-Irland
GrevskapAntrim
DistriktMid and East Antrim
StatusBy (town)
PostnummerBT40
Retningsnummer028
Befolkning18 228 (2001)
Nettsidewww.larne.gov.uk
Posisjonskart
Larne ligger i Nord-Irland
Larne
Larne
Larne (Nord-Irland)
Kart
Larne
54°51′06″N 5°48′48″V
Larne på Commons

Demografi rediger

I henhold til folketellingen den 27. mars 2011 bodde det 18 755 mennesker i Larne, som utgjorde 1,04 % av totalen i Nord-Irland.[6] Av disse var rundt 18 % under 16 år og faktisk også 18 % over 65 år. Av den bosfaste befolkningen var nær 52 % kvinner og og nær 48 % menn.[6]

Rundt 67 % tilhørte eller var blitt oppfostret som protestanter (eller annen ikke-katolsk kristendom), mens nær 26 % tilhørte eller var blitt oppfostret som katolikker. Rundt 71 % indikerte at de hadde en britisk nasjonalitet, 30 % hadde en nord-irsk nasjonal identitet, og 8,75 % hadde en nasjonal irsk identitet (svarene kunne indikere mer enn én nasjonal identitet). 17,2 % hadde en del kunnskap i ulster-skotsk, og 4,02 % hadde en del kunnskap i irsk-gælisk.[6]

41 år var den gjennomsnittelige midtre alderen i befolkningen.[6]

Historie rediger

Den eldste tiden rediger

 
Ruinene av Olderfleet Castle på slutten av 1800-tallet
 
Larne ca. 1888
 
Utsyn mot Chaine Memorial Tower og nordover langs Antrim-kysten mot Glens of Antrim
 
Musikktribune på Larne Main Street. Fjernet i 2016 under oppgradering av fortauene i sentrum.
 
Labyrint i form av Nord-Irland i Carnfunnock Country Park

Kystområdet rundt Larne har vært bebodd i årtusener, og antas å ha vært et av de eldste bebodde områdene på øya Irland, med disse eldste menneskelige befolkningene er antatt å ha ankommet fra dagens Skottland via North Channel. I Knockdhu, nord for Larne, var det en bygdeborg ute på en odde og bosetning fra bronsealderen. De eldste kystbeboerne antas å ha hatt en sofistikert kultur som involverte handel mellom kysten av North Channel og mellom andre bosetninger langs den skotske kysten. Kysten til Skottland er faktisk godt synlig herfra. Arkeologiske utgravninger i området har funnet flintverk og andre gjenstander som har blitt dateres fra 6000 f.Kr. og utover. Begrepet «Larniansk» har blitt benyttet av arkeologer for å beskrive slike flintverk og lignende gjenstander fra mesolittisk tid (og en gang for å beskrive mesolittisk kultur i Irland som helhet) fra den tiden da menneskene her levde som nomadiske jegere og samlere.[7][8]

Larne har sitt navnet fra Latharna, et irsk-gælisk territorium eller túath som var en del av det mindre riket Dál nAraidi under Ulaid.[9] Navnet stavet som Latharne ble brukt på et tidspunkt i referanse til den anglo-normanniske en undergruppe, tilsvarende et herred, av byen Carrickfergus.[9] Latharna i seg selv betyr «Lathars land» eller «Lathars etterkommere». I henhold til legenden var Lathar en sønn av den førkristne kongen Úgaine Mór, beskrvet som en irsk overkonge.[10]

Bosetningen fant feste der elven Inver renner ut i innsjøen Larne Lough. Dette området ble kjent på irsk som Inbhear an Latharna («elvemunningen til Latharna»)[11] og ble senere anglikisert som Inver Larne eller ganske enkelt Inver. Latharna ble bare brukt utelukkende på byen de siste århundrene. Den romerske keiseren Septimius Severus skal ha beskrevet hvordan, en romersk galei i 204 e.Kr. på vei til Skottland svingte ut av kurs til et sted kalt Portus Saxa, som er forsøksvis identifisert med Larne Lough, uten at man kan være sikker. De antikkens grekerne kjente også til kysten av Antrim, om ikke annet av omtale, og geografen Klaudios Ptolemaios på 100-tallet e.Kr. refererte til sted kalt Islandmagee på et av sine kart.[12]

Middelalderen rediger

Det er funnet spor etter norrøne nordboere som kom til området som vikinger på 900-tallet. Det ble avdekket norrøne gravsteder og gjenstander i området som er datert til denne tiden. I 1840 ble et mannlig skjelett funnet ved kysten av Larne. Graven var en enkel grop i sanden omtrent 1,5 meter over høyvannsmerket. Mannen var en kriger, gravlagt med et tveegget sverd lagt over brystet med håndtaket mot høyre hår. Han hadde også fått med seg en nål av bronse og en kam skåret ut av bein.[13] Snorre Sturlasson omtaler et sted kalt Ulvreksfjorden (Larne Lough) i Olav den helliges saga hvor Einar Sigurdsson Vrangmunn kom i kamp med irskekongen Konofogors langt større hær, og slapp så vidt unna til Orknøyene med bare ett skip.[14][15] Andre navn er Wulfrichford, Wolderfirth, Wolverflete og det bevarte navnet Olderfleet. Endelsen -fleet kommer fra norrøne fljot, i betydningen «innløp»[16] eller kanskje heller «elv».[17] Older- kan være forvansket fra norrøne oldu, i betydningen «bølge».[16][18]

På 1200-tallet bygde den skotske familien Bissett festningen Olderfleet Castle ved Curran Point ved havnen i Larne. I 1315 gjorde bror av Robert Bruce, konge av Skottland, Edward Bruce, landgang ved Larne med sin 6000 sterke hær på vei for å erobre Irland. Olderfleet Castle, et tårnhus i fire etasjer, var av strategisk betydning. Edward var invitert av en del irske stormenn som ønsket en sterk hærfører i kampen mot engelskemennene. Edward Bruce og hans bror så på Irland som en mulig annen front i den pågående krigen mot normanniske England.[19][20]

Bosetningen av Ulster rediger

 
Rådhuset Larne Town Hall
 
Larne havn
 
Blackcavetunnellen eller «Den svarte hvelving» ved begynnelsen av den naturskjønne Antrims kystvei i den nordlige kanten av Larne.

I 1569 utnevnte dronning Elizabeth I av England, og av Irland, den miltære kommandanten Moyses Hill til guvernør for Olderfleet Castle. Festningen var viktig for enhver erobring av Ulster. Etter 1600-tallets union mellom Skottland, England og Irland, tre land under en moark, under VI & I, kom mange flere nybyggere til Ulster via Larne under bosetningen av Ulster. Området rundt selve grevskapet Antrim var imidlertid ikke en del av den offisielle bosetningen fra 1600-tallet; i stedet ankom mange skotske nybyggere til området gjennom privat bosetting på 1600-tallet (slik de også hadde gjort i århundrne før).

Utvandring og opprør rediger

I løpet av 1700-tallet emigrerte mange skotter-irere til Nord-Amerika fra havnen i Larne. Et monument i Curran Park til minne om Friends Goodwill, det første emigrantskipet som seilte fra Larne i mai 1717, på vei til Boston i Massachusetts i regionen New England i det moderne USA. Bostons langvarige skotsk-irske røtter kan spores tilbake til Larne.

Byen er dokumentert som den første i grevskapet Antrim som ble tatt av opprørsforeningen United Irishmen under det skjebnesvangre opprøret i 1798. De protestantiske opprørerne fra dette området (nesten utelukkende presbyterianske) fylte Larne og engasjerte regjeringsstyrkene rundt klokken 02.00 om morgenen 7 juni. Dette overraskende angrepet drev garnisonen til å flykte fra byen, på hvilket tidspunkt opprørsstyrken marsjerte for å slutte seg til Henry Joy McCracken og kjempe i slaget ved Antrim.[21]

I 1914 forberedte lojalister seg imot loven om selvstyre (Home Rule Act 1914) på væpnet motstand. I en episode kjent som våpensmuglingen i Larne ble tyske, østerrikske og italienske våpen med ammunisjon fraktet inn i havnene i Larne og Bangor i nattens mulm og mørke og spredt over hele Ulster.[22] Denne begivenheten markerte et stort skritt i å sementere retten til unionistene i Ulster om å forbli i Storbritannia, og dette beførte til slutt til opprettelsen av Nord-Irland.

Konflikten i Nord-Irland rediger

Larne I løpet av tiden som er karakterisert som «The Troubles», konflikten i Nord-Irland, hadde Larne en betydelig paramilitær tilstedeværelse i byen, mest gjennom tilstedeværelsen av Ulster Volunteer Force (UVF) og Ulster Defence Association (UDA). Byen led en rekke bombeangrep fra den provisoriske irske republikanske hæren (IRA) under denne tiden, særlig ved en stor bilbombe ved King's Arms-hotellet i 1980 som forårsaket skade på de viktigste shoppingområdene, som IRA tok på seg ansvaret for.[23] Denne hendelsen ble tatt opp i parlamentet på den tiden.[23]

Hendelser som involverte dødsfall

  • 16. september 1972: Sinclair Johnston, et UVF-medlem, ble skutt av Royal Ulster Constabulary under gateforstyrrelser i byen da sistnevnte beskyttet katolikker som bodde i St Johns Place.[24]
  • 20. november 1974: Kevin Regan døde av skadene han fikk i et UVF-angrep fem dager før på Maguires bar på Lower Cross Street. Larne UDA ga IRA skylden for angrepet.[25]
  • 6. februar 1975: Colette Brown, en katolikk, ble funnet ved siden av Killyglen Road etter å ha blitt skutt av lojalister.[26] To menn, den ene et UVF-medlem, den andre en underkorporal i UDR (Ulster Defence Regiment) ble senere dømt for drapet hennes.[27]
  • 8. september 1975: Michael O'Toole, en katolikk, døde av skadene han ble påført i en lojalistisk booby trap-bombe festet til bilen hans to dager tidligere.[28]
  • 24. august 1980: Rodney McCormick, en katolikk, ble skutt og drept av Ulster Defence Association (UDA) i Antiville-området i byen. Royal Ulster Constabulary dømte de involverte våpenmennene.[29]
  • 11. juli 2000: Andrew Cairns, et UVF-medlem, ble drept av medlemmer av UDA[30] ved en ellevte natts bålfeiring (dagen før «Orangemen's Day» 12 juli) i en mistenkt lojalistfeide på Boyne Square. Han kan også ha blitt myrdet på grunn av hans påståtte involvering i et tidligere overgrep.[31] George Montgomery ved Royal Ulster Constabulary fant ikke noe motiv for drapet. Ulster-lojalisten David Ervine (PUP) uttalte at det ikke var noen lojalistfeide.[32]

Industri og handel rediger

 
Ballylumford kraftverk

Ballylumford kraftverk er Nord-Irlands hovedkraftstasjon. Andre energioperatører i Larne er blant ennet B9 Energy (et utviklingsselskap for fornybar energi).[33]

Larne er også hjemsted for hovedkvarteret til selskapet Caterpillar (NI) Limited (en del av Caterpillar-gruppen som produserer diesel- og gassgeneratorer),[34] InspecVision (industrielt inspeksjonsutstyr),[35] TerumoBCT (en japansk produsent av intravenøse dryppløsninger) og blodprodukter),[36] og forretningsparken LEDCOM (Larne Enterprise Development Company).[37]

En rekke butikker kan bli funnet langs hovedgaten Larne Main Street, Dunluce Street, Laharna Retail Park og store supermarkeder utenfor Harbour Highway nær havnen. Et marked holdes også hver onsdag på Larne Market Yard.[38]

Vennskapsbyer rediger

Lerne har følgende vennskapsbyer:

Clover har oppkalt en av sine skoler, Larne Elementary School, etter Lerne.[40]

Referanser rediger

  1. ^ «Latharna / Larne», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Larne», City Population
  3. ^ «About Us – History», Port of Larne. Arkivert fra originalen den 10. mars 2019
  4. ^ «Postal Towns/Bailte Poist» (PDF). Northern Ireland Place-Name Project. Queen's University Belfast.
  5. ^ Room, Adrian (2006): Placenames of the World. McFarland, s. 213
  6. ^ a b c d «Census 2011 Population Statistics for Larne Settlement», Northern Ireland Statistics and Research Agency (NISRA)
  7. ^ «Local History and Heritage», Larne Borough council. Arkivert fra originalen den 8. april 2015
  8. ^ «Larnian industry – ancient culture»
  9. ^ a b MacCotter, Paul (31. oktober 2014): Medieval Ireland. Territorial, Political and Economic Divisions. The Heritage Council. ISBN 9781846825576.
  10. ^ Larne, County Antrim, PlacenamesNI. Arkivert fra originalen den 17. juni 2023
  11. ^ Joyce, Patrick Weston (1870): Irish Local Names Explained. Via Library Ireland.
  12. ^ Port of Larne History
  13. ^ «The male burial at Larne», Viking Ship Museum. Arkivert fra originalen den 16. juli 2012.
  14. ^ Snorres kongesagaer, 6. utg. 2003, Gyldendal, s. 281 (I)
  15. ^ Tøsse, Mikal Melhus (Vår 2022): Samer, tyskere og keltere i de norsk-islandske kongesagaene: Kulturmøter som utgangspunkt for kulturelle særegenheter (PDF), Historie mastergradsoppgave, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
  16. ^ a b Gathorne-Hardy, Geoffrey Malcolm (1921): The Norse Discoverers of America. Clarendon Press
  17. ^ «fljót», Wiktionary
  18. ^ «Öldu-gangr», Cleasby & Vigfusson Dictionary; «alda», Wiktionary
  19. ^ «Edward the Bruce», Causeway Coastal Route
  20. ^ «On This Day: Edward Bruce, the last High King of Ireland, dies in 1318», IrishCentral 14. oktober 2022
  21. ^ Hope, J., & Newsinger, J. (2001): United Irishman : the autobiography of James Hope. London: Merlin; s. 33-34
  22. ^ Stewart, A.T.Q. (1967): The Ulster Crisis, London, Faber and Faber Ltd., ISBN 571 08066 9
  23. ^ a b «Terrorist Incident (Larne) (Hansard, 6 May 1980)», UK Parliament
  24. ^ McKittrick (2001), s. 264-265
  25. ^ McKittrick (2001), s. 495-496
  26. ^ McKittrick (2001), s. 514-515
  27. ^ McKittrick (2001), s. 366
  28. ^ McKittrick (2001), s. 575-576
  29. ^ McKittrick (2001), s. 836
  30. ^ UVF man shot as loyalists fall out, The Guardian. 13. juli 2000.
  31. ^ McKittrick (2001), s. 1478-1479
  32. ^ «Fresh appeal after bonfire murder», BBC Northern Ireland 13. juli 2000
  33. ^ B9 Energy
  34. ^ Compnay, FGW
  35. ^ InspecVision
  36. ^ Terumo BCT
  37. ^ LEDCOM -Expert business advice and resources in Larne and Co. Antrim
  38. ^ «Larne Market», Larne Borough Council. Arkivert fra originalen den 1. april 2014.
  39. ^ «Sister City Larne», Clover SC
  40. ^ Larne Elementary School

Litteratur rediger

  • McKillop, Felix (2000): History of Larne and East Antrim, Ulster Journals, ISBN 978-0950409214
  • McKittrick, David et al. (2004): Lost Lives: The Stories of the Men, Women and Children who Died as a Result of the Northern Ireland Troubles, Mainstream Publishing, 2. utg., ISBN 978-1840185041
  • Hanna, John (2005): Old Larne, Stenlake Publishing, ISBN 978-1840333541

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Larne&oldid=23636043»